Digital kompetanse har hatt et relativt kort liv som begrep i det offentlige ordskifte. Begrepet ble første gang brukt i en større sammenheng i forbindelse med Kvalitetsutvalgets lansering av begrepet «Basiskompetanse» i 2003. Før det hadde man anvendt beslektede begreper, men det er først de siste tre årene at begrepet har fått fotfeste i politiske og faglige kretser.

Denne Regjeringen har som målsetting å gjøre digital kompetanse til alles eiendom. Både samfunnet og enkeltmennesket trenger det. Hvorfor er digital kompetanse så viktig? Det er flere forklaringer på det, men la meg trekke frem tre grunner:

  1. Som nasjon er vi helt avhengig av at vi har en oppegående befolkning når det gjelder IKT. Internasjonale studier f eks fra OECD viser at IKT de siste 15 årene har inntatt en stadig større plass i OECD-landenes BNP. Ikke bare det, vår evne til innovasjon og nyskaping er avhengig av at vi har en livskraftig IKT-industri og vital IKT-forskning ved våre forskningsinstitusjoner.

  2. IKT har blitt en del av vår hverdag. Uansett hvor vi snur oss hen, er vi omgitt av teknologi. Det finnes knapt det yrke der du ikke finner et eller annet innslag av teknologi, og i vårt sosiale liv har teknologien for alvor gjort sitt inntog. Særlig gjelder det barn og unge.

  3. IKT brukt fornuftig gjør noe med måten vi lærer på og med kvaliteten på læringsarbeidet. Jeg er klar over at det ikke er mulig å dokumentere en entydig sammenheng mellom IKT-bruk og kvalitetsforbedring målt ut fra naturvitenskapens strenge metodekrav, men en rekke studier og praktiske eksempler dokumenterer at IKT har en positiv effekt på læringsarbeidet. Dette kommer jeg tilbake til i et senere avsnitt.

Hva er våre ambisjoner?

Vår satsing på IKT i utdanninga må ses innenfor den bredere kunnskapspolitikken Regjeringen satser på. Utdanning og kunnskap er blant Regjeringens aller viktigste satsingsområder. Ved å sikre at utdanning og kunnskap er tilgjengelig for alle, kan vi, som nasjon og enkeltmennesker, skape nye muligheter. Vi har satt oss meget høye mål – og disse er ikke mulig å nå uten en bred innsats fra mange. Fra dem som hver morgen sender sine barn til skolen til dem som tar imot elevene og gir dem mulighet til å lære og utvikle seg.

Regjeringen har som ambisjon å styrke fellesskolen. Vi legger til grunn at alle mennesker er unike, og at de skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle forutsetninger.

Utdanning er et mangfoldig gode: den tjener og beriker den enkelte, samtidig som samfunnet som helhet vinner. Utdanning styrker individuelle sjanser; den skaper felles verdier; den definerer normer og sprenger gamle forestillinger. Utdanningssystemet er samfunnets viktigste verktøy for sosial utjevning, men det kan også skape nye skiller. Fortsatt faller noen utenfor. Det må vi ta tak i. Vi vet heller ikke om vi klarer å få det beste ut av de gode, slik at vi videreutvikler dem. Vi trenger spisser og bredde. Her er det ikke bare individuell gevinst eller personlig tap: det gjelder det norske samfunn som helhet.

På IKT-området varslet vi i Soria Moria-erklæringen at vi ønsker å forsterke satsingen på IKT og læremidler for øvrig i skolen. Skolene må få nok IKT-utstyr, og lærernes kompetanse må heves. Videre har vi pekt på behovet for at alle elever og lærere må få tilgang til PC og Internett. Disse ambisjonene kan vi selvsagt ikke innfri over natten, men vi er i gang. Utdanningsdirektoratet utreder nå hvordan vi kan bedre tilgang til PC og Internett i grunnopplæringa, og mitt departement jobber for fullt med mulige modeller for å sikre gratis læremidler i videregående opplæring.

Vi har styrket kommuneøkonomien med 5,7 milliarder frie midler i 2006. Økte midler til kommunene muliggjør flere lærere og mer kvalitet i den offentlige skolen. For kvalitet i skolen koster, selv om den avgåtte regjeringen hevdet det motsatte. I tillegg er låneordningen for utbedring av skolebygg økt med 3 milliarder i 2006.

De nye 5,7 milliardene er penger som også skal komme skolen til gode gjennom økt satsning på blant annet IKT. Slik kan vi unngå å skape nye klasseskiller i skolen.

Teknologiledelse i skolen – en utfordring for skolelederen

I utviklingen av skolen som kunnskapsorganisasjon står skolelederen i alle henseender sentralt. De fleste vil være enige i at skolelederen også har en viktig rolle som leder av hvordan IKT skal integreres i undervisning og læring. Hvordan dette skal skje og hvordan skolelederne kan fylle denne oppgaven, er det flere svar på.

Teknologi i skolen har både pedagogiske, organisatoriske og teknologiske sider. Jeg er opptatt av at skolelederne fremstår som tydelige pedagogiske ledere på IKT-området. De trenger innsikt i hvordan IKT kan styrke læringsstrategier og læringsutbytte. De bør også vite noe om hvordan IKT kan brukes til f.eks. administrativ forenkling og styrking av hjem-skole samarbeidet m.v.

Ledelse i skolen har også en teknologisk side som skolelederen har et ansvar for. Hva ligger så i det?

  • Mange kommuner utvikler seg som tonivåkommuner. Da er det skolelederen som skal tale skolens sak overfor kommunen sentralt.

  • Skoleledere bør sørge for at skolen og kommunen har tilgang til tilstrekkelig bestillerkompetanse på IKT-området.

  • Organisering av IKT ved skolen er også et skolelederansvar.

Skolelederne skal ikke være ekspertene på disse områdene, men skolelederen har et ansvar for at hun finner og bruker den kompetansen hun trenger – eller utvikler den i egen organisasjon. Skolelederne er ikke alene om denne jobben. Vi skal gjøre og gjør vårt:

  • UNINETT ABC utformer veiledninger på flere områder

  • Innkjøpsguiden som ble utviklet i samarbeid med KS er ferdig. KS har «verktøykasser» som også skoleledere kan gjøre bruk av. Vi har gitt Utdanningsdirektoratet i oppgave å oppdatere guiden.

Tar vi ungdommens teknologibruk på alvor?

Internett er en del av alles hverdag. Internetts raske utbredelse reiser viktige etiske og juridiske problemstillinger. Utviklingen forsterker utfordringene, og de omfatter stadig nye digitale medier, verktøy og tjenester.

Mobiltelefoner med kamera og videokamera og tjenester som sms og mms har hatt en eksplosiv vekst. Dette må skolen i samarbeid med hjemmet ha et bevisst forhold til. Tjenestene utfordrer enkeltindividenes valg i forhold til anvendelsesområder. Samtidig kan moderne mobiltelefoner som er veldig utbredt blant ungdom være nyttige verktøy i læringsarbeidet.

Digitale medier integreres på stadig nye områder og vil få større plass i opplæringen i framtida. Nye arenaer med nye muligheter for læring vokser fram i tillegg til og ved siden av grunnopplæringen. Stadig yngre barn bruker digitale tjenester på avanserte måter. Nivået på barnas kunnskap heves fra år til år nedover i klassetrinnene bl.a. gjennom at yngre lærer av eldre elever.

Utviklingen går så raskt at skolen utfordres i forhold til å kunne følge med. Det er selvsagt positivt at barn og ungdom raskt tar i bruk tekniske nyvinninger, men de er ikke alltid i stand til å se konsekvensene av sine handlinger og valg.

Som kunnskapsminister er jeg opptatt av at vi – skolen, foreldrene, politikere og myndigheter – tar ungdommens teknologibruk og digitale kultur på alvor. Dette stiller krav til alle parter. SAFT-prosjektet presenterte i anledning den europeiske Trygg Bruk-dagen 7. februar en foreldreundersøkelse som tar for seg foreldres bruk av Internett og dere holdninger til barnas bruk av og innstilling til nettet. Jeg synes det er positivt at stadig flere foreldre er på nett og at foreldrenes kompetanse er økende. Høyere internettkompetanse hos foreldrene gir en mer positiv innstilling til Internett.

Andre funn i undersøkelsen gir grunn til både ettertanke og bekymring. Undersøkelsen viser at skolen har en særlig utfordring knyttet til utvikling av barn og unges kildekritiske kompetanse. Kildekritikk har alltid har vært et viktig tema i skolen. Enkel tilgang til ikke-kvalitetssikret innhold på Internett forsterker betydningen av kildekritikk. Tidligere var alt mye mer forutsigbart gjennom at det aller meste av stoff var samlet i godkjente lærebøker og oppslagsverk. Slik er ikke virkeligheten i dag. Det er også viktig å fokusere på at det er et mangfold av enkeltpersoner, grupper og institusjoner som tilbyr innhold på nett. Det er urovekkende at rasistiske organisasjoner tilbyr leksehjelp for ungdom.

Undersøkelsen viser også at en økende andel foreldre ikke ser ut til å ha betenkeligheter med at barn legger ut bilder av seg selv på nettet. Når vi vet at mange barn og unge utsettes for til dels grov sjikane og direkte mobbing på nettsteder som er profilert direkte mot tenåringsgruppene er denne tendensen urovekkende. Foreldre, skole og myndigheter må her ta et klart standpunkt og være sitt etiske ansvar bevisst.

Integrasjon av IKT i grunnopplæringa

Opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter vektlegges i eNorge 2009, med tilhørende mål som omfatter hele utdanningssektoren og borgere i og utenfor arbeidslivet. Tiltak vil bli iverksatt for å nå mennesker i og utenfor arbeidslivet slik at de kan settes i stand å benytte seg av de mulighetene som finnes i informasjonssamfunnet. Kunnskapsdepartementet samarbeider med VOX, partene i arbeidslivet og forskningsmiljøer for å komme frem til nasjonale mål for digital kompetanse. I denne forbindelse vil det vil bli satt i gang et omfattende kartleggingsarbeid for å få bedre kunnskap om befolkningens kompetansebehov.

Det nye læreplanverket i grunnopplæringen innføres fra høsten 2006. I de nye læreplanene for fag er grunnleggende digitale ferdigheter definert på linje med andre grunnleggende ferdigheter, som å kunne lese, skrive, regne og utrykke seg muntlig. Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy defineres i grunnlagsdokumentene som det å kunne velge, vurdere og bruke informasjon. Elevene skal kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og kritisk evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre.

I tillegg er digitale ferdigheter inkludert i kompetansemålene i alle fag på alle nivåer, tilpasset det enkelte fag. Krav til digitale ferdigheter varierer fra fag til fag. Digitale ferdigheter i historie er ikke identiske med digitale ferdigheter i faget kunst og håndverk.

Det legges også opp til økt bruk av IKT ved vurdering. Bruk av IKT skal bidra til å gjenspeile sammenhengen mellom læring/undervisning og vurdering. Elever som bruker digitale verktøy for å tilegne seg kunnskap og ferdigheter under læringsprosessen skal også kunne bruke de samme verktøyene når de skal vurderes. Utdanningsdirektoratet har en sentral plass i dette arbeidet, både når det gjelder integrasjon av IKT brukt i eksamen og vurdering samt gjennom å lage en 3-årig strategi for spredning av erfaringer og god praksis innenfor vår IKT-satsing, Program for digital kompetanse.

Hvilken innvirkning har bruk av Informasjons- og kommunika-sjonsteknologi på elevenes resultater i matematikk og andre fag?

Teknologi har gjort utdanning til et globalt anliggende, og dette er anskueliggjort gjennom internasjonale undersøkelser som TIMSS og OECDs PISA-undersøkelse. Utdanningsspørsmål er satt på den internasjonale dagsorden. Nasjonalt må vi spørre, er vår utdanning god nok i en internasjonal sammenheng? Hva kan vi gjøre for å bedre undervisningen og øke elevenes og studentenes motivasjon og læringsutbytte? Norsk skole har god tilgang til IKT, men hvordan kan vi utnytte denne ressursen bedre enn vi gjør i dag?

IKT har hatt en relativt kort levetid i norsk og utenlandsk skole. Det er derfor naturlig at det først var rundt år 2000 at vi virkelig begynte å se forskningsresultater knyttet til IKT og læring. Disse pekte i ulik retning. Mest kjent er nok ImpaCT2-undersøkelsen fra England. Denne studien viste at IKT bidro positivt til bedre læringsutbytte for elever innen flere fag. Bidraget var signifikant, men utgjorde ikke en stor forskjell. Det skal også nevnes at denne studien har vært noe omstridt i England.

Tilsvarende resultater viser en undersøkelse fra USA, rapportert i The Journal of Technology, Learning and Assessment (januar 2005). Denne studien, «Learning with Technology, The Impact of Laptop Use on Student Achievement», omfattet elever i 6, 7. og 8. klasse i fagene matematikk og språk. Elevene fikk tilbud om å bruke bærbar PC, og både de elevene som mottok tilbudet og de andre ble fulgt av forskere som så på utviklingen i karakterer. I utgangspunktet var det ikke signifikant forskjell mellom de 2 gruppene. Allerede etter ett år var det signifikant bedre karakterer for de som benyttet bærbar PC, og denne forskjellen holdt seg også de etterfølgende år.

Felles for begge disse studiene er at de gir indikasjoner på at bruk av IKT kan bidra positivt til elevenes utbytte av opplæringen. Imidlertid så foreligger det også andre studier som ikke tegner et like positivt bilde. Noen peker på en negativ sammenheng mellom bruk av IKT og læringsutbytte. Derfor er rapporten «Are Students Ready for a Technology-Rich World? What PISA Studies Tell Us» både viktig og spennende. I denne studien er resultatene fra IKT-delen av PISA 2003 oppsummert. Elever og rektorer har svart på spørsmål om IKT og andre læringsressurser, og i tillegg har det vært en valgfri undersøkelse der elever ble stilt spørsmål om hvor fortrolig de var med hensyn til bruk av IKT, spesielt med bruk av PC.

Rapporten ser på tilgang til spesielt PC (men også Internett) hjemme og på skolen, og hvor fortrolige elevene er i bruke IKT. Disse resultatene blir så sammenlignet med hvor godt de presterer i matematikk (og i lesing), og avslutningsvis så analyseres forholdet mellom elevenes tilgang til og bruk av IKT og de faglige prestasjonene i PISA 2003. Her må det imidlertid understrekes at dette ikke gir noe sikkert grunnlag for å si noe om hvordan PC-bruk påvirker prestasjoner i matematikk. Resultatene må derfor leses med forsiktighet siden PISA ikke sier noe om hva som forårsaker hva.

En slik undersøkelse reiser viktige spørsmålsstillinger for videre oppfølging, og noen av disse blir presentert her.

Elever som sjelden aller aldri bruker PC hjemme, er blant de som gjør det dårligst i matematikk. Ser vi på bruk av PC i skolen, blir bildet langt mer komplekst. Det er liten forskjell mellom mye bruk og lite eller ingen bruk. Det kan være flere forklaringer til dette. En forklaring kan være at i noen land er det elever med problemer i matematikk som mest bruker PC på skolen. PC brukt i skolen kan virke som en distraksjon for noen elever, og det kan være at en del elever ikke bruker PC effektivt på skolen.

IKT-bruk er sammenlignet med prestasjoner i både matematikk og lesing. Her ser vi at de elever som bruker PC verken mye eller lite, presterer bedre enn de andre for begge disse fagområdene.

Denne rapporten peker på et annet veldig viktig aspekt, nemlig det at i en tidsalder hvor IKT blir en stadig større og viktigere del av dagligliv og utdanning, så vil de få elever som har dårlig tilgang til IKT, som bruker IKT lite og som ikke er fortrolig med IKT, prestere dårligere enn de andre. Da er det viktig å ta med i betraktningen at bruk av PC i skolen kan bidra til å jevne ut et slikt digitalt gap.

Elever som bruker PC mye, bruker ikke nødvendigvis PC på best mulig måte, ifølge OECD-studien. Den tilsynelatende negative koblingen mellom prestasjoner og visse typer av bruk, bærer i seg en advarsel om at en ikke skal anta at mye bruk betyr bedre bruk. I tråd med undersøkelsen vil jeg si, det er kvaliteten på IKT-bruk, mer enn nødvendigvis kvantiteten, som vil bestemme om, og i hvilken grad, IKT vil bidra positivt til elevers læringsutbytte.

Avslutning

Jeg vil avslutte med å peke på noen viktige utfordringer jeg som kunnskapsminister vil ta tak i:

  1. Vi ser en digital kløft i grunnskolen som vi må gjøre noe med. I Regjeringserklæringen har vi satt oss klare mål. Styrking av kommuneøkonomien og sikring av den digitale allemannsretten er viktige grep her.

  1. Som Kunnskapsdepartement er vi et fremtidsdepartement. Digital kompetanse er en kompetanse for fremtiden. Derfor er det viktig at vi nå får satt fart på IKT-satsingen. IKT spiller en så viktig rolle i vårt hverdagsliv, i arbeidet med å bedre tjenestekvaliteten i offentlig sektor og i arbeids- og næringsliv at vi ikke har råd til å la være.

  2. Regjeringen ønsker å videreutvikle IKT-politikken, og vi vil komme tilbake til dette i løpet av 2006.

Jeg ser Tidsskrift for digital kompetanse som et uttrykk for arbeidet med å utvikle digital kompetanse som en samfunnsbærende kompetanse. Jeg ønsker ITU og bidragsyterne lykke til med tidsskriftet.