…will soon shake your windows and rattle your walls

Dylan

Wikinomics

Internett-pioneren Vint Cerf gjestet Norge i november 2007. I et innlegg til eNorge forum minnet han oss om følgende: Internetts betydningsfulle sosiale innflytelse og økonomisk suksess kan forklares gjennom nettets arkitektur og design. Det er tre gylne regler som gjelder. Ingen eier nettet, alle bruker det og alle kan legge til tjenester. Dette skiller Internett fra alle tidligere kommunikasjonsmidler. Internetts dynamiske utvikling er i følge Cerf en plattform for innovasjon.

De mest innovative forslag for en bedrift kan dukke opp fra de mest uventede og ukjente sider gjennom massivt samarbeid i stor skala. Dette er påstanden i Don Tapscotts bok , Wikinomics: How Mass Collaboration Changes Everything (2006). Tapscott og medforfatteren Anthony D. Williams, som underviser på London School of Economics, er overbeviste om at Internetttets allestedsnærværelse vil utvikle en ny æra, hvor den enkelte virksomhet må åpne opp for et omfattende samarbeid med omverden. Dette er nøkkelen til innovasjon i fremtiden.

Drivkraften bak vil være allerede kjente kommunikasjons- og idéudvekslingsmedier som chat, blogs, wikier og lignende. I takt med at disse blir motoren i næringlivsutvikling, vil private og offentlig organisasjoner også få øynene opp for Internett som en hotline til eksterne eksperter i løsning av problemer og utvikling av kreative tanker. Tapscott tror at samarbeid og nye Web 2.0-løsninger kan utvikle ny kollektiv kunnskap. Wikinomics vil dramatisk endre måten vi produserer varer og tjenester. Wikinomics vil også endre forskning og utdanning. «The new art and science of wikinomics is based on four new ideas: opennes, peering, sharing and acting globally» (Tapscott, 2006, s.20).

Wikinomics – eller wikinomi – og fenomenets fokus på Internett som plattform for forretningsutvikling er et innlegg i diskusjonen om verdiskaping og praktisering av masse

-samarbeid. Bokas tittel henspiller på wiki-fenomenet, mest kjent gjennom den globale suksessen til det brukerskapte nettleksikonet Wikipedia. Tapscott bruker det kanadiske gruveselskapet Goldcorp Inc. som eksempel. Selskapets femti år gamle gullgruve i Red Lake, Ontario, produserte ikke nok gull, og en uunngåelig konkurs truer. Selskapets unge administrerende direktør, Ron McEwen, hadde en idé inspirert av utviklingen av Linux og samarbeidet mellom frivillige programmerere over hele verden. Dette kan også konkurstruede gruveselskaper lære av!

McEwen publiserer konfidensiell informasjon om gruven og selskapets letemetodikk på nettet. Samtidig lanserte han «The Goldcorp Challenge», en konkurranse med 575.000 dollar i premie til den som kunne hjelpe Goldcorp å hente mer gull ut av den gamle gruven. Resultatet var over all forventning. Det strømmet inn forslag fra hobbygeologer og ulike fagmiljøer over hele verden. Flere med tredimensjonale datamodeller av en kvalitet Goldcorps egne ingeniører aldri hadde vært i nærheten av. Konkurransen resulterte i 110 nye søkefelter på eiendommen. 80 prosent inneholdt gull. Et konkurstruet selskap verdt 100 millioner dollar ble snudd til en suksessbedrift verdt ni milliarder dollar.

Goldcorp-eksempelet brukes for alt det er verdt i boka om Wikinomics. Med erke-amerikansk businessbok-entusiasme beskrives en modell der et selskap eller en institusjon setter en arbeidsoppgave ut til en udefinert, større gruppe bidragsytere med Internettet som kommunikasjonsplattform. Et annet eksempel som trekkes fram er forskningsprosjektet the Human Genome Project, som har som mål å kartlegge hele det menneskelige genom1. Ifølge Tapscott (2006) skaper dette prosjektet «precompetitive knowledge commons» (s.163) som viser at : «The world is your R&D department» (s.101).

En av bokens teser er at organisasjoner og individer kan bidra til å skape digitale allmenninger innen alle felter. Massesamarbeid endrer alt. Bidraget til en allmenning koster lite for hver enkelt bidragsyter, det attraktive ligger i åpent storskala samarbeid. Dette forklarer den popularitet som sosialt orienterte media som Flickr, YouTube, wikier, Facebook har fått. Jo mer vi deler, jo mer vinner vi. Dette er hovedprinsippet i Wikinomics.

En forutsetning for utvikling av wikinomics som global innovasjonstrend er The Net Generation. Allerede i 1997 ble denne digitale generasjonen bekrevet av Tapscott i boken Growing up Digital. The Rise of the Net Generation, en bok som influerte det nyoppstartede ITU. I boken argumenterer han for at en ny nettverksgenerasjon fødes i overgangen fra kringkastingsmedier til interaktive medier. Ifølge Tapscott har de analoge mediene (samtalen, boken, TV) vært dominert av kommunikasjon fra fra en til mange. Han karakteriserer moderne pedagogikk med begrepet broadcast learning: I skolen har læreren formidlet kunnskap, støttet av bokens lineære budskap. De digitale mediene er interaktive og kan åpne opp for mange-til-mange kommunikasjon og samarbeid. Det innebærer ifølge Tapscott en overgang til interaktiv læring. Nettgenerasjonen er gründerne av digitale allmenninger.

Barn og unge er den del av befolkningen, som bruker flest digitale medier, som bruker dem først og i videst utstrekning. De er de mest aktive, både når det handler om å bruke og å skape kultur. I større grad enn tidligere utformer de sin identitet, kompetanse og kultur i interaksjon med IKT. Sherry Turkle (1997) beskriver dette allerede i Life on the Screen. Identity in the Age of Internet. For å karakterisere generasjonen født etter 1980 brukte Wim Ween (2003) betegnelsen homo zappiens. Howe and Strauss (2000) beskriver Millennials Rising: The Next Great Generation. Ifølge en ny OECD studie er de New Millennium Learners.

OECD studien startet i 2007 og skal gå over to år. Målene med prosjektet er å få frem empiri om fremveksten av New Millennium Learners knyttet til kognitive ferdigheter, kulturelle mønstre, livsstil og verdier, samt «NMLs» konsepter for tilegning av kunnskap, anvendelse og produksjon så vel som deres forventninger til undervisning og læring.

Barn og unge er vante med bruk av datamaskiner, de viser ofte en kreativ bruk av teknologi og er flinke til å multi-taske i en verden der de tar for gitt at de alltid er på nett. Hvem er så denne nye generasjonen med lærende? Ifølge OECD-studien har de følgende trekk: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt. Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst. Er komfortabel med multitasking. Tilegner seg kunnskap gjennom å prosessere oppstykket, ikke-lineær informasjon.

Jeg skjønner at e-post er for gamle mennesker.

Referanser

Howe, N., & Strauss, W. (2000). Millennials Rising: The Next Great Generation. New York: Vintage Original.

Søby, M. (2007). New Millennium Learners. Paper OECD workshop, Firenze.

Tapscott, D. (1998). Growing up Digital, The Rise of the Net Generation. New York: McGraw-Hill.

Tapscott, D. & Williams A.D. (2006). Wikinomics. How Mass Collaboration Changes Everything. New York: Port-folio.

Turkle, S. (1997). Life on the Screen, Identity in the Age of the Internet. New York: Simon & Schuster.

Veen, W. (2003). A new force for change: Homo Zappiens’. The Learning Citizen, 7, 5–7.