The future enters into us in order to transform itself in us long before it happens. Rainer Maria Rilke

Bakgrunnen for den internasjonale studien SITES (Second Information Technology in Education Study) 2006 er en internasjonal trend mot å utvikle nasjonal politikk for å gi elever i skolen kunnskap og kompetanse tilpasset informasjonssamfunnet. Å utvikle denne typen ferdigheter sees i sammenheng med pedagogisk bruk av IKT. Dette betyr nasjonale tiltak for å utvikle nye pedagogiske praksisformer med digitale medier i skolen. Disse praksisformene knytter til seg utvikling av ferdigheter som for eksempel evne til å samarbeide om kunnskapsutvikling, eller ferdigheter i problemløsning med medelever og eksperter, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Slike ferdigheter er i den internasjonale -SITES rapporten kalt 21st-century skills. Samspillet mellom IKT, pedagogikk og organisasjon avgjør hvordan 21st-century skills utvikles i skolen. Begrepet 21st-century skills har mange likhetstrekk med digital kompetanse slik det defineres i Norge og i EU.

Tendensen i forskningen i dag er å se klasserommet opp mot praksisformer og ideer om utvidete læringsarenaer, da særlig ved bruk av IKT (ITU, 2007). Begrepsmessig prøver flere internasjonale undersøkelser (som SITES 2006) å utvide forståelsen av klasserommet som læringsrom ved å ta i bruk ord som «connectedness» som mål på om skole og lærere tar i bruk teknologi og gode ideer for å koble elevenes faglige praksis inn i samarbeid med personer og miljøer utenfor skolen. Omverdensorientering fokuserer på hvordan lærerne søker ut av rammene klasserom og skole setter, ved å søke deltakelse i ulike nettverk og aktiviteter. Resultater fra SITES 2006 viser at norske ungdomsskoler i for liten grad legger til rette for slike prosesser (Ottestad, 2008).

Learning Spaces (Punie & Ala Mutka, 2007) er et begrep som beskriver mål og ideer for hvordan fremtidens læringsomgivelser kan organiseres og realiseres. Bruk av IKT er en nøkkelfaktor i dette arbeidet. Et eksempel på hvordan slike nye læringsarenaer kan utarte seg i praksis er Hamar-skolenes samarbeid med en ekspedisjon fjellklatrere som besteg Mount Everest våren 2007. Elevene hadde løpende kontakt før, under og etter ekspedisjonen. 585 elever på sjette- og sjuende trinn deltok i prosjektet både fysisk og teknologisk. I seks uker fikk elevene i Hamarskolene, blant annet på Rollsløkken og Solvang skole, dynamiske innspill til undervisningen i mange fag fra verdens høyeste fjell via digitale verktøy. Prosjektet benyttet satellitt-overføring, sms, direkte kommunikasjon via msn, chat, samt lyd, film, bilder, spørresider og konkurranser på nettsiden www.hamartiltopps.no.

For eksempel ble temaene buddhisme og hinduisme i faget KRL plassert til perioden prosjektet varte. Elevene fikk se filmer fra et buddhistisk tempel i Nepal og se en bønneseremoni som ekspedisjonens sherpaer utførte på fjellet. Elevene hadde også løpende kontakt med klatrerne. Prosjektet kan ses som én måte å endre det tradisjonelle klasserommet til et utadrettet og søkende kunnskapsfellesskap – på nye læringsarenaer. Prosjektet vant ITUs kreativitetspris 2007.

Learning spaces er et forsøk på å tilnærme seg skolens problem med at de unge ikke ser relevansen for fagstoffet de skal lære. Om svarene som presenteres i skolen ikke er relatert til problemer elevene oppfatter som viktige og relevante, står skolen i fare for å skape et skille mellom skolekunnskap og hverdagslivets utfordringer. Dette skillet kan gjøre de unge ute av stand til å nyttiggjøre seg det de lærer på skolen. I forhold til IKT kan skolen skape vanntette skott mellom mediebruk på skolen og på fritiden. I klasserommet har elevene ofte større problemer med å beskrive hva de liker enn hva de ikke liker, nettopp fordi de unge har forventninger om at skolen er negative til mediebruk.

En utfordring for fremtidens pensum er å bygge en bro til New Millennium Learners – for å videreutvikle denne generasjonens kognitive kapasitet (Pedro, 2007). Dette er en generasjon som allerede er storbrukere av digitale medier på fritiden. Undersøkelsen Nye Nettfenomener (Kløvstad & Storsul, 2008) viser at 3 av 4 ungdommer deltar i nettsamfunn som Facebook eller Nettby, og at jentene er mer aktive enn guttene. 96 prosent av alle tenåringer bruker Internett hver dag, og bruken er i stadig større grad sosial og skapende. Web 2.0 og sosial web brukes gjerne som fellesbetegnelser på en rekke nye Internettjenester som brukes av New Millennium Learners. Typiske eksempler er YouTube, Face-book, Nettby og Wikipedia. Felles for disse er at brukerne er viktige bidragsytere i å skape, utvikle og vedlikeholde mediet. I stadig sterkere grad er bruken av IKT og nye medier interaktiv, kommuniserende og sosial.

Hva lærer de unge av nettsamfunn? Brukerne må tilegne seg noen former for kompetanse for å bruke nettsamfunn. For eksempel lager alle brukere sin egen profil eller hjemmeside, og kobler denne opp mot et nettverk av andre brukere. Dreiningen i ungdoms mediebruk peker mot en i større grad deltakende rolle, og unges aktiviteter i nettsamfunn blir slik en mulig arena for kompetansebygging som overskrider en mer konsumorientert bruk av medier. Fremtidens krav til kompetanse handler ikke bare om å ha opparbeidet en viss mengde kunnskap, men om å kunne produsere medieuttrykk, navigere i et kunnskapsfellesskap og nyttiggjøre seg av tilgjengelig informasjon.

SITES 2006 har følgende anbefalinger angående politikkutforming på feltet IKT og utdanning, for å legge til rette for utvikling av 21st-century skills (Law et al, 2008) og for å møte New Millennium Learners:

  1. Nasjonal utdanningspolitikk må legge vekt på at elevene skal tilegne seg ferdigheter og kompetanser som er i tråd med kravene fra kunnskapssamfunnet (21st-century student outcomes).

  2. Utviklingsprogrammer for lærere må i større grad enn før fokusere på kompetanse om pedagogisk bruk av IKT, ikke kun på teknisk IKT-kompetanse.

  3. Skoleledelse må fokusere på å sikre support til både teknisk og pedagogisk bruk av IKT.

  4. Elevene må sikres tilgang til nok IKT-ressurser.

  5. Helhetlig satsning på skolesektoren for å øke pedagogisk bruk av IKT krever innsats på flere kjerneområder for å oppnå godt utbytte: Ledelsesutvikling, profesjonell utvikling av lærere, pedagogisk og teknisk support, samt forbedret infrastruktur.

  6. For å sikre at bruk av IKT fremmer nyere pedagogisk praksis må utvikling av nasjonale IKT-planer for skolesektoren skje i samråd med den generelle læreplan- og policy-utviklingen.

  7. Lærernes pedagogiske orientering samvarierer sterkt med hvordan de opplever at IKT påvirker elevenes læringsutbytte. Forskning som omhandler læringsutbytte med IKT sett i forhold til nyere pedagogisk praksis, bør derfor være en målsetting for policy.

  8. Longitudinelle studier som måler skolefaktorer og lærernes bruk av IKT i pedagogisk praksis er nødvendige tiltak for å oppnå en kunnskapsbasert policy på feltet.

Målet er å gjøre fremtidens skole mer interessant, produktiv og motiverende, gjennom å åpne skolen i større grad mot verden. Med Kunnskapsløftet og utviking av digital kompetanse er norsk skole på rett vei.

Referanser

ITU (2007). Forskning viser 12

Kløvstad, V. & Storsul, T. (2008). Nye nettfenomener – staten og delekulturen. Foredrag for FAD, hentet 08.04. 2008 fra: http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Nye_nettfenomener.pdf

Law, N., Pelgrum W. J. & Plomp, T (ed.) (2008) Pedagogy and ICT use in schools around the world. Hong Kong: Springer.



Pedró, F. (2008). The New Millennium Learners: Changing our Views on Digital Technologies and Learning. Digital kompetanse 4 (2) 244-265

Punie, Y & Ala-Mutka, K. (2007): Future Learning Spaces: New ways of learning and new digital skills to learn. Digital kompetanse 4 (2) 210-226

Ottestad, G. (2008). SITES 2006. Norsk rapport. Oslo: ITU (under publisering).