I dette kapitlet presenterer vi et didaktisk verktøy for å få
frem elevers uenigheter og problematiseringer til bruk mens en debatt
pågår. Det didaktiske verktøyet er utviklet på bakgrunn av en analyse
av en klasseromsdebatt om oljeutvinning og med særlig tanke på undervisere
i naturfag som ønsker å engasjere elevene til å gå i dybden om temaer
innen bærekraftig utvikling. Målet er å gi lærere og elever et godt
grunnlag for å bruke elevenes egne argumenter til å identifisere
temaer og problemstillinger som kan egne seg for videre utforskning
og reflektert debattdeltagelse. Det didaktiske verktøyet kan også
brukes til å fremme elevenes evne til å analysere egne og medelevers
argumenter.
Analysen og utviklingen av det didaktiske verktøyet er inspirert
av argumentasjonsteori, og vi betrakter uenighet som kilde til engasjement
og læring. I analysen skiller vi mellom i) uenighet om synspunkt
og verdier, ii) uenighet om kunnskapspåstander og iii) problematisering
av kunnskapspåstander, der vi særlig fokuserer på usikkerhet og
risiko. Vi ser også på hvordan innspill fra lærer kan tydeliggjøre
eller dempe spenninger mellom elevenes argumenter.
Analysen viser at synspunkt, kunnskapspåstander, verdier og problematiseringer
med relevans for undervisning om bærekraftig utvikling ble aktualisert.
Videre finner vi at elevene i plenumsdebatten uttrykker og begrunner
både politiske (verdibaserte) synspunkt og faktuelle påstander.
Det didaktiske verktøyet er knyttet til bærekraftig utvikling, men
det kan brukes generelt i kontroversrettet undervisning med andre
temaer og i andre skolefag.
In this chapter, we present a scaffolding tool to identify students’ disagreements
and problematizing, for use during discussion. The scaffolding tool
is developed based on an analysis of a classroom discussion on oil
exploitation and with the purpose of engaging students to go into
depth on topics concerning sustainable development. The aim is to
provide teachers and students with a good basis for using the students’
own argumentation to identify relevant topics for further exploration, which
can then be used to develop reflective participation in further
discussions. Applying the scaffolding tool can also facilitate the
students’ capability to analyse both their own and classmates’ argumentation.
We develop the tool by analysing a student discussion on oil exploitation
in Lofoten.
The analysis and the development of the scaffolding tool are
inspired by argumentation theory, and we see disagreements as conditions
for learning and engagement. In the analysis, we distinguish between
i) disagreement on views and values, ii) disagreements on facts,
and iii) tensions between students’ contributions, with a particular
focus on uncertainty and risk. We also look at how approaches from
teachers may decrease tensions or make them more explicit in student
discussions.
The analysis shows that relevant topics within sustainable development
were brought up, and that the students express and defend both political
(value-based) opinions and factual claims. The scaffolding tool
is linked to sustainable development, but it can be applied more
generally on other controversial issues and in other school subjects.