Abstract:

LMS is becoming more widespread, in organizations as well as in schools and higher education, institutions both nationally as well as internationally. In this article I aim to present an overview of the phenomenon and the growing critical debate. With Science and Technology Studies (STS) as a theoretical background, I wish to higlight that LMS is one of several possible solutions to challenges related to learning and competence development today, and not the only solution, by some necesseary inner technological logic.

Keywords:Learning Management System (LMS) · Learning · Competence development

Innledning

Discussions about the benefits of a solid learning management system have been cropping up around water coolers and in boardroom meetings. Many executives have heard the buzz and agree that they could use a good LMS. But in an era of belt-tightening, they wonder which bells and whistles they can live without (Evangelisti, 2002).

Sitatet over er hentet fra et debattinnlegg på nettstedet Learning Circuits, og illustrerer at Learning Management System (LMS) har blitt noe mange snakker om og mange skal ha, både i næringslivet og i skole- og universitetssystemet, nasjonalt og internasjonalt. Dette gjør det til et interessant fenomen å forske på. Hva er det, og hvor kommer det fra? Hvorfor blir det plutselig ansett som helt nødvendig å ha et LMS hvis man driver med undervisning og kompetanseutvikling? I det siste har debatten rundt muligheter og begrensninger ved LMS økt i omfang, og jeg ønsker i denne artikkelen å gi en oversikt over fenomenet og presentere noe av den etter hvert mer kritiske debatten om denne type systemer. Det er viktig å presisere at artikkelen ikke skal leses som et bidrag i debatten for/mot LMS, men som et forsøk på å se på LMS som et interessant sosialt fenomen. Jeg vil vise hvor utbredt fenomenet er og hvor aktivt det debatteres. Når hovedtyngden blir på den kritiske debatten, så er det fordi det er der – slik jeg leser det – debatten står akkurat i dag. Med et sosiologisk STS-perspektiv (Science and Technology Studies)1 som innfallsvinkel, ønsker jeg å presisere at LMS er en av flere mulige teknologiske løsninger på et organisatorisk og pedagogisk problem i skolen/universitetssystemet/næringslivet, og ikke den eneste mulige løsningen, slik man noen ganger får inntrykk av.

Artikkelen er tenkt som en oversiktsartikkel. Basert på tilgjengelig litteratur og ulike debattfora, vil jeg illustrere utbredelsen av LMS og presentere en oversikt over status per i dag. Jeg vil argumentere for hvorfor det er interessant å diskutere dette fenomenet og diskutere hvorfor det har fått en slik betydning og omfang, samt presentere den mer kritiske debatten om LMS. Nærmere bestemt vil jeg se på: Hvor står vi, og hvor går vi, når det gjelder LMS? Som teoretisk bakteppe presenteres en forståelse av teknologi i organisasjoner hvor teknologi sees som sosialt konstruert, skapt og endret av menneskelig handling. Teknologi er ikke nøytral, heller ikke LMS, og teknologi blir til i senere brukeres hender, og dermed er bruken opp til brukerne og ikke kun de som innfører en teknologisk løsning. Bruken kan bli som det er intendert, men den kan også bli helt annerledes – eller teknologien trenger ikke å bli brukt i det hele tatt.

Bakgrunnen for denne artikkelen er mitt eget doktorgradsprosjekt som omhandler innføringen av LMS i Statoil, hvor jeg har gjennomført intervjuer med ulike aktører i to faser av et implementeringsprosjekt. Jeg har sett på hvordan organisasjonen håndterer en slik prosess, hva som er bakgrunn for og målsetting med innføringen, og hvordan inn-føringen knyttes opp mot arbeid med kompetanseutvikling i organisasjonen.2

Det blir argumentert for at betydningen av kunnskap er stadig økende (Nonaka, 1994). I en verden i hurtig forandring, hevdes det at evnen til å tilpasse seg endring, lære og dele kunnskap, blir stadig mer sentral for at nasjoner, samfunn og individer skal lykkes (OECD, 2001). For mange organisasjoner betyr dette at det brukes stadig mer ressurser på kompetanseutvikling,3 og at kompetanseutvikling blir ansett å ha økende betydning for suksess (Nordhaug, 1993) og blir sett på som en adekvat strategi for å tilpasse seg nye betingelser i arbeidslivet (Andersen, Jensen & Prahl, 2000; Nordhaug et al., 1990). På nasjonalt nivå blir kompetanseutvikling av arbeidsstyrken fremhevet som en løsning for overlegen konkurranseevne, økt effektivitet og sikring av velferden (Høyrup & Pedersen, 2003). Carlsen og Klev (2000) hevder at fokuset på kunnskap i organisasjoner så vel som i samfunnet generelt er en av de sterkeste og mest omfattende trendene de siste årene. En serie teknologibaserte initiativer, blant dem det som er kjent under merkelappen «Knowledge Management», har fulgt denne vektleggingen av kompetanse og kunnskap (Hellström & Jacob, 2003). Et beslektet teknologibasert initiativ er introduksjonen av Learning Management System (LMS). Et LMS skal sørge for en struktur for nettbasert læring og ha forskjellige verktøy for administrasjon av instruktører og lærende, verktøy for å produsere og presentere forelesninger, kommunikasjonsverktøy for samarbeid og interne beskjeder, i tillegg til CV-database.

Det ser nå ut til å være en utbredt og allmenn oppfatning at bruk av LMS i ulike versjoner er sentralt for kompetanseutvikling. LMS som fenomen brer om seg, og det brukes store ressurser både i form av tid og penger på ulike implementeringsprosjekter. Alle universitetene i Norge har innført eller er i ferd med å innføre ulike varianter av LMS, og mange av de store bedriftene gjør det samme (for eksempel Statoil og Telenor). Dette er også en internasjonal trend, og LMS blir ansett som stadig mer betydningsfullt i dagens næringsliv (Martin, Quigley & Rogers, 2005). LMS er altså et sosialt fenomen av en slik utbredelse og betydning at det er interessant å se nærmere på.

Hva er det, og hvorfor vil man ha det?

Learning Management System (LMS)4 brukes som betegnelse også på norsk, i tillegg til det norske læringsplattform (evt. digital læringsplattform eller læreportal). Innenfor skoleverket defineres LMS som et nettbasert system for administrasjon av elever, lærere, læremidler og kurs.5 UNINETT ABC definerer LMS på denne måten: «LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren» (UNINETT ABC, 2006, s. 5). Utdanningsdirektoratet viser på sin nett-tjeneste «IKT i skolen»6 til at de fleste høgskoler, universiteter og andre læresteder har tatt i bruk læringsplattformer, og at hensikten er at elever og studenter skal ha et fast tilknytningspunkt til lærestedet som er tilgjengelig fra mange steder (lærestedet, hjemme, utenlandsopphold etc.).

LMS kan også beskrives som en software-applikasjon som automatiserer administrasjon, tracking og rapportering av læreaktiviteter. I et LMS bør man kunne bruke selv-instruerende tjenester, samle og levere læringsinnhold på en rask måte, konsolidere læringsinitiativer på en skalerbar web-basert plattform, støtte overførbarhet og standarder, personliggjøre innhold og muliggjøre gjenbruk av kunnskap, i tillegg til at man bør kunne integrere systemet med andre applikasjoner som brukes i organisasjonen (HR og regnskap) og gjøre det enkelt for ledelsen å måle betydning, effektivitet og kostnader forbundet med læringsinitiativer.7 I en undersøkelse av organisasjoners bruk av LMS,8 kommer rapportering, vurdering og testing ut som de egenskapene ved et LMS man anser som mest verdifulle. Det er altså egenskaper som er knyttet til kontroll som fremheves.

Det er interessant å merke seg at LMS-markedet oppleves som så komplisert og uoversiktlig at det er marked for egne rådgivere som arbeider med å vurdere de ulike systemene. Samtidig sier dette mye om den betydningen LMS har fått i dagens organisasjoner. Å kjøpe og innføre LMS oppleves som noe «alle» oppegående organisasjoner må gjøre, og dette trenger de hjelp til.

Det finnes en rekke produsenter av LMS-er (Saba, SAP, Fronter/Classfronter, It’s learning med mange flere), og det finnes mange oversikter og guider og «sjekklister» med råd og tips for organisasjoner som skal gå til innkjøp av et LMS. Dette illustrerer hvilken posisjon LMS som produkt har fått i markedet. Det har bygget seg opp en hel industri med programvareprodusenter, samtidig som det oppleves som så komplekst å velge og å innføre LMS at det også har bygget seg opp en hel industri med rådgivere og konsulenter som skal hjelpe organisasjonene til å velge «riktig» LMS og til å innføre det på en god måte. Flere guider og lister med gode råd ligger også tilgjengelig gratis på nett. Eksempel på dette er Learning Circuits,9 som er drevet av en internasjonal forening for organisasjoner (ASTD) som skal fremme bruken av e-læring. Learning Circuits har en rekke artikler om LMS, blant annet A Field Guide to Learning Management Systems (Learning Circuits, 2005), som definerer hva et LMS er og hvilken funksjonalitet det har eller bør ha, gir råd om hva man må være oppmerksom på når det skal velges LMS, tabber man bør unngå i valgprosessen, samt en oversikt over populære LMS-produsenter. The Must-Have Features of an LMS (Evangelisti, 2002) er en annen typisk artikkel i denne sjangeren, og tar for seg sentrale egenskaper ved et LMS. Top 10 LMS Purchasing Mistakes (and How to Avoid Them) (Egan, 2002) behandler samme problematikk og tar for seg, som tittelen viser, hva man må være oppmerksom på ved valg av LMS. Learning Circuits gjennomfører også årlige surveys blant sine medlemmer om valg og bruk av LMS.

Et annet eksempel er LMS Central,10 som er et eget nettsted fra Brandon Hall Research som utelukkende tar for seg LMS. De markedsfører sitt nettsted som intet mindre enn «Everything You Need to Know About Learning Management Systems» og gir ut bøker og rapporter som for eksempel LMS Knowledge Base 2006: In-Depth Profiles of 52 Learning Management Systems, with Custom Comparison Across 200+ Features, Low-Cost Learning Management Systems 2006: 21 Products for Limited Budgets, og LMS 2006 Snapshot Profiles. Som titlene antyder, er fokuset hovedsakelig vurdering og sammenligning av ulike produsenter, men det finnes også artikler som tar for seg hva et LMS er etc. Noen artikler og rapporter kan man laste ned gratis. LMS Central henvender seg til organisasjoner som skal kjøpe og innføre LMS og som trenger raske og oppdaterte vurderinger av ulike systemer på markedet.

Nettstedet Learning Circuit gjennomførte i 2006 en undersøkelse11 blant sine lesere om bruk av LMS i organisasjoner som omfattet spørsmål om hvorfor organisasjonen har implementert LMS. Flertallet oppga sentralisert administrasjon av opplæring som hovedårsak. Dette perspektivet på LMS finner vi også hos Statoil. I Statoils årsrapport (2003) sies det at læreportalen bidrar til en effektivisering av opplæringstiltak gjennom standardisering og gjenbruk, samt sanering av parallelle og overlappende program. De Statoil-ansatte jeg har intervjuet, oppgir at målet med innføringen av LMS (læreportalen) er struktur, system, kontroll, synlighet, tilgjengelighet, ryddighet og oversikt i forhold til opplæring og kompetanseutvikling.

Hovedtyngden av det som er publisert om LMS omhandler evalueringer av ulike typer LMS, blant annet i forhold til teknisk kvalitet, brukervennlighet og pedagogisk -kvalitet i de ulike systemene. Et eksempel på dette er en evaluering av ulike LMS i 113 europeiske institusjoner som inkluderer 52 ulike kommersielle systemer og 35 selvutviklede systemer (Paulsen, 2003a). Fokus her er i hvor stor grad de ulike systemene fungerer tilfredsstillende i de ulike utdanningsinstitusjonene. En evaluering av nyere dato finnes hos Chapman et al. (2005), hvor 52 systemer blir presentert og evaluert.

Andre deler av litteraturen er opptatt av å anbefale hvordan de ulike systemene skal brukes og hvordan en organisasjon kan dra nytte av å ta i bruk et LMS. Noen av systemprodusentene finnes også innenfor denne delen av litteraturen. Martin et al. (2005) beskriver hvordan et LMS basert på software fra Saba Software blir implementert i et farma-søytisk selskap i global skala, og forfatterne trekker frem de positive effektene av dette spesifikke systemet i forhold til organisasjonens konkurransemessige fortrinn.

I Norge har Norgesuniversitetet tatt initiativ til et stort prosjekt som skal evaluere egnetheten av fire ulike LMS (It’s learning, Classfronter, Moodle og Microsoft Learning Gateway).12 Dette prosjektet hadde oppstart i 2006. Paulsen (2003b) presenterer historiske og internasjonale oversikter og perspektiver på nettbasert utdanning med spesiell vekt på de nordiske landene og LMS i sin bok Online Education. Learning Management Systems. En oversikt over erfaringer med LMS i Europa, samt en redegjørelse for potensielle LMS-forbedringer, inngår her.

LMS i et sosiologisk perspektiv

Hvordan kan man forstå fenomenet LMS ut fra et sosiologisk ståsted? Jeg vil her komme med et kort innspill og knytte det til institusjonelle oppskrifter, teknologiforståelse og STS-tradisjonens prinsipp om symmetri. Science & Technology Studies (STS) representerer et konstruktivistisk perspektiv på vitenskaps- og teknologistudier.

LMS kan sees på som en institusjonell standard eller institusjonell oppskrift (Røvik, 1996; 1998). Dette defineres som en oppdatert og moderne oppskrift for hvordan man skal organisere virksomheten (i dette tilfellet læring og kompetanseutvikling) på en vellykket måte, og som har fått status som eksemplarisk for flere organisasjoner. Disse oppskriftene sprer seg hurtig mellom mennesker, organisasjoner og land (Røvik, 1996).13 LMS kan på denne måten forstås som en materialisering av noen ideer (Czarniawska & Joerges, 1996) om hvordan læring og kompetanseutvikling skal organiseres i moderne organisasjoner (det være seg skoler eller universiteter eller næringslivsorganisasjoner) – i et teknologisk system. Ideer har altså blitt til et objekt (Czarniawska & Joerges, 1996).

Et konstruktivistisk syn på teknologi som del av samfunnet kan sies å være et rådende paradigme i dagens samfunnsvitenskapelige forskning på teknologi, i hvert fall innenfor STS-feltet. Dette står i motsetning til teknologisk determinisme, som ser på teknologi som en uavhengig størrelse, som noe som står utenfor samfunnet (De Miranda & Kristiansen, 2000; MacKenzie & Wajcman, 1985; Smith & Marx, 1994). Konstruktivisme innenfor en STS-forståelse er ifølge Hess (1997) samfunnsvitenskapelig forskning som prøver å finne ut på hvilken måte sosiale interesser, verdier, historie, handlinger, institusjoner, nettverk etc. former, påvirker, strukturerer, forårsaker, forklarer, informerer, karakteriserer eller samkonstituerer innholdet i vitenskap og teknologi. Fokus blir dermed ikke først og fremst hva teknologi er, men hvordan teknologi blir til. Et sitat fra Latour, som arbeider innenfor en slik forståelse, illustrerer hvordan teknologiens mening må forhandles og er et produkt av menneskelig handling: «The fate of facts and machines is in later users’ hands; their qualities are thus a consequence, not a cause, of collective action» (Latour, 1987, s. 259). Teknologi skapes altså i hendene på senere brukere. Ny teknologi er med på å skape nye sosiale praksiser, herunder nye samarbeidsformer, nye måter å kommunisere på etc. Teknologi er konstituert av sosiale relasjoner, men bidrar også selv til å konstituere sosiale relasjoner.

Orlikowski (1992) bruker struktureringsteori fra Giddens (1976; 1979; 1984) og ser på teknologi som struktur. Hun hevder at alle tidligere forståelser av teknologi har fokusert på noen aspekter ved teknologi til fordel for andre. To viktige aspekter er «scope» og «role». Scope viser til hva som blir definert som teknologi, mens role handler om hvordan interaksjonen mellom teknologi og organisasjon blir definert. Orlikowski prøver å få med både scope og role i sin konseptualisering av teknologi, og definerer fokus som materielle artefakter, og teknologiens rolle som en gjensidig interaksjon mellom menneskelige aktører og teknologi, og dermed både strukturelt og sosialt konstruert.

Orlikowski hevder at teknologi er skapt og endret av menneskelig handling, men blir også brukt av mennesker for å oppnå handling. Dette kaller Orlikowski «the duality of technology». Videre sier hun at teknologi er fortolkningsmessig fleksibel (Pinch & Bijker, 1984), noe som innebærer at interaksjonen mellom teknologi og organisasjoner er et resultat av de forskjellige aktører og sosiohistoriske kontekster som er implisert i teknologiens utvikling og bruk (og det finnes mer enn én tolkning). Gjennom begrepet «the duality of technology» avviser Orlikowski tidligere forståelser av teknologi som enten objektiv kraft eller sosialt konstruert produkt som en falsk dikotomi, dvs. en konstruert avstand hvor skillelinjen ikke gjenspeiler en reell motsetning. Teknologi er et resultat av menneskelig handling, men har også i seg strukturer fysisk konstruert av aktører i en lokal setting. Tekonologi er også sosialt konstruert gjennom at aktørene tillegger teknologi mening og egenskaper. Når teknologi er utviklet og implementert, er det imidlertid en tendens til at den blir institusjonalisert og mister kontakt med de menneskelige aktører som konstruerte den eller ga den mening, og den ser da ut til å bli del av objektive, strukturelle egenskaper i organisasjonen.

Som alle andre former for teknologi, er også LMS sosialt konstruert. LMS er ikke en nøytral teknologi, men har blitt til gjennom forhandlinger mellom de ulike aktørene som har utviklet denne teknologien i en sosial setting, og dette legger dermed noen føringer for hva verktøyet kan brukes til. Et spesifikt sett med ideer om læring og kompetanse-utvikling er materialisert i et LMS. Norgesuniversitetet hevder: «De siste årene har utviklingen innen IKT på de fleste områder gått fra det som på fagspråket kan omtales som vertikalt frittstående monolittiske systemer til horisontalt integrerte interoperatible systemer som er bygd opp av tjenestekomponenter som nyttes av flere systemer, ofte på tvers av fagsektorer. I et slikt bilde synes LMS-ene slik de i dag fremstår, som basert på en gammeldags arkitekturmodell; LMS-ene er i stor grad lukkede siloer der de fleste tjenester tilbys gjennom det samme brukergrensesnitt, men der ny teknologi og nye samarbeids- og læringsverktøy som ikke passer inn, ikke blir tatt i bruk, og noen steder sågar må forbys som forstyrrende av utdanningsinstitusjonene» (Norgesuniversitetet, 2006, s. 5). Dette legger noen føringer for hvilke muligheter brukerne opplever å ha innenfor systemet. Dette poenget tas også opp hos Coates, James & Baldwin (2005), hvor det pekes på at måten LMS er designet på, påvirker og styrer undervisningen. Samtidig er det de senere brukerne av LMS som avgjør om og hvordan systemet skal brukes – denne teknologiens skjebne er i deres hender (Latour, 1987). Dette betyr at bruken av LMS ikke er fastlagt selv om systemet blir implementert – det er verken en garanti for pedagogisk nytenkning eller en garanti for pedagogisk katastrofe. Selv om ledelsen innfører et LMS, er det ingen automatikk i at systemet blir brukt slik det er intendert eller at det blir brukt i det hele tatt, selv om teknologi har en tendens til å bli del av strukturelle egenskaper i organisasjonen når den er implementert, slik Orlikowski (1992) påpeker. Det er heller ikke LMS-enes tilbud av ulike typer funksjonalitet som bestemmer læringsverdien, men heller hvordan disse blir tatt opp og brukt (Coates et al, 2005).

STS-tradisjonens prinsipp om symmetri14 viser til at samme metode, begrepsapparat og analyse skal brukes for å forklare både suksesser og fiaskoer innenfor teknologiske løsninger og vitenskapelige fakta (Asdal, Brenna & Moser, 2001). Teknologiske løsninger som ble valgt bort til fordel for andre løsninger, er like interessante og like «sanne» som suksessene som har blitt stående. Poenget er at suksessene ikke nødvendigvis har blitt stående fordi de er de beste løsningene, men de har etablert seg gjennom en sosial prosess hvor til slutt debatten har blitt lukket. Oppgaven for forskeren blir dermed å beskrive denne prosessen og lukkingen. Teknologiske løsninger blir ikke til under en indre nødvendig teknisk eller vitenskapelig logikk – de kunne alltid vært annerledes (Bijker & Law, 1992)!

I forhold til LMS betyr dette at LMS er én løsning – av mange mulige – på organisasjoners utfordringer knyttet til læring og kompetanseutvikling. Det er ingen nødvendig logikk i at dette er den eneste og beste løsningen, men den har gjennom en sosial prosess etablert seg som det alternativet som gjelder i dag. LMS er hovedsakelig utviklet av teknologer (selv om for eksempel Fronter har brukt pedagoger som konsulenter i sin utviklingsprosess), og dette innebærer at denne løsningen representerer et teknisk perspektiv på hvordan læring og kompetanseutvikling skal organiseres.

Historikk

Ulike funksjoner eller verktøy som inngår i det som i dag faller inn under betegnelsen LMS, har vært i bruk siden 1980-tallet og i mer avansert form siden 1990-tallet, mens begrepet LMS først ble vanlig i bruk etter at de første store web-baserte læringsplattformene WebCT (1995) og Blackboard (1997) kom på markedet, og begrepet kom ikke i vanlig bruk i Norge før etter år 2000 (Utdanningsdirektoratet, 2006b). I tidsperioden 1999–2000 begynner imidlertid LMS-trenden å få et så sterkt fotfeste at flere og flere organisasjoner må ta stilling til om de skal ha et sånt system og hvilket system dette eventuelt skal være. En rekke «Hvordan kjøpe riktig LMS»-artikler dukker opp fra dette tidspunktet, og det er fremdeles et aktuelt tema. En beskriver stemningen slik:

A frothy sea of competitors are jostling for dominance. Business and technology models are evolving at Internet speed. New products and capabilities are sprouting up weekly. Pity the training professional who must select a learning management system. (Barron, 2000)

På dette tidspunktet er det altså liten tvil om at man må ha et LMS, men det oppleves som vanskelig å velge «riktig» system. LMS etablerer seg som en «must-have-application» for sofistikerte organisasjoner som ønsker å engasjere seg i e-læring (Aldrich, 2001). LMS kan på denne måten forstås som det Røvik (1996; 1998) kaller en institusjonell standard eller institusjonell oppskrift. Organisasjoner kan bidra til å legitimere sin virksomhet gjennom å anvende denne type oppskrifter, i dette tilfellet ved å innføre et LMS.

I Norge innfører for eksempel mitt eget universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), LMS (først «Coursekeeper», så «It’s learning») i 2001/2002, og i Statoil har alle ansatte tilgang til LMS (SAP) fra 2003. LMS-et Classfronter har fått relativt bredt fotfeste i skolen og i andre organisasjoner i Norge, og kan nevnes som eksempel på den eksplosive veksten denne type systemer har hatt de siste årene: Mens det i 2001 var 350 lisenser i bruk av dette systemet, så var det i 2004 1,4 millioner lisenser i bruk.15

Learning Circuits leserundersøkelse16 fra 2006 om bruk av LMS i organisasjoner sier også noe om økt bruk. Selv om dette ikke er en representativ undersøkelse, og organisasjonene som deltar i utgangspunktet er interessert i e-læring, gir den likevel en indikasjon på utbredelsen av LMS på internasjonalt nivå. 86 % oppgir her at deres organisasjon bruker LMS, mot 81,7 % i surveyen fra 2005. Et annet interessant funn er at mens 20,3 % av respondentene var fornøyd med sitt LMS i 2005, er det bare 14,6 % som er fornøyd i 2006. I tillegg er antallet som er veldig misfornøyd, mer enn doblet fra 3,1 % i 2005 til 7,9 % i 2006. Jeg vil komme tilbake til kritikken mot LMS senere i denne artikkelen.

LMS i grunnopplæring og høyere utdanning

IKT i utdanningen har vært på den utdanningspolitiske agenda i Norge helt siden 1983,17 og ifølge Utdannings- og forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) skal alle skoler implementere systemer for å legge til rette for bruk av IKT i læring innen 2008.18 LMS har etablert seg som en sentral del av denne satsningen, og utbredelsen av LMS i det norske utdanningssystemet har akselerert siden slutten av 1990-tallet, da både utvikling av LMS-ene og markedsutviklingen har gått raskere i Norge enn i mange andre sammenlignbare land (Utdanningsdirektoratet, 2006a). Ifølge Norgesuniversitetet (2006) har LMS dominert diskusjonen om læringsteknologi og bruk av IKT-verktøy, og det snakkes til og med om «LMS-æraen» i utdannings-Norge. Så godt som alle videregående skoler, høgskoler og universiteter har anskaffet et LMS, og denne teknologien er også på full fart inn i grunnskolen (Hoem 2005). Ifølge ITU Monitor bruker 17 % av grunn-skolene LMS, mens tallet for videregående skole er 96 % (ITU, 2005). LMS skal tilfredsstille både pedagogiske og administrative behov i skolen, samt organisatoriske behov i forhold til samarbeid og fleksibel organisering av opplæringen, i tillegg til at det frem-heves som et mulig startskudd på en endringsprosess hvor bruken av ulike digitale verktøy inngår som en naturlig del av skolehverdagen (Utdanningsdirektoratet, 2006a).

Den norske forskningen knyttet til læringsteknologi og LMS er begrenset, og det savnes en utvikling av et bredt fundert kunnskapsgrunnlag og en debatt om læringstekno-logiske utviklingstrekk (Utdanningsdirektoratet, 2006a). Utdanningsdirektoratet savner dessuten en debatt om LMS-funksjonalitet og pedagogisk nytte, samt en debatt om eventuell kopling mellom LMS-bruk og utvikling av den digitale kompetansen i skolen.

Mens LMS har vært brukt i høyere utdanning på internasjonalt plan siden slutten av 1990-tallet, har det i Norge bare vært anvendt de siste 4–5 årene (Utdanningsdirektoratet, 2006b). Norgesuniversitetet har samlet erfaringer med LMS ved universiteter og høg-skoler i Norge og konkluderer med at LMS hovedsakelig brukes til å formidle enkel informasjon, digitale læremidler og administrere innleveringer, mens det i mindre grad brukes avanserte og interaktive funksjoner (Norgesuniversitetet, 2005). Det konstateres videre at det er uenighet om hvilke direkte effekter LMS-bruk har på undervisning og læring, og synspunktene varierer fra at det finnes klart positive effekter til at LMS kan virke hemmende på utvikling av nye læringsformer. Norgesuniversitetet sier videre at det er et samlet inntrykk at innføring av LMS har ført til økt bruk av IKT i undervisningen innenfor høyere utdanning i Norge. De fleste steder betyr dette enkel bruk, men enkelte steder har det vært mer avansert bruk som har ført til grunnleggende endringer av pedagogisk praksis. Dette tilsvarer utviklingen som har vært ellers i Europa.

Det finnes en rekke artikler om hva et LMS er og hvordan det kan brukes i skolen. I tillegg blir LMS debattert i flere skolerelaterte fora. Eksempel på dette er nettstedet UNINETT ABC, som skal gi gratis IKT-veiledning til utdanningssektoren på vegne av Kunnskapsdepartementet. De har utgitt temaheftet LMS – hva og hvordan,19 som skal gi skole-ledere, skoleeiere og andre beslutningstakere oversikt over hva et LMS er og hva det kan brukes til. Ifølge dette heftet domineres det norske utdanningsmarkedet til og med videre-gående skole av de to norske LMS-systemene Classfronter og It’s learning, men det er også en økende andel LMS-produkter som baserer seg på åpen kildekode, som for eksempel Moodle. Åpen kildekode vil si at bruken er gratis, at hvem som helst har innsyn i koden og har muligheter for å endre og videredistribuere den. Hensikten er at mange skal kunne bidra til videre utvikling.

Ifølge en rapport fra Utdanningsdirektoratet (2006a) har LMS vært og er en viktig katalysator for skolenes IKT-satsning og utvikling av den digitale kompetansen. LMS fungerer som viktig «lim» for organisering og strukturering av læringsarbeidet og for internt samarbeid på skolene. Det er særlig de administrative fordelene som fremheves. Videre vises det til at skolene er svært positive til LMS og at LMS kan påvirke læringsresultatene på en positiv måte. Dette er imidlertid basert på et begrenset empirisk materiale. Flere artikler på nettstedet til Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning (ITU) diskuterer LMS: I artikkelen LMS som pedagogisk verktøy (Dalegården, u.d.) fokuserer forfatteren på at LMS i utgangspunktet er en tom struktur og organisert rundt metaforer og grensesnitt som er utviklet av ingeniører og ikke pedagoger. Det vil derfor være viktig at man tar utgangspunkt i skolens læringssyn og pedagogikk når man skal ta i bruk et LMS, og med dette som utgangspunkt vil bruk av LMS kunne være med å skape nye arenaer for læring og kunnskapsdannelse både blant elever og lærere. Det hevdes videre at LMS kan være et viktig verktøy for skolene i arbeidet med å integrere IKT på en helhetlig måte. Også i artikkelen LMS som pedagogisk luftslott (Kløvstad, 2004) fokuseres det på at LMS må fylles med pedagogisk innhold og brukes på en hensiktsmessig måte, samt at det pekes på faren ved å se på LMS som et pedagogisk vidundermiddel som vil revolusjonere metodikker i skolen og automatisk medføre at elevene raskere og mer effektivt tilegner seg ny kunnskap.

Det er interessant å merke seg at LMS er så utbredt og oppleves som så komplisert at det er behov for et eget studium i bruken av det. Høgskolen i Nord-Trøndelag tilbyr studiet Kreativ bruk av Learning Management Systems (LMS). Studiet gir 10 studiepoeng og retter seg mot ansatte i grunnskole og videregående opplæring, samt ansatte i universitets- og høgskolesektoren, og har som målsetting å gi lærere kunnskap om aktuelle pedagogiske muligheter og begrensninger ved bruk av LMS.20

Utdanningsdirektoratet (2006b) regner opp brukeradministrasjon, karakteradministrasjon, informasjonshåndtering, kalenderfunksjoner, planleggingsverktøy, synliggjøring og oppslag gjennom publisering, bedre og enklere kommunikasjon mellom hjem og skole, muligheter til vurdering og evaluering av elevene, kontroll og oppfølging av elevene og faste rammer for elevenes læringsarbeid, som nyttige redskaper skolene kan få gjennom bruk av LMS. Samtidig peker Utdanningsdirektoratet på at det finnes indikasjoner på at LMS i liten grad stimulerer til mer elevsentrert læring. I en stor europeisk under-søkelse om bruk av LMS (VLE)21 konkluderes det med at disse systemene hovedsakelig har fungert som digitale distribusjonssentraler for oppgaver og læringsressurser, og ikke læringsstøttende eller kunnskapsutvidende verktøy (European Schoolnet, 2003). Personalised Learning Environment (PLE) – det siste begrepet fra Storbritannia – presenteres som et alternativ til LMS og er en modell som forsøker å flytte tyngdepunktet for kontroll av læringsomgivelsene til den lærende selv, noe som er den veien ledende miljøer mener utviklingen kan og bør gå (Utdanningsdirektoratet, 2006b).

E-læring og lærende organisasjoner

To corporate decision-makers, the treasure map of e-learning has an island in the centre, seductively illuminated by those clever marketing folks of the learning software industry, with a big X over the Learning Management System (LMS) right in the middle. Outside of that island is blank space populated only by «here be dragons» warnings (Parkin, 2004)

Sitatet, som er hentet fra et debattinnlegg i en blogg, illustrerer hvilken sentral plassering LMS har fått innenfor e-læring. Bruken av e-læring i organisasjoner øker stadig, og begrunnelsen er ofte at e-læring er et godt, billig og fleksibelt verktøy for å utdanne medarbeidere (Elkjær, 2002). LMS etablerer seg som et hensiktsmessig verktøy innenfor denne virksomheten, da det muliggjør utvikling av digitalt læremateriale, administrasjon av kursdeltakere, evaluering etc. Ifølge Paulsen (2003a) er det nettopp tilgjengeligheten til LMS som har bidratt sterkt til at e-læring har fått voldsom oppmerksomhet de siste årene.

Fenomenet LMS kan også knyttes til management-trenden «lærende organisasjoner». Tanken er at organisasjoner må lære og utvikle seg for å møte utfordringene i vårt stadig omskiftende kunnskapssamfunn (Finger & Brand, 1999). Det hevdes at de organisasjonene som kommer til å ha suksess i fremtiden, er organisasjoner som oppdager hvordan folks motivasjon og evne til å lære fullt ut kan utnyttes på alle nivå i organisasjonen (Senge, 1990).

Med fokuset på e-læring og lærende organisasjoner blir også kompetanse og kunnskap attraktive begreper, og i følgen av dette uttrykkes behov for (teknologiske) systemer for å administrere, utnytte, synliggjøre og utvikle kunnskap på en effektiv og gjerne målbar måte. Døra står dermed åpen for Learning Management Systems.

Noen kritiske røster

«Straitjackets!» a friend of mine hissed with malice in his voice when I discussed (LMS) with him the other day (Nipper, 2003, s. 228).

Sitatet over om å oppleve LMS som tvangstrøye, illustrerer at de kritiske røstene mot LMS har blitt flere etter hvert som fenomenet har fått større utbredelse. I en rapport fra Norgesuniversitetet (2006) stilles det spørsmål om «LMS-æraen» i utdanningssektoren går mot slutten. Det hevdes at LMS er basert på en gammeldags arkitekturmodell, og at systemet i stor grad bygger på modellen med kurs, forelesninger, distribusjon av leselister og oppgaver etc. som er velkjent i universitetssektoren, og at universitetene derfor ikke i vesentlig grad trengte å legge om eller endre måten undervisningen ble organisert på da LMS ble innført (Norgesuniversitetet, 2006). Dermed blir ikke tradisjonell pedagogikk utfordret. «Virtuelle» læringsmiljøer blir ofte presentert som «cyberspace-kopier» av tradisjonelle læringsinstitusjoner (Haugsbakk, 2003).

Det kan stilles spørsmål ved om LMS i seg selv og bruken av det kan utnyttes bedre, eller om LMS er det verktøyet som er best egnet til å fange inn egenskaper ved nye læringsformer, og om det finnes andre IKT-løsninger som håndterer dette på en bedre måte. Alternative løsninger kan baseres på verktøy som utnytter de mulighetene som ligger i nettmediene på en annen måte, slik som for eksempel personlig publisering (Dalsgaard, 2006; Hoem, 2005). Personlig publisering-løsninger har de lærendes egenaktivitet som innholds- og kunnskapsprodusenter som utgangspunkt, i tillegg til at det legges større vekt på kollektive arbeidsformer på nettet (Hoem, 2005). Det er også et poeng at læreaktiviteten foregår i åpne nettbaserte system, i motsetning til i et LMS, som er et lukket system (Engelsen, 2003). Eksempler på dette er blogg 22 og wiki 23.

Dalsgaard (2006) hevder at det nå er nødvendig å bevege e-læring ut over LMS og engasjere studentene i aktiv bruk av nettet som en ressurs for deres egne selvstyrte problembaserte og kollaborative aktiviteter. Han peker videre på at LMS hovedsakelig er utviklet for administrasjon og levering av læringsinnhold, og ikke for selvstyrte studentaktiviteter. Dalsgaard ønsker et skifte fra LMS-enes fokus på administrasjon av læring til fokus på bemyndigelse (empowerment) av studentene, hvilket impliserer å tenke i form av verktøy i stedet for i form av systemer. Det blir dermed sentralt å tilby studentene et stort utvalg verktøy for å legge til rette for deres egen læring.

Ifølge Siemens (2004) blir LMS ofte sett på som utgangspunktet for ethvert e-læringsprogram. Dette kan være gyldig fra et ledelses- eller kontrollperspektiv, men stemmer ikke med hvordan de fleste mennesker faktisk lærer (Siemens, 2004). Forfatteren hevder videre at LMS kan fungere bra for administrasjon og innholdshåndtering, men at læring i seg selv er en mangefasettert og kaotisk prosess som ikke kan administreres. Han ser det også som problematisk at LMS-leverandører prøver å posisjonere sine verktøy som å være kjernen for e-læring og dermed tar kontrollen fra systemets sluttbrukere – instruktører og lærende. Bruk av LMS oppleves dermed som at systemet styrer undervisningen i stedet for at undervisningen burde styre systemet. LMS legger føringer for hvordan undervisningen legges opp, og hvilke interaksjonsmuligheter som benyttes mellom instruktør og lærende, lærende og andre lærende, og lærende og læringsinnhold. LMS bestemmer hva en instruktør kan gjøre, og Siemens (2004) mener at det burde være omvendt – instruktørens behov først, og valg av system etterpå. Dette er i tråd med hva flere undervisere ved NTNU ga uttrykk for i en evalueringsrapport av et tidligere LMS-produkt (Coursekeeper) i 2002: De følte at de måtte presse et undervisningsopplegg inn i et teknisk system, i stedet for at systemet følger et lærings- eller kommunikasjonssyn (Håland & Bostad, 2002).

Siemens (2004) peker på at hvis innhold blir sett på som det viktigste bidraget til læring, kan LMS være et godt nok verktøy, men hvis interaksjon blir sett på som det mest verdifulle bidraget, så er andre alternativer, slik som sosiale verktøy, mer hensiktsmessig. Forfatteren hevder at LMS ser på lærende som tomme bokser som skal fylles med innhold, og at dette ikke er i tråd med hvordan læring hovedsakelig foregår.

Det er interessant å merke seg at fordeler og ulemper med LMS blir diskutert i e-læringsblogger verden rundt, og at de refererer til hverandre og kommenterer hos hverandre. Dette viser utbredelsen av fenomenet og engasjementet i debatten.24

Avsluttende kommentar

Målsettingen med denne artikkelen har ikke vært å ta stilling for eller imot LMS, men å gi en oversikt over LMS som fenomen og vise at det er av en slik utbredelse og kompleksitet at det er interessant for samfunnsforskere. I tillegg har jeg ønsket å vise frem den mer kritiske debatten rundt LMS og hvilke alternativer som nå fremheves som sentrale. Artikkelen er tenkt som et bidrag til en oversikt her og nå. Oversikten er også forhåpentligvis til hjelp for de som selv skal ta stilling til implementering og bruk av LMS. Jeg har sett på LMS i både skole, universitetssystemet og innenfor næringslivet, fordi jeg mener at når LMS skal behandles som fenomen, er det ganske likt i disse ulike settingene – det har fått stor utbredelse innenfor alle tre kontekstene i løpet av kort tid. Selv om de ulike aktørene vil ha ulike målsettinger og ulike rammebetingelser for bruk av LMS, vil jeg hevde at bruken – per i dag – er ganske lik i den forstand at den er relativt enkel. LMS brukes hoved-sakelig som et administrasjonssystem (uten at det er noe negativt i det) og ikke i så stor grad til for eksempel mer kreative kommunikasjonsløsninger.

Siden teknologi blir til i senere brukeres hender (Latour, 1987), vil brukere av LMS i skole- og universitetssystemet og brukere av LMS i næringslivet likevel kunne utvikle sin egen spesifikke bruk og skape sin egen versjon av LMS ut fra sin egen kontekst. Tekno-logien er fortolkningsmessig fleksibel (Pinch & Bijker, 1984). På hvilken måte dette skjer når det gjelder LMS, har jeg imidlertid ikke grunnlag for å si noe om ut fra mitt forsk-ningsprosjekt. Det hadde vært interessant å forske videre på og undersøkt på hvilken måte brukerne gjennom bruk og sosiale prosesser endrer og utvikler LMS. Er det også slik at brukerne har mindre påvirkning i et stort og komplekst system som LMS enn i mindre systemer? Er det større/mindre muligheter for påvirkning i skolen vs. i næringslivet? Det hadde også vært interessant å se nærmere på hvilke aktører som har forhandlet frem LMS som etablert løsning og på hvilken måte dette har skjedd. En annen interessant vinkling kunne vært å se på i hvilken grad og på hvilken måte LMS har blitt institusjonalisert og del av strukturelle egenskaper i en organisasjon (og hvilken betydning dette får for bruken), slik Orlikowski (1992) hevder at teknologi ofte blir.

LMS kan forstås som en institusjonell oppskrift (Røvik, 1996; 1998), i den forstand at LMS blir sett på som en oppdatert og moderne oppskrift på hvordan læring og kompetanseutvikling skal organiseres. Man kan si at et sett ideer om læring og kompetanseutvikling er materialisert i et LMS (Czarniawska & Joerges, 1996). Teknologien er dermed sosialt konstruert og ikke nøytral, og LMS impliserer og legger føringer for et læringssyn og et kunnskapssyn. Sett i lys av dette, mener jeg at det viktigste for alle som skal ta stilling til innføring og bruk av LMS, er å tenke gjennom om LMS er et hensiktsmessig verktøy for de oppgavene man ønsker utført og om LMS er i tråd med ens eget syn på hvordan læring og kompetanseutvikling skal foregå. Man må stille spørsmål om hvilke behov man har, før man kan fastslå at LMS er svaret.

Teknologiske løsninger blir ikke til under en indre nødvendig teknisk eller vitenskapelig logikk (Bijker & Law, 1992). Mitt hovedpoeng er derfor at ting kunne vært annerledes, i den forstand at LMS ikke representerer den eneste løsningen. Det finnes andre løsninger på dagens utfordringer når det gjelder læring og kompetanseutvikling. For noen vil LMS være en god løsning, for andre vil andre løsninger kunne fungere bedre. Det viktige er å ikke akseptere en etablert løsning som naturgitt og nødvendig, men å gi rom for en forståelse for at det eksisterer en rekke muligheter, og at man selv kan delta i defineringen av hvilke type utfordringer vi står overfor når det gjelder læring og kompetanseutvikling og på hvilken måte disse utfordringene bør løses.

Litteratur

Aldrich, C. (2001). Can LMS Survive the Sophisticated Buyer? Lastet ned 27.09.2006 fra: http://www.learningcircuits.org/2001/nov2001/ttools.html

Andersen, T., I. Jensen, & A. Prahl (2000). Indledning: Antologiens temaer, problemstillinger og perspektiver. I: Andersen, T., I. Jensen & A. Prahl, red.: Kompetence i et organisatorisk perspektiv. Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag.

Asdal, K., B. Brenna & I. Moser, red. (2001). Teknovitenskapelige kulturer. Oslo: Spartacus Forlag.

Barron, T. (2000). The LMS Guess. Lastet ned 01.03.2007 fra: http://www. -learningcircuits.org/2000/apr2000/ -barron.htm

Bijker, W.E. & J. Law (1992). General Introduction. I: Bijker, W.E. & J. Law, red.: Shaping technology/Building society. Studies in sociotechnical change. Cambridge: The MIT Press.

Carlsen, A. & R. Klev (2000). Meninger og myter om kunnskap. I: Rolfsen, M., red.: Trendenes tyranni. Produksjon og arbeid i et nytt århundre. Bergen: Fagbokforlaget.

Chapman, B. et al. (2005). LMS Knowledge Base 2005: In-depth profiles of 52 learning management systems, with custom comparison across 200+ features. Brandon-Hall.com

Coates, H., R. James & G. Baldwin (2005). A Critical Examination of the Effects of Learning Management Systems on University Teaching and Learning. Tertiary Education and Management 11: 19–36, 2005.

Czarniawska, B. & B. Joerges (1996). -Travels of ideas. I: B. Czarniawska & B. Joerges, ed.: Translating organizational change (s. 13–48). Berlin: Walter de Gruyter & Co.

Dalegården, T. (Uten dato). LMS som pedagogisk verktøy. Lastet ned 01.03.2007 fra: http://www.itu.no/Dokumenter/Tekster/1084439988.37/1078489722.46

Dalsgaard, C. (2006). Social software: E-learning beyond learning management systems. European Journal of Open, Distance and E-learning (EURODL). Hentet 19.09.2006 fra http://www.eurodl.org/materials/ -contrib/2006/Christian_Dalsgaard.htm

De Miranda, A. & M. Kristiansen (2000). Technological Determinism and Ideology: The European Union and the Information Society. Paper til Policy Agendas for Sustainable Technological Innovation, 3rd POSTI International Conference, London, 1–3 December 2000.

Egan, D. (2002). Top 10 LMS Purchasing Mistakes (and How to Avoid Them). http://www.learningcircuits.org/2002/mar2002/egan.html

Elkjær, B. (2002). E-læring på arbejdspladsen. I: K. Illeris, red.: Udspil om læring i arbejdslivet. Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag.

Erstad, O. et al. (2005). ITU Monitor 2005 – På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget.

European Schoolnet (2003). Virtual Learning Environments for European Schools. A Survey and Commentary. Brussel: European Schoolnet.

Evangelisti, D. (2002). The Must-Have Features of an LMS. Lastet ned 01.03.2007 fra: http://www.learningcircuits.org/2002/mar2002/evangelisti.html

Finger, M. & S.B. Brand (1999). The Concept of the ‘Learning Organization’ Applied to the Transformation of the Public Sector: Conceptual Contributions for Theory Development. I: -Easterby-Smith, M., J. Burgoyne & L. Araujo, red.: Organizational Learning and the Learning Organization. London: SAGE Publications.

Giddens, A. (1976). New Rules of Sociological Method. New York: Basic Books.

Giddens, A. (1979). Central problems in Social Theory: Action, Structure and Contradiction in Social Analysis. Berkeley: University of California Press.

Giddens, A. (1984). The Constitution of Society: Outline of the Theory of Structure. Berkeley: University of California Press.

Haugsbakk, G. (2003). Problemer i Paradis? Eller: Hvorfor gjør ikke studentene som vi sier de skal gjøre? I: Fritze, Y., G. Haugsbakk & Y.T. Nordkvelle, red.: Dialog og nærhet. IKT og undervisning. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Hellström, T. & M. Jacob (2003). Knowledge without goals? Evaluation of Knowledge Management Programmes. Evaluation 9, (1):55–72.

Hess, D.J. (1997). Science studies. An advanced introduction. New York & London: New York University Press.

Hoem, J. (2005). Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre. Lastet ned 19.09.2006 fra http://infodesign.no/artikler/LMS_vs_PP_v10.pdf

Høyrup, S. & K. Pedersen (2003). Kampen om kompetencerne. I: I.M. Bryderup, red.: Pædagogisk sociologi. En antologi. København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag.

Håland, E. & F. Bostad (2002). Innføring og bruk av Coursekeeper ved NTNU. Statusrapport 3. Trondheim: NTNU.

Håland, E. & A. Tjora (2006). Between asset and process: Developing competence by implementing a learning management system. Human Relations 59 (7):993–1016.

Håland, E. (2007a, i review). Demands of effiency and of fashionability. Reasons for implementing a learning management system.

Håland, E. (2007b, i review). Learning Management System (LMS) som grenseobjekt mellom sentraliserte målsettinger og lokale behov.

ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning) (2005). Digital skole hver dag – en helhetlig vurdering av digital kompetanse i grunnopplæringen. Oslo: ITU.

Kløvstad, V. (2004). LMS – Et pedagogisk luftslott. Lastet ned 01.03.2007 fra: www.itu.no/Meninger/1100074179.03

Latour, B. (1987). Science in Action. Cambridge: Harvard University Press.

Learning Circuits (2005). Field Guide to Learning Managment Systems. Lastet ned 01.03.2007 fra: http://www.e-learningguru.com/ -wpapers/lms_fieldguide1.pdf

MacKenzie, D. & J. Wajcman, red. (1985). The Social Shaping of Technology. Buckingham: Open University Press.

Martin, K., M.A. Quigley & S. Rogers (2005). Implementing a learning management system globally: An innovative change management approach. IBM Systems Journal 44, (1):125–143.

Nipper, S. (2003). Online Learning in Denmark: A Personal Account. I: Paulsen, M.F. (2003b). Online Education. Learning Management Systems. Global E-Learning in a Scandinavian Perspective. Bekkestua: NKI-Forlaget.

Nonaka, I. (1994). A dynamic theory of organizational knowledge creation. Organization Science 5, (1):14–37.

Nordhaug, O. et al. (1990). Kompetanse-styring. Oslo: TANO.

Nordhaug, O. (1993). Human Capital in Organizations. Competence, Training and Learning. Oslo: Scandinavian University Press.

Norgesuniversitetet (2005). Utredning om digital tilstand i høyere utdanning. Om forhold knyttet til IKT i undervisningssammenheng. Oslo: Norgesuniversitetet.

Norgesuniversitetet (2006). Læringsteknologi i norsk høgre utdanning. En statusbeskrivelse og drøfting av behov for fellestiltak og erfaringsutveksling. Oslo: Norgesuniversitetet.

OECD (2001). The Well-Being of Nations. The Role of Human and Social Capital. OECD Publishing.

Orlikowski, W.J. (1992). The Duality of Technology: Rethinking the Concept of Technology in Organizations. Organization Science, Volume 3, Issue 3.

Parkin, G. (2004). E-Learning Adventures Beyond the LMS. Lastet ned 01.03.2007 fra: http://parkinslot.blogspot.com/2004/11/e-learning-adventures-beyond-lms.html

Paulsen, M.F. (2003a). Experiences with Learning Management Systems in 113 European Institutions. Educational Technology & Society 6, (4):134–148.

Paulsen, M. F. (2003b). Online Education. Learning Management Systems. Global E-Learning in a Scandinavian Perspective. Bekkestua: NKI-Forlaget.

Pinch, T.J. & W.E. Bijker (1984). The Social Construction of Facts and Artefacts: Or How the Sociology of Science and the Sociology of Technology Might Benefit Each Other. Social Studies of Science 14: 399–346.

Røvik, K.A. (1996). Deinstitutionalization and the logic of fashion. I: Czarniawska, B. & G. Sévon, red.: Translating organizational change. Berlin: Walter de Gruyter & Co.

Røvik, K.A. (1998). Moderne organisasjoner. Trender i organisasjonstenkningen ved tusenårsskiftet. Bergen: Fagbokforlaget.

Senge, P.M. (1990). The Fifth Discipline: The Art and Practice of the Learning Organization. New York: Doubleday.

Siemens, G. (2004). Learning Management Systems: The wrong place to start learning. Elearnspace: http://www. -elearnspace.org/Articles/lms.htm

Smith, M.R. & L. Marx, ed. (1994). Does Technology Drive History? The Dilemma of Technological Determinism. Massachusetts: MIT Press.

Statoil (2003). Årsrapport.

UNINETT ABC (2006). LMS – hva og hvordan. http://www.uninettabc.no/dok/temahefte_lms.pdf

Utdanningsdirektoratet (2006a). Digitale læringsplattformer – en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnopp-læringen. Om pedagogisk nytteverdi og utviklingstrekk. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2006b). Digitale læringsplattformer – i går, i dag, i morgen. Underlagsdokument til Utdanningsdirektoratet (2006a): «Digitale læringsplattformer – en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnopplæringen. Om pedagogisk nytteverdi og utviklingstrekk». Oslo: Utdanningsdirektoratet. http://skolenettet. no/ -nyUpload/Moduler/IKT-i-skolen/Filer/Underlagsdokument_LMS.pdf