Abstract:

Wikipedia is a leading information resource on the Internet. In this paper I explain how Wikipedia may be adapted to and integrated with teaching. I argue that there are three possible uses and benefits that students may gain from working with Wikipedia. For one, students may learn to address reliable information sources; secondly, students are able to engage themselves in authentic personal writing; and thirdly, students may participate in the collaborative and interactive publishing process on Wikipedia.

Keywords:Wikipedia · Knowledge tool · Personal and collaborative publishing

Innledning

Wikipedia har utviklet seg til å bli ett av de mest brukte verktøy for informasjonsinnsamling, også blant studenter og skoleelever. Wikipedias åpne struktur, som tilsier at hvem som helst kan redigere en hvilken som helst artikkel, blir imidlertid ofte møtt med skepsis og mistro av undervisningsinstanser. Mange høyskoler, universiteter og skoler advarer sterkt mot å bruke Wikipedia som referansekilde på for eksempel hjemmeeksamen (Norgesuniversitetet 2007). Wikipedia har imidlertid vokst til et ustoppelig tog som raser av sted og som det synes håpløst å kjempe imot. Istedenfor bør man kunne snu Wikipedias popularitet hos studentene til en fordel for det pedagogiske opplegget. Nedenfor vil jeg presentere noen argumenter for hvorfor Wikipedia bør brukes mer aktivt i undervisningssammenhenger og hva slags utbytte studenter kan få gjennom en slik strategi. Det er i hovedsak tre funksjoner Wikipedia kan spille i et pedagogisk øyemed: som informasjonsressurs innenfor et kildekritisk perspektiv, som et sted hvor studenter kan produsere og publisere kunnskap (personlig publiseringsperspektiv) og som en interaktiv samarbeidsform (samhandlingsperspektiv).

Wikipedia i et kildekritisk perspektiv

Et sentralt læringsmål for mange studier er at studentene skal oppdras og oppfordres til kritisk tenkning og refleksjon. Dette er en stor utfordring for studenter, ikke minst i forhold til informasjon som de finner på internett. På Wikipedia er det vanskelig å holde noen ansvarlig for det som står i artiklene, og forfatterne kan være en blanding av eksperter, interesserte amatører og useriøse «troll». De fleste med et minimum av kjennskap til Wikipedia vet at svært lite av det faglige innholdet kontrolleres systematisk av noen på nettstedet. Arbeidet med å kryssjekke for at innholdet i artiklene er mest mulig korrekt, er derfor overlatt til leserne. Dette er for øvrig en av kjepphestene til miljøet på Wikipedia: Kildekritikk og kryssjekking av kilder bør ikke bare gjelde på Wikipedia, men også for andre informasjonsbærere som for eksempel aviser. En tommelfingerregel tilsier at hvis du tror du kan stole på Aftenposten, kan du også stole på Wikipedia. Forskjellen ligger i at Aftenposten har en forhåndskontroll og en redaksjonell publiseringsform, mens Wikipedia bedriver etterhåndskontroll basert på samarbeidsformer. Kildekritikkens utfordringer er alle steder, men den er spesielt synlig på Wikipedia (Finstad 2007). Studenter som er fortrolig med Wikipedia er klar over dette premisset når de bruker nettstedet, og leser i stor grad artikler på Wikipedia med en annen innstilling enn når de leser annen kunnskapsinformasjon. At studenter er observante på Wikipedias troverdighet, er en styrke som bør overføres til andre informasjonskilder, deriblant andre nettsteder, leksikon og til og med pensumlitteratur. For noen synes det underlig å anbefale et verktøy som kan være mangelfullt og upresist. For andre er dette hele nøkkelen til å skape et aktivt læringsmiljø (Carvin 2005). På Wikipedia vil noen artikler ha bedre referanser enn andre. Noen vil ha en lang liste over kilder og andre nettsider og en detaljert diskusjonsside. Andre sider vil kanskje bare være en «stubb» uten referanser og uten en aktiv diskusjon. Det vil derfor bli opp til de lærende selv å bryte ned de ulike tekstene for å prøve å verifisere innholdet.

Sammenlignet med andre informasjonskilder, gjør Wikipedia til en viss grad leserne oppmerksomme på sine egne svakheter. Mange artikler er merket «kort og mangelfull» eller «denne artikkelens objektivitet er omstridt» eller «denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard». Slike merkelapper vil kunne hjelpe studentene til å utvikle sin kritiske sans og kvalitetssikre sin egen innhenting av informasjon.

For et pedagogisk formål er også Wikipedia noe langt mer spennende enn bare en online kunnskapsressurs. Wikipedia kan representere en type skrivetrening hvor studenter øver seg i å utvikle og gjenskape kunnskap. Læringsutbyttet og motivasjonen kan dessuten bli større hvis aktiviteten er autentisk (Shaffer og Resnick 1999), det vil si at læringsaktivitet er personlig meningsfull for den lærende, at den relateres til den «virkelige» verden utenfor skolen, at den gir den lærende en mulighet til å forholde seg til og tenke i en fagdisiplins modus og at vurderingsordningen reflekterer læringsprosessen (Shaffer og Resnick 1999: 195). På bakgrunn av dette kan Wikipedia brukes ut fra et personlig publiseringsperspektiv og et samhandlingsperspektiv.

Wikipedia i et personlig publiseringsperspektiv

Wikipedia bygger på prinsippet om at alle kan noe om noe. Forfatteren av boka Blogs, Wikipedia, Second Life and Beyond, Axel Burns, hevder at den miste bidragsmengde er viktig for at slike kollektive systemer som Wikipedia skal fungere. På Wikipedia er minstebidraget å rette en skrivefeil. Det ligger derfor en sterk oppfordring på nettstedet til at alle besøkende kan bidra med noe, det være seg språkvask, oversette artikler til og fra andre språk, sjekke kildebruk, rydde i avsnitt eller skrive på en artikkel.

Mange ønsker en læringsprosess der elevene i større grad produserer sitt eget innhold istedenfor å reprodusere andres stoff. Seth Godin, mannen bak en av verdens mest populære markedsføringsblogger, hevder at å finne informasjon er blitt mindre viktig sammenlignet med å forstå og syntetisere den (Andersen 2007). Elever og studenter skal i dag kunne orientere seg i en komplisert virkelighet med stor informasjonsoverflod og som endrer seg hurtig. Det er derfor ikke bare nødvendig at studentene utvikler sin evne til å kritisk granske informasjonen. Enda viktigere er det at de er i stand til å presentere det de henter inn selv. Å bidra på Wikipedia vil kunne øke studenters evne til å sette sammen informasjon, trekke ut essensen av dette og presentere den skriftlig i form av en leksikalsk artikkel. Selv innbitte motstandere av Wikipedia trekker fram nettstedets positive funksjon som et sted for skrivetrening (Finstad 2007, Øvrebø og Nærland 2008). Wikipedia kan i prinsippet brukes i alle fag, ettersom det aldri blir nok artikler på Wikipedia innenfor større eller mindre emner.

At det studentene skriver blir publisert på Wikipedia, vil sannsynligvis kunne virke som en stor inspirasjonskilde for studentene. Deres bidrag og innsats bli svært synlig og tilgjengelig for «hele verden». Det å vite at ens eget bidrag kan være interessant og nyttig for andre og samtidig bidra til å utvikle ett av verdens største nettsteder, innebærer sannsynligvis en type motivasjon som det finnes lite av andre steder.

På EDUCAUSE 2007 presenterte Martha Groom og Andreas Brockhaus fra universitetet Washington Bothell et eksperiment hvor hun hadde pålagt studenter å skrive artikler på Wikipedia istedenfor obligatoriske innleveringsoppgaver. Hennes utgangspunkt var begrensningene knyttet til tradisjonelle innleveringsoppgaver (kun én mottaker, tid- og stedavhengighet, minimal nytteverdi utenfor klasserommet og begrenset læringsutbytte) og hvordan hun skulle motivere studentene til å reflektere mer dyptgående om kunnskapsproduksjon. Responsen fra studentene hennes var i all hovedsak positiv: de fikk et bedre perspektiv på bruk av troverdige kilder og referanser, kritikk og debatt av artiklene økte studentenes engasjement og tidsbruk etter hvert som studentene fikk et eierforhold til «sine» artikler, og deres arbeider holdt generelt et høyere nivå sammenlignet med typiske innleveringsoppgaver (Groom og Brockhaus 2007). Gjennom å lære studentene å publisere sine tekster direkte på Wikipedia ble de delaktige i et betydelig stort og interessant kunnskapsprosjekt.

Wikipedia i et samhandlingsperspektiv

Et annet prinsipp på Wikipedia er knyttet til en type kollaborativ arbeidsprosess som de fleste studenter skal lære å forholde seg til på ett eller annet tidspunkt. Wikipedia blir ikke bare beskrevet som en encyklopedi, men også som et kunnskapssamfunn. Bidragsyterne er sjelden alene om å produsere artikler på Wikipedia, ettersom andre brukere kan gå inn på enhver artikkel og foreta endringer enten i innhold eller form. Professor Cathy N. Davidson har omtalt det som et «knowledge community, uniting anonymous readers all over the world who edit and correct grammar, style, interpretations, and facts. It is a community devoted to a common good – the life of the intellect. Isn’t that what we educators want to model for our students?» (Davidson 2007). På lik linje med andre interaktive nettjenester kan Wikipedia fungere som et sosialt verktøy for elever og studenter. Logikken i sosiale nettverkstjenester er todelt: man går fra informasjon til konversasjon («artikkelside» og «diskusjonsside» på Wikipedia) og fra å lese informasjon til å lese og produsere informasjon («artikkelside» og «redigerside» på Wikipedia). De interaktive prosessene kan derfor ta plass både i et dokument og i en «tråd» (Konieczny 2007). Disse prosessene svarer til det Burns (2008) betegner som «produsage». Begrepet omfatter den kollektive og vedvarende utvidelse av eksisterende innhold med sikte på å forbedre dette.

Tanken bak denne interaksjonen er at kunnskap økes når den deles med andre. Innsikt i et tema og en objektiv holdning til stoffet utvikles gjennom en fri meningsutveksling på en artikkels diskusjonssider. Denne måten å arbeide på stimulerer ikke bare kreativiteten, men bidrar til et gjensidig engasjement for å oppnå konsensus. Wikipedia drives ikke av demokratiske eller byråkratiske prinsipper. Studentenes egne evner, ytelser og kompetanse er derimot utslagsgivende for den sosiale kontrollen på Wikipedia. Dette betyr også at tradisjonelle maktforhold ofte nulles ut og at innholdsprodusentene møtes på lik linje. Hvem du er, hva du har gjort tidligere og din stilling og tittel betyr lite på Wikipedia, sammenlignet med hva du skriver og bidrar til på nettstedet.

En generell antagelse er at våre handlinger drives av lidenskap og at vi får et sterkt eierforhold til våre interesser og aktiviteter. Slik er det også på Wikipedia. Brukerne bryr seg om «sine» artikler, de kan legge spesielle artikler på en overvåkningsliste og følge med når det kommer endringer på artikkelen. Denne mekanismen er hovedårsaken til at Wikipedia i svært liten grad blir utsatt for vandalisme og hærverk. Å overvåke en artikkel er ikke en type jobb man blir kommandert til å gjøre. Den springer heller ut av at man er interessert i og føler ansvar for artikkelen. Logikken bak er enkel: man skriver og publiserer en liten tekst som andre forhåpentligvis vil lese og foreta større eller mindre endringer på. Dette kan utløse en reaksjon hos «primærforfatteren» som foretar ytterligere redigeringer som igjen kan frembringe nye reaksjoner hos andre brukere. Alle kan diskutere innholdet og formen på artikkelen på dens diskusjonssider, og alle aktiviteter lagres i artikkelens historikk slik at man når som helst kan tilbakestille en artikkel til en tidligere versjon. Denne type interaktivitet oppstår i all hovedsak der innholdet er sensitivt, kontroversielt eller flertydig. Fordelene med å arbeide direkte på Wikipedia er mange. Blant annet oppleves Wikipedia som noe meningsfylt utenfor skoleverdenen, det er allerede mange deltagere på Wikipedia, det er større mulighet for å bruke flere verktøy (krysslenking til andre tema og kategoriseringer), og bidrag på Wikipedia gjør nettstedet bedre slik at studentenes innsats tjener et reelt formål. I masteroppgaven «Wikipedia as a learning community» (Lawler 2005) argumenterer Lawler for at sosial interaksjon basert på tillit, empati og respekt er avgjørende for å vedlikeholde et online læringsmiljø. Dette er positive tilleggsverdier som man også kan diskutere konkret på tvers av fagene.

Eksempler på praktisk bruk

Som jeg har argumentert ovenfor, kan Wikipedia brukes både som individuell læringsplattform og i en kollektiv samhandling. Min påstand er imidlertid at den beste læring skjer på en rekke forskjellige skjæringspunkter mellom den individuelle tilnærmingen og den kollektive samhandlingen med andre. Wikipedia gir rom for begge deler. Hvordan man tilrettelegger dette i praksis, begrenses kun av vårt engasjement, kreativitet og vilje til å aktivere Wikipedias strukturer.

For ulike språk kan man selvsagt bruke Wikipedia som et rent oversettelsesverktøy. De engelsk- og tyskspråklige utgavene av Wikipedia har omfattende artikler innenfor flere tema som kan kopieres inn i bokmåls- eller nynorskutgaven og deretter oversettes. Den motsatte veien er også mulig å gå, ettersom mange norske fenomener og tema ikke finnes på andre språk. Dette vil kunne være spesielt nyttig for mange fremmedspråklige elever (Andersen og Larsen 2008).

For norskundervisning kan man bruke Wikipedia i sjangerlære eller som et verktøy for å lage biografier. Wikipedia etterstreber artikler av leksikalsk verdi og format, noe som bidrar til å sette oppslagsverk på dagsordenen i en pedagogisk sammenheng. Ønsker man å inkludere problemer knyttet til opphavsopplysninger, lisens for åndsverk og juridiske rettigheter, er dette også mulig på Wikipedia, spesielt når det gjelder bruk av lyd- og bildefiler.

I tillegg til å oversette artikler fra andre språk og å skrive nye artikler, finnes det flere interessante muligheter for å innlemme Wikipedia i undervisningen. En øvelse kan ta utgangspunkt i historikkfunksjonen til artikler på Wikipedia for fag som samfunnsvitenskap, religion og historie. Tilnærmet alt som har stått tidligere på nettstedet og endringene på alle artiklene er lagret og finnes lett tilgjengelig. Det er med andre ord en åpenhet rundt hva som er blitt gjort og sagt om en artikkel tidligere. På denne måten kan studentene analysere hvordan en kunnskapsartikkel har blitt utviklet, hva som har skjedd med forståelsen av et tema, en person, et fenomen eller historien bak en konflikt. Studentene vil ikke bare kunne følge debatter og uenigheter om selve fenomenet, men også prosessen fram til hvordan man formidler «objektiv» kunnskap om fenomenet. Ved å bruke historikkfunksjonen på Wikipedia vil studentene være i stand til å vise og diskutere en artikkels ulike synsvinkler og vanskeligheter knyttet til det å være objektiv, saklig og nøytral.

I seg selv mener jeg også at Wikipedia kunne vært et interessant utgangspunkt for å diskutere det demokratiske aspektet ved nettstedet: Wikipedia som folkeopplysning og som et offentlig gode. I tillegg bør Wikipedia og andre interaktive nettjenester ha en sentral plass i mediefag og kommunikasjonsfag.

Ved å innlemme Wikipedia aktivt i undervisningen, oppfordres studenter og elever til å jobbe kontinuerlig i og med at alt de gjør er synlig for andre hele tiden. Dette gjelder ikke minst hvis flere bidrar på samme artikkel, enten på innhold eller form eller på artikkelens diskusjonssider. Dette gir artiklene en dynamikk som kan virke selvforsterkende. For studentene kan denne formen for læring bidra til å flytte fokuset vekk fra å reprodusere pensum til å reflektere aktivt over egen produksjonspraksis, ettersom fokus på Wikipedia er å vurdere informasjon og syntetisere kunnskap. På nettsidene til Pedagogisk Nettverk (http://www.pedagogisknettverk.org/) finnes flere konkrete tips til hvordan Wikipedia kan integreres i undervisningen. Andreas Lund (2006) studerte hvordan en skoleklasse brukte et kollektivt forfatterverktøy og trekker fram mange av de samme studenterfaringene som Groom og Brockhaus (2007) Verktøyet ble av studentene beskrevet som en vinn-vinn-situasjon for alle involverte parter, ettersom det var enkelt å sammenligne og dele informasjon samt fint å kunne gi hjelp og samtidig få hjelp. Lund konkluderte med at spenningsforholdet mellom den individuelle eiendomsretten og den kollektive praksisen til studentene ble aktualisert og konkretisert gjennom et felles publiseringsverktøy (Lund 2006: 284). I en annen studie fant Forte og Bruckman (2006) at i tillegg til å vurdere hverandres arbeider, var responsen fra et bredere publikum avgjørende for studentenes aktivitet og motivasjon. Dette kan indikere at publiseringsverktøyet bør være troverdig og realistisk. Man kan enten bruke www.wikipedia.no direkte eller Wikipedias skole- og universitetsprosjekt (http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:School_and_ university_projects). I mai 2008 rapporterte prosjektet om to avsluttede studentbidrag hvorav den ene gruppen studenter publiserte tre artikler som ble klassifisert som «utmerkede» og åtte som «anbefalte» artikler på Wikipedia i løpet av ett semester (se http://en.wikipedia.org/wiki/El_Senor_Presidente for klassens artikkel om en av bøkene til nobelprisvinneren Miguel Ángel Asturias).

Wikipedia i et akademisk perspektiv

Mye er bra når det gjelder IKT i skolen og bruk av digitale verktøy. Mye er også bra på Wikipedia. For vitenskapelige artikler innenfor de fleste forskningsfelt er aktivitetsnivået, kvaliteten og kvantiteten på artiklene imidlertid sørgelig lav. De få bidragene på Wikipedia fra det akademiske miljøet er skremmende med tanke på at Wikipedia har blitt en sentral og viktig kunnskapsressurs for både studenter og elever. Enkelte brukere på Wikipedia har satt i gang spesielle prosjekter som matematikkprosjektet og dannet interessegrupper som juswikipedianere, uten at veksten i denne type artikler har eksplodert. I slutten av 2006 ble initiativet til «Wikipedia-stafetten» tatt hvor forskere skulle utfordre hverandre til å skrive på Wikipedia. Foreløpig har det kommet inn fem konkrete bidrag.

Vox Publica, initiativtakerne bak «Wikipedia-stafetten», foreslår noen årsaker til at akademikere ofte er skeptiske og passive til Wikipedia. For det første skal Wikipedia formidle etablert kunnskap og ikke presentere nye forskningsfunn. Dette kriteriet bryter med universitetsforskning som i hovedsak etterstreber etablering av ny kunnskap og at undervisning skal være i tråd med forskningens nyeste resultater. Likevel, både ny forsk-ning og studenter trenger etablert forskning for i det hele tatt å ha noe å bygge videre på, etterprøve, utfordre og kritisere. I så måte er det mildt sagt underlig at svært få akademikere har tatt seg bryet med å utvide eller oversette Wikipedia-artiklene om for eksempel Michel Foucault, Michael Porter, transaksjonskostnader eller diffusjonsteorier.

En annen forklaring kan, ifølge Vox Publica, være at akademikere foretrekker vitenskapelige tidsskrifter for å få publikasjonspoeng og økonomisk gevinst. En Wikipedia-artikkel er knapt rangert nederst på publiseringshierarkiet og gir ingen meritteringer i akademia. Til en viss grad er man også anonym på Wikipedia, slik at en artikkel her heller ikke gir noen sosial anerkjennelse som for eksempel en aviskronikk eller en blogg kan gjøre. Muligens er det også slik at mange akademiske miljøer ikke vurderer publisering på nettet som like troverdig, anerkjent og høyverdig som informasjon trykket på papir. I så fall er disse ekstremt i utakt med sine studenter.

Andre, og kanskje mer relevante forklaringer tar utgangspunkt i Wikipedias publiseringsformat. En Wikipedia-artikkel skal være allmenn, objektiv og basere seg på et nøytralt ståsted. Innholdet skal være av leksikalsk verdi og fungere som et oppslagsverk. Da professor i medievitenskap, Jostein Gripsrud, skrev en artikkel om offentlighet på Wikipedia, ble artikkelen kritisert for å ligne for mye på en stiloppgave om Habermas og hans teorier (Wikipedia 2006). Uten å henge ut Gripsruds artikkel viser eksemplet at det kan være svært utfordrende å skrive en encyklopedisk artikkel uten subjektive vurderinger, essayistiske tanker, holdninger eller diskusjoner. Et like stort problem er muligens knyttet til Wikipedias egne stilmanualer. Utfordringene med å «wikifisere» artikler kan være knyttet til både en generell teknologiangst og en irritasjon mot uniformering av artikler. Dette er et krav som bryter med en akademisk tradisjon for artikkelskriving. Vanlige retningslinjer for akademiske manus begrenser seg gjerne til antall ord, noter og litteratur-referanser, mens på Wikipedia er det forholdsvis mange strikte regler for hvordan oppsettet på ulike artikler skal være. Selv om man kan få hjelp på Wikipedia til å «wikifisere» en artikkel, er nok disse strukturene i stor grad med på å begrense akademikeres aktivitet på Wikipedia.

En nærliggende og interessant forklaring er å finne i Wikipedias organisasjonsmodell. Man vil kunne oppleve at en annen person begynner å redigere, slette eller omformulere deler av «din» artikkel på Wikipedia. Dette er en produksjonspraksis som er relativt ukjent i det akademiske miljøet. I stor grad er også de andre «medforfatterne» anonyme, noe som innebærer at måten man kommuniserer på er svært annerledes sammenlignet med tradisjonell akademisk artikkelsamarbeid. Man kan hevde at samarbeid og relasjoner mellom bidragsytere ansikt til ansikt (sosialintegrasjon) har blitt supplert med systemintegrasjon (Giddens 1984). På Wikipedia etableres nye former for publiseringsprosesser hvor aktørene er fraværende for hverandre i tid og rom. Wikipedia har bidratt til at denne systemintegrasjonen har fått en langt større betydning enn tidligere som styringsmekanisme for interaksjon. Muligens er det slik at studenter behersker denne typen regulering bedre enn akademikere.

Denne interaksjonen blir også problematisk for mange når de blir klar over at Wikipedia i stor grad er organisert som et meritokrati. Wikipedia er verken et byråkrati eller et hierarki. Makt og autoritet fordeles etter brukernes meritter, ferdigheter og egnethet. Hvem du er og hva du har gjort utenfor Wikipedia er i prinsippet uinteressant, det er dine kunnskaper om, kompetanse på og bidrag til Wikipedia som bestemmer dine muligheter til sosialt avansement på nettstedet. Tilsynelatende er et meritokrati en sympatisk organisasjonsform da alle brukerne stiller med like muligheter. Hylland Eriksen omtaler det som en anarkistisk kunnskapsproduksjon ettersom alle brukerne er ansvarlige for innholdet (2007). Det eneste som avgjør en eventuell forfremmelse er dyktighet på og kunnskap om Wikipedia.

Konklusjon

I bloggen «IKT og skolen» stiller Arne Olav Nygard, stipendiat i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger, seg kritisk og undrende til at kunnskapsarbeidere (som lærere og biblio-tekarer) fremdeles velger å forholde seg til kunnskap og viten som noe som kan godkjennes og sementeres mellom to permer og som er kvalitetssikret i forkant. Han etterlyser et kunnskapssyn i skolen som kan reflektere plastisiteten i kunnskapsbegrepet som Wikipedia tydelig viser oss. Mens studenter i større grad forholder seg til kunnskap som en dynamisk og skiftende prosess hvor kvalitetssikringen skjer kontinuerlig i etterkant, virker det som om deres autoriteter betrakter kunnskap som et statisk og stabilt produkt.

Bruk av Wikipedia i undervisningssammenheng har flere fordeler både som en personlig skrivetrening og som en samhandlingsform. Fordelene ved personlig publisering er at produksjon blir like viktig som konsum, at det understreker verdien av refleksjon og vurdering og at det oppleves som meningsfylt. Nøkkelelementene ved samhandlingspublisering kan kort oppsummeres ved at studentene bidrar til samfunnet (deltar i en verdensomspennende dugnadsaktivitet), deres bidrag har synlige resultater og utfyller et behov på Wikipedia og at studentbidragene er knyttet til konkrete læringsmål (kildekritikk, skrivetrening, refleksjon over egen og andres kunnskapsproduksjon). Istedenfor å forby eller advare mot bruk av Wikipedia som et læringsverktøy, vil det kunne tjene studenter og elever mer om de ble vist hvordan og når de skulle bruke verktøyet – og hva de selv kan gjøre for å forbedre det.

Referanser

Andersen, Espen og Ulf Larsen (2008). Det levende leksikon. [Elektronisk versjon]. Aftenposten, 6.oktober 2008. Lastet ned 24. oktober 2008, fra http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2694828.ece

Andersen, Espen (2007). Wikipedia i skolen. Lastet ned 28. april 2008, fra: http://www.espen.com/norskblogg/archives/2007/10/wikipedia_i_sko.html

Burns, Alex (2008). Blogs, Wikipedia, Second Life and Beyond. New York: Peter Lang.

Carvin, Andy (2005). Turning Wikipedia into an Asset for Schools. Lastet ned 29. april 2008, fra http://www.andycarvin.com/archives/2005/07/turning_wikiped.html

Davidson, Cathy N. (2007). We Can’t Ignore the Influence of Digital Technologies. The Chronicle Review 23 March 2007. Lastet ned 28. april 2008, fra http://www.hastac.org/node/694

Eriksen, Thomas Hylland (2007). Aktivistenes demokrati. Ny Tid, 26. januar 2007. Lastet ned 28. april 2008, fra http://www.nytid.no/?sk=urix&id= 3927

Finstad, Thea (2007, 24. oktober). Kontakt-annonse for kunnskapsrike. Universitas [Elektronisk versjon]. Hentet 28. april 2008, fra http://www.universitas.no/index.php?sak=49829#49829

Forte, Andrea og Amy Bruckman (2006). From Wikipedia to the classroom: Exploring online publication and learning. Paper presentert på The International Conference of the Learning Sciences, Bloomington, IN. Lastet ned 29. april 2008, fra www.cc.gatech.edu/~aforte/ForteBruckmanFromWikipedia.pdf

Giddens, Anthony (1984). The Constitution of Society. Cambridge: The Polity Press.

Groom, Martha og Andreas, Brockhaus (2007). Using Wikipedia to Re-Envision the Term Paper. Paper presentert på EDUCAUSE 2007. Lastet ned 28. april 2008, fra http://www.educause.edu/E07/Program/11073?PRODUCT_ CODE=E07/SESS089

Konieczny, Piotr (2007). Wikis and Wikipedia as a Teaching Tool. International Journal of Instructional Technology and Distance Learning, 4 (1).

Lawler, Cormac (2005). Wikipedia as a learning community. Masteroppgave, University of Manchester. Lastet ned 28. april 2008, fra http://en.wikipedia. org/wiki/Image:Cormac_Lawler_ -dissertation-Wikipedia-Learning_ community.pdf

Lund, Andreas (2006). WIKI i klasserommet: Individuelle og kollektive praksiser [Elektronisk versjon]. Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 4, s. 274–288.

Norgesuniversitetet (2007). Universiteter mot Wikipedia? Lastet ned 28. april 2008, fra http://norgesuniversitetet.no/artikler/2007/wikipedia

Nygard, Arne Olav (2007). Ikkje sei W-ordet. Lastet ned 28. april 2008, fra http://www.iktogskole.no/?p=202

Pedagogisk Nettverk. (Oppdatert 10. februar 2008). Lastet ned 28. april 2008, fra http://www.pedagogisknettverk.org/wiki/index.php/Hovedside

Shaffer, D.W. og M. Resnick (1999). «Thick» Authenticity: New Media and Authentic Learning. Journal of Interactive Learning Research, vol. 10, no. 2, 195–215.

Wikipedia (2006). Offentlighet, diskusjonssiden til artikkelen. Lastet ned 28. april 2008, fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:Offentlighet

Wikipedia Skole- og universitetsprosjekt. Lastet ned 14. mai 2008, fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:School_and_university_projects

Wikipedia-prosjektet Murder, Madness, and Mayhem (2008): El Senor Presidente, lastet ned 14. mai 2008, fra http://en.wikipedia.org/wiki/El_ Se%C3%B1or_Presidente, også tilgjengelig fra http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:MMM

Øvrebø, Olav Anders (2006). Wikipedia-stafetten – forsker utfordrer forsker. [Elektronisk versjon]. Vox Publica. Lastet ned 28. april 2008, fra: http://voxpublica.no/2006/11/wikipedia-stafetten-%E2%80%93-forskere-utfordrer-forskere/

Øvrebø, Olav Andreas og Torgeir Uberg Nærland (2008). Ta ansvar på Wikipedia. [Elektronisk versjon]. Aftenposten, 24. september 2008. Lastet ned 24. oktober 2008, frahttp://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2672203.ece