ITU-rapporten Morgendagens læring og lærende farer ikke pent med lærerutdanningene. Vi har nasjonale ambisjoner om å være blant de beste i verden på pedagogisk bruk av IKT i 2008, og målsettingen er å utvikle digital kompetanse for alle. Men lærerutdanningene beskrives som lite endringsdyktige, konservative og preget av stillstand. Det at «skolen trenger nyutdannete lærere som er digitalt kompetente» (ITU, 2007) er det neppe uenighet om, heller ikke at «det er behov for oppdatert dokumentasjon om den digitale tilstanden i lærerutdanningen» (ITU, 2007).

Hva vet vi?

Vårt største problem i øyeblikket er kanskje at vi ikke vet hvordan det står til med utviklingen av digital kompetanse for nyutdannete lærere. Vi kjenner nok til enkelte institusjoner som tar studentenes digitale kompetanse på alvor, og som i svært liten grad fortjener karakteristikken «lite endringsdyktige, konservative og preget av stillstand» (ITU, 2007). Tilstanden i norsk lærerutdanning som system vet vi lite om. Men det kan være grunn til å frykte. I Aftenposten 10.10.07 etterlyser Solfrid Grøndahl, rektor ved Røyse skole, bedre IKT-kompetanse blant lærerstudentene: «Mange av dagens studenter er oppvokst med data, men de lærer ikke hvordan de kan bruke det aktivt som et pedagogisk virkemiddel …» (Grøndahl, 2007). Situasjonen i Buskerud er sannsynligvis ikke enestående. Hvis den er representativ, står vi overfor et nasjonalt paradoks.

Den norske skolen har læreplaner som er blant de mest ambisiøse i verden når de definerer «ferdigheter i bruk av digitale verktøy» som en femte grunnleggende ferdighet, på linje med lesing, skriving, muntlig uttrykk og regning. I videregående opplæring disponerer snart alle elever sin egen bærbare PC. Så godt som alle skoler har internettilgang. Målet er digital kompetanse for alle. Men vi har gjort skremmende lite for å sikre at lærerutdanningene kvalifiserer nye lærere for en skolehverdag hvor PC og internett, digitale kamera og interaktive tavler skal være «integrerte redskaper for innovasjon og kvalitetssikring», slik vår nasjonale handlingsplan forutsetter (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004a).

Det vi vet med noen grad av sikkerhet, stammer helt tilbake til 2004. Da konkluderte Rambøll Management, etter fire år og 120 millioner med IKT-relatert forsknings- og utviklingsarbeid i lærerutdanningen:

  • Teknisk og pedagogisk IKT-kompetanse i lærerutdanningen har økt, men er fortsatt utilstrekkelig

  • Både studenter og lærere trenger å styrke sin IKT-kompetanse i planlegging og gjennomføring av undervisning

  • IKT brukes primært til forberedelse av undervisning, i mindre grad i gjennomføringen

  • Utvikling av IKT-didaktikk har kommet kort og må bli et viktig satsingsområde

  • Integrering av IKT i fagplanene varierer sterkt

  • Studentene får ikke brukt IKT i sin praksisundervisning fordi IKT-kompetansen ved praksisskolene er for svak

  • Utviklingen går seint og er i stor grad person- og prosjektbåret, med svak institusjonell forankring

  • IKT-skepsis blant ledere, lærere og studenter er et viktig hinder for raskere utvikling.

Etter at PLUTO-prosjektet og prosjektet IKT i lærerutdanningen ble avsluttet, har det ikke vært tatt sentrale IKT-relaterte FoU-initiativ som har involvert lærerutdanningene i vesentlig grad, med unntak av Lærende nettverk. Erfaringene fra dette prosjektet så langt tyder på at det har påvirket lærerutdanningene i begrenset grad. ITU-rapporten Morgendagens læring og lærende gir grunn til å frykte at mange av konklusjonene fra 2004 fortsatt gjelder i altfor stor grad.

Ikke nevnt av NOKUT

Da Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) for et år siden la fram den store evalueringsrapporten om norsk allmennlærerutdanning, ble ikke institusjonenes kvalifisering av lærere for det digitaliserte skolelandskapet nevnt med ett ord. Kanskje er det forståelige grunner til denne store stillheten. NOKUTs evaluering tar naturlig nok utgangspunkt i de rammeplanene som gjelder for lærerutdanningen i Norge. I disse planene formulerer Kunnskapsdepartementet rammene som lærerutdanningen i Norge skal drives etter. De rammeplanene som gjelder nå, kom i 2003, like før departementet lanserte sitt ambisiøse Program for digital kompetanse 2004–2008. I rammeplanene for norsk lærerutdanning er dette temaet så godt som fraværende.

Dette forhindrer selvfølgelig ikke lærerutdanningsinstitusjonene i å ta utfordringene i Kunnskapsløftets læreplaner på alvor. Vi vet at noen har gjort akkurat det, men vi aner at mange ikke gjør det. Lærerutdanningene er ikke underlagt en nasjonal styring som sikrer at de gjør det mulig å innfri de høye ambisjonene som gjelder for den norske skolen. Ingen har så langt stilt krav om at de skal utstyre nyutdannete lærere med en kompetanse som kvalifiserer dem til å undervise i klasserom hvor PC, internett og digitale læringsressurser er i ferd med å ta over plassen til kladdebok, tavle og tradisjonelle lærebøker. Vi har heller ingen nasjonalt omforent oppfatning om hva denne kompetansen skulle bestå av.

Hva må gjøres?

I avslutningskapitlet påpeker ITU-rapporten Morgendagens læring og lærende at «lærerutdanningens digitale tilstand må på den politiske dagsorden» (ITU, 2007). Da må vi for det første skaffe oss oppdatert kunnskap om hvordan denne tilstanden egentlig er. Vi trenger en «ITU Monitor» for lærerutdanningen som kartlegger kvalitativ og kvantitativ bruk av IKT i lærerutdanningen og beskriver den digitale kompetansen til både studenter, ansatte og praksisveiledere.

Skal vi nå de ambisiøse målene i Program for digital kompetanse og Læreplanen 2006, trenger vi en garanti for at nyutdannete lærere har den nødvendige digitale kompetansen. Så langt jeg kjenner til, er det svært få lærerutdanninger som har formulert en digital sluttkompetanse for lærerstudentene. Skal vi komme videre, trenger vi nasjonalt formulerte mål på dette feltet, en operasjonalisering av begrepet digital kompetanse for nyutdannet undervisningspersonell som omfatter førskole, grunnskole og videregående opplæring. Dette betyr blant annet at Kunnskapsdepartementet må se på gjeldende rammeplaner med friske øyne.

Det er likevel ingen grunn til at lærerutdanningene skal avvente sentrale, politiske initiativ før de foretar seg noe. Det er deres ansvar å se til at den utdanningen de gir, kvalifiserer lærere for en skole som blir stadig mer digitalisert. Det er på høy tid at de institusjonene som ikke allerede har gjort det, sikrer at bruk av IKT i undervisning og læring blir integrert både i den teoretiske og praktiske skoleringen som blir gitt. Det er ikke frivillig lenger. Det er like viktig som lesing, skriving og regning.

Referanser

Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) (2007). Morgen-dagens læring og lærende. Rapport fra ITUs workshop 11. september 2007. Oslo: ITU.

Grøndahl, S. (2007). Lettvint å skylde på lærerne. Aftenposten 10.10.2007. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2040310.ece. Nedlastet 17.12.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) (2006). Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006. Del 1: Hovedrapport. http://www. nokut.no/graphics/NOKUT/Artikkel-bibliotek/Norsk_utdanning/SK/alueva/ALUEVA_Hovedrapport.pdf. Nedlastet 15.12.2007.

Utdanningsdirektoratet (2004). Lærende nettverk. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk. http://skolenettet.no/nyUpload/Moduler/Larende_nettverk/LN-plan.pdf. Ned-lastet 17.12.2007.

Utdanningsdirektoratet (2006). Lære-planer i Kunnskapsløftet. http://www. utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Tema.aspx?id=148. Nedlastet 17.12.2007.

Utdannings- og forskningsdepartementet (2004a). Program for digital kompetanse 2004–2008. Programbeskrivelse. http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/red/2004/0016/ddd/pdfv/201402-program_for_digital_kompetanse.pdf. Nedlastet 15.12.2007.

Utdannings- og forskningsdepartementet (2004b). Evaluering av IKT-satsingen i lærerutdanningen. Sluttrapport. http://wwwupload.pls.ramboll.dk/dan/Publikationer/IT/IKTiLaererutdanningen.pdf. Nedlastet 15.12.2007.

Utdannings- og forskningsdepartementet (2003). Rammeplan for allmennlærerutdanningen. http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/pla/2003/0002/ddd/pdfv/175666-rammeplan_ 2003_allmennlaererutd.pdf. Nedlastet 17.12.2007.