Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen, ITU, publiserte i begynnelsen av oktober rapporten «Morgendagens læring og lærende». Like etter ble ITU Monitor 2007 lansert. Disse rapportene sier noe om nåtid og fremtid, men er det nok for å forstå sammenhengen mellom nåtid og fremtid? Svaret på det er nei. Vi trenger en kunnskapsbasert politikkutvikling for utvikling av digital kompetanse som bygger en bro inn i fremtiden – for den skole våre barn trenger og fortjener.

Et blikk mot nåtid og fremtid

I begynnelsen av oktober publiserte ITU rapporten «Morgendagens læring og lærende», en rapport fra en scenarieworkshop som ble holdt i september. Rapporten er en del av ITU-prosjektet med samme navn, et prosjekt som «… skal gjennom flere tiltak bidra med et utvidet og oppdatert kunnskapsgrunnlag for utdanningspolitiske beslutningsprosesser knyttet til digital kompetanse og læring ...». Workshopens resultater er oppsummert i flere utfordringer og muligheter.

Rapporten føyer seg inn en rekke studier som er viktig for vår kunnskapsbase for politikkutvikling og praksis. I fjor kom den svenske studien «Skola 2021» (Kairos Future), og OECD har igangsatt prosjektet New Millenium Learners, NML. NML-prosjektet ønsker å studere:

  • utvikling av barn og unges kognitive ferdigheter

  • barn og unges sosiale verdier og livsstil

  • deres forventninger som brukere av utdanningssystemet

  • barn og unges læringsutbytte

Like etter at «Morgendagens læring og lærende» ble offentliggjort, ble ITU Monitor 2007 lansert. ITU Monitor søker å beskrive og analysere norsk skoles digitale tilstand. I medieprofileringen av studien ble det særlig satt søkelys på norske læreres bruk av IKT til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid i læringsarbeidet.

Kunnskapsbasert politikkutvikling og praksis: Hva trenger vi?

Er studier om morgendagens læring og barometer som ITU Monitor tilstrekkelig for et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis? Fokuset på kunnskapsbasert politikkutvikling og praksis er langt fra nytt, men det som kjennetegner den perioden vi er inne i nå er at kravene til kunnskapsbasen er større, og endringsdrivet i verden rundt oss er mye sterkere enn før.

ITU Monitor er et viktig bidrag for forståelsen av norsk grunnopplæring anno 2007, men den gir i beste fall et partielt og langt fra heldekkende bilde av hvor vi står i dag. Hva trenger vi for å realisere idealet? La meg peke på tre ting:

1. Vi trenger etter min mening et flerkanals kunnskapsgrunnlag om den digitale tilstanden i norsk grunnopplæring. Et flerkanals kunnskapsgrunnlag innebærer både at vi overvåker flere tema/områder og at vi innhenter denne kunnskapen fra flere kilder. Viktige tema/områder kan være:

  • Vi må fortsatt måle tilgang til IKT. Her er det viktig å være nøye i utvalg av indikatorer.

  • Vi trenger også å diskutere hva vi legger i begreper som IKT, digital tilstand osv. Bør f.eks. bruk av grafiske lommeregnere og håndholdte anvendelser inkluderes som del av IKT?

  • Vi har behov for å vite mer om spredning og bruk av digitale læringsressurser. Her må det brytes ny mark, fordi vi vet altfor lite om dette i dag. OECD har satt i gang en sideaktivitet om dette innenfor studien «Digital Learning Resources as Systemic Innovation».

  • Den faktiske bruken av IKT må overvåkes, f.eks. gjennom studier som IKT Monitor. Her er det viktig å fange opp endringer i barn og unges bruksmønstre i læringsarbeidet for å kunne forstå hva som skjer i deres livsverden.

  • Vi har gjort lite de siste årene for å studere forskjeller mellom og innenfor kjønnene mht. bruk av IKT.

  • IKT-analysen av PISA bør gjentas, slik som man i 2005 publiserte rapporten «Are Students Ready for a Technology-Rich World: What PISA-Studies Tell US». Det er antakelig også nødvendig å forbedre det metodiske grunnlaget for denne delen av PISA-studien.

  • Det er behov for metoder for å måle elevenes digitale ferdigheter.

2. Teknologiutviklingen er dynamisk, og den går fort. Vi må sikre at lærere og elever har et digitalt læringsmiljø som sikrer at teknologien blir transparent i den forstand at den er tilgjengelig og kan brukes slik den skal, når den skal. Både myndigheter og praktikere har behov for at noen er i stand til å fortelle oss hva som beveger seg på den teknologiske radarskjermen og hva dette kan bety for pedagogisk praksis. Framveksten av Web 2.0 og sosial programvare gir rike muligheter for samarbeid og samproduksjon. Internett og Internett-tjenestene utvikler seg, og det raskt. Betegnelsen Web 3.0 er allerede lansert, og omtalt i Wikipedia. Det finnes f.eks. tidlige case-studier som sier noe om muligheter og utfordringer ved bruk av sosial programvare i undervisning og læring. Slike studier trenger vi flere av.

3. Vi bør nok satse sterkere på utveksling av god praksis. Hvorvidt dette skal skje gjennom clearinghouses, portaler eller på andre måter, synes jeg er relativt underordnet. Det viktige er at vi styrker evnen til å dele egen praksis og kunnskap med andre, og at vi som profesjonelle – det være seg som skoleleder, lærer eller sogar som policymaker – tar ansvar for vår egen kunnskapsbase.

Til slutt: Det mangler ikke på rapporter som med bred eller smal penselføring maler ut nåtids- eller fremtidsbilder, men det er få, om noen, som evner å fremstille de bilder som bygger bro mellom dagens og morgendagens digitale tilstand i norsk skole og fremtidens digitale tilstand. Hvem tar utfordringen?

Referanser

ITU (2007), «Morgendagens læring og lærende», Norway: ITU. Aksessert via http://www.itu.no/filearchive/Morgen-dagens.pdf

Arnseth, H.C. et al. (2007), «ITU Monitor 2007», Norway: ITU. Aksessert via http://zalo.itu.no/ITU/Filer/ITU_ Monitor_ 07.pdf

Johannessen, Ø. (2007), «In Search of Evidence: The Unbearable Hunt for Causality», France: OECD. Aksessert via http://www.oecd.org/dataoecd/32/16/39458854.pdf

OECD (2004), «Are students ready for a technology rich world? What PISA studies tell us», France: OECD. Aksessert via: http://www.oecd.org/dataoecd/28/4/35995145.pdf .

Pedro, F. (2006), THE NEW MILLENNIUM LEARNERS: Challenging our Views on ICT and Learning, France: OECD. Aksessert via http://www.oecd. org/dataoecd/1/1/38358359.pdf

Tiberg, T. et al. (2006), «Skola 2021», Stockholm: Kairos Future. Aksessert via http://www.kairosfuture.com/mint/pepper/orderedlist/downloads/download. php?file=http%3A//www.kairos-future.com/sv/system/files/Skola+2021+ Sammanfattning_2.pdf