Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Digital samhandling
Fjordantologien 2020
Lars Julius Halvorsen , Roar Stokken , Wenke Mork Rogne & Ivar John Erdal (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 12)
av Lars Julius Halvorsen, Roar Stokken, Wenke Mork Rogne og Ivar John Erdal
Åpen tilgang
(side 13-24)
av Lars Julius Halvorsen, Roar Stokken, Wenke Mork Rogne og Ivar John Erdal
Åpen tilgang
(side 15-39)
av Roar Stokken og Tom Børsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sosiale mediar har auka behovet for ei kritisk tilnærming til informasjonen vi får. Sidan vitskapleg forståing er viktig når ein skal skilje sant og usant, bør vi som forskarar bidra til bygging av vitskapleg forståing i befolkninga. Grunna skiljet mellom den vitskaplege verda og livsverda til innbyggjarane, er dette ei utfordrande oppgåve. Gjennom konseptet ansvarleg forsking og innovasjon, og særleg governance-pillaren, kan ein utvikle ei tilnærming som både tener innbyggjarane og vitskapen.

Social media have increased the need for a critical approach to the information at hand. Since scientific literacy is important when fake is to be separated from fact, it is our responsibility as researchers to assist in fostering this ability among the citizens. Due to the schism between the scientific world and the lifeworld of the citizens, this is a daunting task. Through the concept of responsible research and innovation, and in particular the governance-pillar, an approach that benefits both the public at large and science can be established.

Åpen tilgang
(side 40-64)
av Erling Sivertsen
SammendragEngelsk sammendrag

Målet er å diskutere retusjeringsappenes rolle i den visuelle kulturen som skapes på sosiale medier med smartmobilen som plattform. Først diskuteres rekonfigureringen av fotoet og koplingen til smartmobilen sin plass som kamera og formidler av foto. Så forankres artikkelen i populærjournalistikkens (re)produksjon av forbilder på stadig nye arenaer, der selfien dominerer. Og for det tredje blir tre skjønnhetsappers retusjeringsmuligheter, hva de tilfører fotoene, og bruken av dem analysert.

The goal is to discuss the role of retouching apps in the visual culture created on social media with the smart phone as a platform. First, we discuss the reconfiguration of the photo, and the connection to the smart phone's place as a camera and mediator of photos. Then the article is rooted in popular journalism's (re)production of role models in ever-new arenas where the selfie dominates. And thirdly, the retouching opportunities of three beauty apps, what they add to the photos and their use are analysed.

Åpen tilgang
4. A Man One Step Ahead of his Feet
A critical view on the documentary value of digital photographs
(side 65-87)
av Gaute Hareide
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen problematiserer digitalfotografiet si rolle som dokument. Sidan fotografiet no både kan endrast og skapast elektronisk utan at det er tydeleg for sjåaren, har bildet i seg sjølv ikkje lenger dokumentarisk verdi. Eg vil støtte denne påstanden ved å analysere eit par manipulerte bilde, kort vise til nokre nyare metodar for bildemanipulering og -skaping, vurdere media sine tiltak for å møte utviklinga og argumentere for eit framlegg til løysing.

This article questions the digital photograph’s role as a document. Since photographs today can be both adjusted and created without visible trace, they can no longer as such claim documentary value. I will support this statement by analysing a couple of digitally manipulated images, by briefly presenting a few recent image-adjustment and creation techniques, by assessing the media’s response to this development, and by arguing for a possible solution.

Åpen tilgang
5. Exploring tourists’ experiences using digital resources
Analyzing Chinese tourists visiting the Geiranger fjord using travel blogs
(side 88-102)
av Wei Zhang, Eivind Tveter og Deodat Edward Mwesiumo
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen ser på kinesiske turisters opplevelser av besøk til Geirangerfjorden ved å analysere 196 blogginnlegg hvor de beskriver sine opplevelser. Analysen viser at 92 prosent av innleggene beskriver positive opplevelser. Ved bruk av ‘Grounded theory’ identifiserer vi fem konstruksjoner. Av disse er den mest interessante kinesiske turisters interesse og idealisering av levemåte og kultur i Norge og Skandinavia.

This paper explores the experiences of Chinese tourists who visit the Geiranger fjord by using 196 blog posts of tourist’s description of their experience. Our analysis shows that 92 percent of the blog posts portray positive experiences. Using grounded theory, we identify five constructs representing core motivational ideas. The most interesting construct we identify is the Chinese tourists’ interest and idealization of the Norwegian and Scandinavian way of living and culture.

Åpen tilgang
(side 103-122)
av Joar Fossøy, Vegard Fusche Moe og Frode Fretland
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen viser utviklingstrekk og endringar i forholdet mellom idrett og media i Noreg i perioden 1960–2020. Media har vore med og skapt endringar i idretten, men idretten sin framvekst og utvikling har idrettsrørsla sjølv påverka gjennom eit kontinuerleg forbetringsprosjekt, forstått som sportifisering. Toppidretten sin logikk er ikkje endra, og det er etter vårt syn ein av hovudgrunnane til at toppidrett er eit svært attraktivt underhaldningsprodukt på ulike medieplattformer.

This article shows tendencies and changes in the relation between sports and the media in Norway between 1960 and 2020. Media has been a changemaker in sports, but the sports movement itself has influenced sports’ growth and development through continuous projects of improvement known as “sportification”. The elite sports’ logic has not changed and it is one of the main reasons why elite sports are attractive entertainment on different media platforms.

Åpen tilgang
(side 123-142)
av Lise Lillebrygfjeld Halse, Ove Bjarnar og Dag Magne Berge
SammendragEngelsk sammendrag

De siste årene har vi sett en økende interesse for de økonomiske og organisatoriske implikasjonene av digitalisering. Med utgangspunkt i klyngeteori og teori om kunnskap identifiserer vi manglende forskning om hvordan digitalisering vil påvirke kunnskapsutvikling i klynger. Empiri fra den maritime klyngen i Møre og Romsdal indikerer at til tross for økt globalisering og digitalisering synes taus og kontekstuell kunnskap fremdeles å spille en viktig rolle.

In recent years, we have seen a growing interest in the economic and organizational implications of digitization. Based on cluster theory and theory of knowledge, we identify a lack of research on how digitization will affect knowledge-level development in clusters. Empirical evidence from the Maritime cluster in Møre og Romsdal indicates that despite of increased globalization and digitalization, tacit and contextual knowledge still seem to play an important role.

Åpen tilgang
8. «Det kan være et veldig godt verktøy, hvis det fungerer»
En produksjonsorientert studie av potensialet for Augmented Reality-løsninger i verftsindustrien
(side 143-162)
av Marte Fanneløb Giskeødegård og Kristina Kjersem
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen fokuserer vi på verftsarbeidere sin oppfatning av hvorvidt digitale verktøy som tar i bruk Augmented Reality (AR), kan være et positivt bidrag i deres arbeid med å bygge båter. Verftsindustrien er en næring preget av omfattende endringer både i markedsorientering og forretningsmodell. Funnene i denne studien indikerer at industriendringene øker behovet for digitale verktøy, samtidig som de også skaper viktige utfordringer. Studien viser viktigheten av å inkludere et produksjonsorientert perspektiv i teoretiske og praktiske diskusjoner av muliggjørende teknologi.

This article focuses on shipyard workers’ opinion of whether digital tools, using AR technology, can be a positive contribution when building ships. The Shipbuilding industry have recently experienced extensive changes both in market orientation and business models. The findings in this study indicates that while these industry changes increased the need for digital tools, the changes also create important challenges. The study argues that discussions on digital tools need to include a production-oriented perspective.

Åpen tilgang
(side 163-187)
av Andreas Engeskar, Øyvind Helgesen og Christoffer Wennersberg
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen analyserer vi sammenhengen mellom foretaks bruk av «BMS» og foretaksprestasjoner. Tre hypoteser testes; H1: Brukere av BMS oppnår bedre foretaksprestasjon enn ikke-brukere; H2: Foretaksstørrelsen av BMS-brukere er større enn for ikke-brukere; og H3: Bruksgrad av BMS og foretaksprestasjon er positivt korrelert. Data fra foretak i Møre og Romsdal gir støtte til alle hypotesene. Det pekes på ledelsesmessige implikasjoner, begrensninger, temaer for videre forskning, og det tilbys en konklusjon.

This article analyses the relationship between the use of “The Balanced Scorecard” (BSC) and business performance. Three hypotheses are tested; H1: Users of BSC achieve better business performance than non-users; H2: Business units using BSC are larger than non-users; H3: The extent of use of BSC is positively associated with business performance. A survey was carried out in the county of Møre og Romsdal using a questionnaire that was completed by 71 businesses (21% of the organisations contacted), of which forty-two respondents were users. The findings support the three hypotheses. The paper addresses managerial implications along with its limitations, implications for further research and offers a conclusion.

Åpen tilgang
(side 188-214)
av Synnøve Jansen, Kjersti Halvorsen og Christina Berg Johansen
SammendragEngelsk sammendrag

Samtidig som fastlegeordningen i Norge har fått tiltakende kapasitetsproblem, har det vokst fram private helsetjenesteaktører som tilbyr allmennlegetjenester på video. I artikkelen ser vi på det heldigitale selskapet KRY, som startet opp i Norge i 2017, og vi studerer fastlegenes reaksjoner på dette selskapets normer og praksiser. For å utforske hva som skjer i det friksjonsfylte møtet mellom KRY og fastlegene, som er de dominerende aktørene på primærhelsetjenestefeltet, bruker vi det analytiske redskapet institusjonelle logikker. Vi studerer KRY som en potensiell institusjonell entreprenør i 2018.

In Norway, the public sector scheme for general practitioners in primary health care is increasingly under pressure. Concurrently, private general health actors are emerging to offer consultations and other GP services online via video. In this article we study the digital health company KRY, a start-up in Norway in 2017, and the reactions to its interventions from the dominant actors in the center of the primary health care field. KRY is studied as an institutional entrepreneur in its early phase in 2018, and the frictions between KRY and the established actors are studied with an institutional logics lens.

Åpen tilgang
(side 215-230)
av Therese Maria Thorhus, Celina Vesterheim Berntzen og Tore Frimanslund
SammendragEngelsk sammendrag

I studien ser vi på hvordan EU-direktivet The Payment Services Directive (PSD2), som ble implementert i 2019, kan påvirke bankenes konkurransesituasjon, drift og strategier. Direktivet betyr at tredjepartsaktører (FinTechs, Facebook, Google eller Apple) kan bli opplysnings- og betalingsfullmektiger. Intervjuer med fire banker lokalisert helt eller delvis i Sogn og Fjordane utforsker hvilke endringer PSD2 medfører, og hvordan bankene imøtekommer disse. Hovedfunn avdekker en frykt for at PSD2 reduserer bankenes funksjon mot å bli betalingsinfrastrukturer.

This study investigates how the new EU directive The Payment Services Directive (PSD2) may affect the competitive conditions in the banking market. The directive allows third-party operators (FinTechs, Facebook, Google or Apple) to become Account Information Service Providers (AISP) and Payment Initiation Service Providers (PISP). By interviewing four selected banks the study explore the impact of PSD2 and reveals a concern that the banks’ future operations will be reduced to infrastructure for payments.

Åpen tilgang
(side 231-246)
av Marit Brekke
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen tar jeg utgangspunkt i dybdeintervjuer av fire lærere på mellomtrinnet om hvilke literacypraksiser de bruker i forbindelse med appen Book Creator i undervisningen. Intervjuene viser at lærerne først og fremst omtaler tre literacypraksiser i forbindelse med appen: den velkjente litercaypraksisen overført til app, den valgfrie literacypraksisen og den multimodale literacypraksisen. I artikkelen diskuteres hvordan disse literacypraksisene kan knyttes til SAMR-modellen.

In this article four teachers are interviewed in order to find out which literacy practices are established when they work with the app Book Creator in the classroom. I identify three practices: the well-known practice where the app is used as a substitute for established literacy practices, the optional literacy practice and the multimodal literacy practice. In the article the three practices are discussed in conjunction with the SAMR-model.

Åpen tilgang
13. «Poenget er at du gjer klasserommet til ein stad der det skjer meir dynamisk aktivitet»
– lærarar sine erfaringar med omvendt undervisning som undervisningsdesign
(side 247-264)
av Dorthea Sekkingstad og Ingrid Fossøy
SammendragEngelsk sammendrag

Føremålet med denne studien er å få fram ny kunnskap om korleis lærarar erfarer og tek i bruk omvendt undervisning som undervisningsdesign. Empiri er henta inn gjennom fokusgruppeintervju med til saman 12 lærarar frå ungdomsskule og vidaregåande opplæring. Vi finn ei deling i lærargruppa. Lærarane i gruppe A nyttar omvendt undervisning for å leggja til rette for elevsentrert undervisning, medan undervisninga til lærarane i gruppe B er meir kjenneteikna av å vera lærarsentrert og tradisjonell.

The aim of this study is to examine teachers’ flipped classroom management experiences. The study is based on focus groups interviews including 12 teachers from secondary and upper secondary schools. Our findings show that one group of teachers fully utilize the in-class time by shifting direct lecturing to student-centered learning activities. However, the other group continued a more traditional instructional approach.

Åpen tilgang
14. Begynnaropplæring i skriving med og utan nettbrett
– lærarar sitt utgangspunkt for tilpassa opplæring
(side 265-284)
av Lina Rebekka Kobberstad, Siv M. Gamlem og Wenke Mork Rogne
SammendragEngelsk sammendrag

I denne kvalitative studien vert tre klasser frå tre skular med ulik tilnærming til skriveopplæring på 1. steg undersøkte. Ei klasse nyttar personlege nettbrett, ei anna nyttar både personlege nettbrett og handskrift i begynnaropplæringa det første året, medan ei tredje klasse tek utgangspunkt i handskriftsopplæring som utgangspunkt for skriveopplæringa. Resultatet viser at lærarane har ulike syn på kva tid elevane bør byrje med handskriftsopplæring. Vidare nyttar lærarane ulike arbeidsmåtar og faglege tilnærmingar i arbeid med ei tilpassa skriveopplæring.

In this qualitative study, three classes from three schools with different approaches to writing instruction in 1st grade are examined. One class uses personal tablet, another class uses both personal tablet and handwriting instruction in the first year, while a third class uses handwriting instruction. The results indicate that teachers have different views of when to start initial handwriting instruction. Further, the results show different ways of writing instructions, both in terms of content in assignments, work methods and how to facilitate for adapted learning.

Åpen tilgang
(side 285-303)
av Frode Opsvik, Kim André Stavenæs Refvik og Odd Helge Mjellem Tonheim
SammendragEngelsk sammendrag

Bruken av oppgåver i matematikkfaget har vore gjenstand for diskusjonar i fleire år. Dei siste åra har bruken av digitale oppgåvedatabasar auka. Med utgangspunkt i eit eksisterande analyseverktøy presenterer vi i denne artikkelen eit verktøy som er tilpassa til å vurdere oppgåver i digitale oppgåvedatabasar. Dette er meint til bruk for lærarar når dei skal sette seg inn i oppgåvene i databasane. Vi tek utgangspunkt i Kikora og Multi Smart Øving når vi presenterer og drøftar analyseverktøyet.

The use of tasks in school mathematics has been debated for several years, and in recent years digital exercise databases have become more relevant. Based on an existing framework, in this chapter we present an analytical tool adapted for assessment of tasks in digital exercise databases. The analytical tool is intended for use by teachers when they are familiarizing with the tasks in the databases. We use the databases “Kikora” and “Multi Smart Øving” when presenting and discussing the analytical tool.

Åpen tilgang
(side 304-320)
av Britt Iren Nordeide
SammendragEngelsk sammendrag

Munnleg eksamen har lange tradisjonar i høgare utdanning i Noreg, medan den nettbaserte munnlege eksamenen må seiast å vere ny. Eit aukande tal med nettstudentar gjer det aktuelt å sjå på kva fordelar ein kan finne ved denne eksamensforma, for det er ikkje sjølvsagt korleis ein skal arrangere munnleg eksamen for studentar som berre har hatt undervising på nett. Studien baserer seg på fire spørjeundersøkingar blant 129 nettstudentar i norsk. Gjennomsnittleg svarprosent er på 60,46. Hovudfunna er at studentane i stor grad er nøgde med å avvikle nettbasert munnleg eksamen.

Oral exams have long traditions in higher education in Norway, while the online oral exam must be considered new. An increasing number of online students has made it pertinent to look into possible advantages of this exam form, because it is not obvious how one should arrange oral exams for students who have their exam online. This study is based on four questionnaires distributed among 129 web students in Norwegian language. The average response rate is 60.46%. The main finding is that the students mainly are satisfied with conducting a web-based oral examination.

Åpen tilgang
17. Praktisk digitalisering av høgskuleundervising
– erfaringar frå forelesarar og studentar
(side 321-335)
av Marcin Fojcik, Martyna K. Fojcik, Pål Andre Hegland, Lars Kyte, Toril Gerd Midtbø, Bjarte Pollen, Joar Sande og Olav Sande
SammendragEngelsk sammendrag

Vår erfaring med digitalisering av høgare utdanning er at det handlar om å hjelpe studentane å lære, gi dei betre oppfølging og legge til rette for denne læringa på ein best mogeleg måte. På vår campus har vi erfaring med visuelle presentasjonar, simuleringar, omvendt undervising, ulike former for einvegsstrømming og strømming som tovegskommunikasjon med videobru med og utan lærar. I denne artikkelen presenterer vi synspunkt både frå lærarane og studentane si side om desse ulike teknologiske løysingane.

Our experience with digitization in higher education is about helping students to learn, giving them better follow-up and facilitating this learning in the best possible way. On our campus we have experience with visual presentations, simulations, flipped classroom, one-way streaming and streaming as two-way communication with video bridge with a teacher or without a teacher. This article presents both the teachers and the student’s point of view about these different technological solutions.

Åpen tilgang
(side 336-353)
av Lise Lillebrygfjeld Halse
SammendragEngelsk sammendrag

Filmopptak av forelesninger har av mange institusjoner blitt sett på som et tiltak som svar på etterspørsel etter digitalisering i høyere utdanning, og som et virkemiddel til å gjøre studenters studiehverdag mer fleksibel. Basert på tidligere studier og erfaringer fra Høgskolen i Molde argumenterer jeg i dette essayet for at filmede forelesninger kan føre til redusert oppmøte og studentinvolvering, som dermed kan påvirke situert læring negativt.

Many institutions have seen film recordings of lectures as a way to respond to the need for digitalization in higher education, and as a means of increasing flexibility for students. Based on previous studies and experiences from Molde University College, I argue in this essay that recording of lectures can lead to reduced attendance among students, and reduced student involvement, which can thus adversely affect situational learning.

Åpen tilgang
19. Omvendt undervisning – til bry eller til bruk?
Ei kartlegging av fordelar og utfordringar med omvendt undervisning i høgare utdanning
(side 354-372)
av Helene Maristuen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tek føre seg fordelar og utfordringar med metoden omvendt undervisning i høgare utdanning gjennom ein litteraturstudie. I studien har eg funne at det er mange fleire fordelar enn utfordringar med omvendt undervisning. Ulike tiltak kring utfordringane vil dessutan styrke metoden omvendt undervisning. Eit viktig poeng med omvendt undervisning er at studentane tek i bruk heile taksonomien til Bloom og kan nå øvste nivå for analyse og refleksjon. Det vert konkludert med at omvendt undervisning ikkje er til bry, men heller til bruk.

The paper develops knowledge of benefits and barriers within flipped classroom within higher education through a literature study. This study finds more benefits than barriers by using flipped classroom, and by working with the barriers, you may actually strengthen the method. In addition, a great benefit will be that the students will use the entire Blooms taxonomy; from basic knowledge to the top level with reflection and analyzes which is mandatory in order to learn. The conclusion is that flipped classroom is a learning method that should be explored by scholars.

Åpen tilgang
(side 373-389)
av Svein Ølnes og Sondre Johan Knutsen
SammendragEngelsk sammendrag

Blokkjedeteknologi har fått mykje merksemd sidan den først vart kjent med Bitcoin i 2008. Men sjølv etter meir enn 10 år med rivande utvikling har høgare utdanning vore seine med å innlemma fenomenet i undervisinga. Denne artikkelen presenterer status for tilbodet innan høgare utdanning i Norge på dette området. Vi drøftar også problemet ut frå erfaring med undervising i eit tilrettelagt kurs ved Høgskulen på Vestlandet, og diskuterer utfordringar med undervising i eit emne som i høg grad er tverrfagleg.

Blockchain technology has attracted a great deal of attention since its origins with Bitcoin in 2008. However, the uptake of this new technological paradigm in higher education has so far been slow. This paper presents the state of blockchain technology and cryptocurrency teaching in higher education in Norway. It also discusses the subject following experiences with a completed course on this topic at the Western Norway University of Applied Sciences (WNUAS) and reflects on the challenges of teaching a subject that is highly interdisciplinary in nature.

Boka er sett saman av 19 artiklar frå ei rekke ulike samfunnsområde. Alle handlar om korleis digitalisering påverkar måten vi samhandlar med andre menneske.

Artiklane er innanfor tre hovudtema: Det første omtalar korleis digitalisering påverkar forholdet vårt til omgjevnadane. Her er digitaliseringa eit tviegga sverd. Sosiale medium kan gi auka forståing for kvarandre på tvers av samfunn og kulturar, men viskar ut skiljet mellom det offentlege og det private, og vert brukt til spreiing av usanne faktum. Digitalisering bidreg soleis til å viske ut skiljet mellom kva som er ekte og kva som er konstruert.

Det andre hovudtemaet er korleis digitalisering påverkar samhandling og tenester i næringslivet. Her set boka søkelys på korleis ny teknologi vert fortolka og tatt i bruk, men også feiltolka og motarbeidd av dei etablerte aktørane innanfor bransjar og føretak. Teknologiske endringar kan utfordre etablerte maktstrukturar og praksisar, og kan soleis vere ei kjelde til ustabilitet. Bidraga syner på ulike vis at utfallet av møtet mellom det etablerte og dei nye aktørane og praksisane i stor grad vert avgjort av samhandlinga mellom det tradisjonelle og det nye. Det siste hovudtemaet er digital samhandling i skule og høgare utdanning. Artiklane viser at digitale læringsmiddel, undervisingsformer og evalueringsformer skaper moglegheiter, men òg nye utfordringar. Teknologien påverkar ikkje berre kvardagen til elevane, men også skular, høgskular og universitet som institusjonar.

Samla sett syner boka at digitalisering fører til store og gjennomgripande endringar i samfunnet. Dei færraste av desse er enten negative eller positive. Utfallet er i stor grad avhengig av korleis vi samhandlar med den digitale teknologien og med kvarandre.
Lars Julius Halvorsen

Lars Julius Halvorsen er førstelektor i sosiologi ved Høgskulen i Volda. Dei siste åra har Halvorsen gjennomført fleire prosjekt som mellom anna handlar om korleis digitalisering påverkar dei faglege og økonomiske vilkåra for drift av lokalaviser, kulturtidsskrift, bokforlag og folkebibliotek.

Roar Stokken

Roar Stokken is associate professor at Volda University College, Department for social science and history. He is educated as primary school teacher, holds a master’s degree in educational information sciences and a PhD in management and leadership.

Wenke Mork Rogne

Wenke Mork Rogne er førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved Høgskulen i Volda. Rogne har doktorgrad i utdanningsvitskap om korleis unge lesarar arbeider med multiple tekstar. Forskingsfeltet er multiple tekstar, lesestrategiar, læringsprosessar, begynnaropplæring og skriveutvikling.

Ivar John Erdal

Ivar John Erdal er førsteamanuensis ved Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda. Han har doktorgrad frå Universitetet i Oslo, med avhandling om fleirmedial journalistikk i NRK. Forskingsinteressene til Erdal er hovudsakleg knytte til digital journalistikk og mobile medium, og han har publisert innanfor dette temaet i tidsskrift som Journalism Studies, Convergence og Media and Communication.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon