Dette kapittelet presenterer og drøfter demokrati og medborgerskap i skolen i et tverrfaglig perspektiv. I vår tilnærming står danningsperspektivet sentralt, og i første halvdel av kapittelet drøfter vi, med utgangspunkt i dannings- og demokratipedagogiske tilnærminger, hvordan demokratisk danning kan forstås. Vi konseptualiserer vår forståelse av demokratisk danning som levd demokrati. I dette ligger et fokus på det daglige, faglige arbeidet i alle fag der målsettingen først og fremst er en opplæring gjennom – og ikke om og for – demokratisk deltakelse. Vi presenterer dessuten bokens datamaterialer og kapitler, og viser hvordan disse på ulike måter anskueliggjør og konkretiserer vår tilnærming med vekt på kontroversielle temaer, uenighet, muntlig samhandling og argumentasjon.
This chapter presents and explains democracy and citizenship in schools from a transdisciplinary perspective. With our approach we follow an educational theoretical perspective on Bildung. Building on a discussion based on theory of Bildung (Klafki) and democratic pedagogy, the first part of the chapter investigates the question of what can be understood as democratic education today. In doing so we conceptualize our understanding of democratic education as lived democracy. We attach particular importance to the daily, professional work in schools that aims at education through – and not for or by – democratic participation. In addition, we present the data material used as well as the individual chapters. Further, we outline how we operationalize our approach on the subject of controversial issues, disagreement, oral cooperation and argumentation.
Metodologi beskrives i dette kapittelet som mer enn metode. Forskningsmetodologi handler om å realisere forskningens hensikt; det innebærer å formulere forskningsspørsmål, å designe og gjennomføre en sammenhengende og konsistent forskningsprosess der vitenskapsteori, teori, empiriske data og analyser velges, utvikles, brukes og fremskrives. Hensikten er drivende for forskningsprosessen. Undervisningsmetodologi kan sammenlignes med forskningsmetodologi. Det handler om hvordan man driver frem undervisningsopplegg i lys av hva man ønsker å oppnå. Dette innebærer planlegging og utførelse av undervisning, det inkluderer lærestoff, metoder og kommunikasjon i tilknytning til læreplan. Hensikten er drivende for undervisningsprosessen. Kapittelet drøfter forskningsmetodologi og undervisningsmetodologi som adskilte, men noen ganger sammenflettede metodologier i utdanningsforskning. Refleksjon over hvordan de to metodologiene virker inn på hverandre, illustreres av to prosjekt innenfor Kritisk demokratisk danning, der de metodologiske relasjonene er forskjellige. Det ene handler om elevers engasjement i trafikksikkerhet, det andre handler om ungdommer som debatterer oljeboring i Lofoten.
Methodology is more than using methods. Research methodology is about realizing the purpose of research. It involves the formulation of research questions, the design and implementation of a coherent and consistent research process in which philosophy of science, theory, empirical data and analyses are consistently integrated. The purpose of the research drives the research process. Teaching methodology can be compared to research methodology since it includes the planning and performing of a specific educational setting or course including subject matter, teaching methods and classroom communication, and all of this is further framed by the overall goals of the curriculum. Purpose drives practice. This chapter discusses research methodology and teaching methodology as two separate but clearly connected methodologies when doing educational research. The discussion is illustrated by two educational projects on lived democracy in which the methodological relationships are distinct. One is about students’ engagement in road safety, while the other concerns how youngsters deal with the challenge of drilling for oil in Lofoten.
Lofoten-området har de siste årene vært gjenstand for offentlig debatt om oljeutvinning. Hensikten med dette kapittelet er å presentere forskningsresultatene fra en intervensjonsstudie ved en skole i Lofoten. Det brukes scenariobasert undervisning som utgangspunkt for elevers politiske debatter om risiko ved oljeutvinning i Lofoten. På bakgrunn av dokumentarisk innholdsanalyse undersøkes kvaliteter ved elevers diskusjonsprosesser knyttet til kontroversielle temaer. Med andre ord dreier studien seg om hvordan elever handler og uttrykker seg i en politisk plenumsdebatt knyttet til opplevelse av reell risiko. Videre er det studiens formål å forstå hvordan elever bruker den intellektuelle kunsten å drive en politisk debatt. Studien gir svar på spørsmålene: Hvordan argumenterer elever i en politisk plenumsdebatt? Er scenariodidaktikk egnet for demokratisk danningspraksis?
In recent years, the Lofoten area has been the subject of a public debate on oil extraction. This article aims to present research insights from an intervention study at an upper secondary school in Lofoten. It uses scenario-based group discussion as a starting point for pupils’ political debates about the risks of drilling for oil in Lofoten. Based on documentary content analysis, the study investigates the qualities of pupils’ discussion processes related to controversial themes. In other words, the study is about how students act and express themselves in a political debate related to a real risk experience. Furthermore, the study’s purpose to understand how students use the art of the intellect to conduct a political debate. The study answers the following questions: How do students argue in a political plenary debate? Is scenario-based group discussion suitable for democratic thinking practices?
I dette kapitlet presenterer vi et didaktisk verktøy for å få frem elevers uenigheter og problematiseringer til bruk mens en debatt pågår. Det didaktiske verktøyet er utviklet på bakgrunn av en analyse av en klasseromsdebatt om oljeutvinning og med særlig tanke på undervisere i naturfag som ønsker å engasjere elevene til å gå i dybden om temaer innen bærekraftig utvikling. Målet er å gi lærere og elever et godt grunnlag for å bruke elevenes egne argumenter til å identifisere temaer og problemstillinger som kan egne seg for videre utforskning og reflektert debattdeltagelse. Det didaktiske verktøyet kan også brukes til å fremme elevenes evne til å analysere egne og medelevers argumenter.
Analysen og utviklingen av det didaktiske verktøyet er inspirert av argumentasjonsteori, og vi betrakter uenighet som kilde til engasjement og læring. I analysen skiller vi mellom i) uenighet om synspunkt og verdier, ii) uenighet om kunnskapspåstander og iii) problematisering av kunnskapspåstander, der vi særlig fokuserer på usikkerhet og risiko. Vi ser også på hvordan innspill fra lærer kan tydeliggjøre eller dempe spenninger mellom elevenes argumenter.
Analysen viser at synspunkt, kunnskapspåstander, verdier og problematiseringer med relevans for undervisning om bærekraftig utvikling ble aktualisert. Videre finner vi at elevene i plenumsdebatten uttrykker og begrunner både politiske (verdibaserte) synspunkt og faktuelle påstander. Det didaktiske verktøyet er knyttet til bærekraftig utvikling, men det kan brukes generelt i kontroversrettet undervisning med andre temaer og i andre skolefag.
In this chapter, we present a scaffolding tool to identify students’ disagreements and problematizing, for use during discussion. The scaffolding tool is developed based on an analysis of a classroom discussion on oil exploitation and with the purpose of engaging students to go into depth on topics concerning sustainable development. The aim is to provide teachers and students with a good basis for using the students’ own argumentation to identify relevant topics for further exploration, which can then be used to develop reflective participation in further discussions. Applying the scaffolding tool can also facilitate the students’ capability to analyse both their own and classmates’ argumentation. We develop the tool by analysing a student discussion on oil exploitation in Lofoten.
The analysis and the development of the scaffolding tool are inspired by argumentation theory, and we see disagreements as conditions for learning and engagement. In the analysis, we distinguish between i) disagreement on views and values, ii) disagreements on facts, and iii) tensions between students’ contributions, with a particular focus on uncertainty and risk. We also look at how approaches from teachers may decrease tensions or make them more explicit in student discussions.
The analysis shows that relevant topics within sustainable development were brought up, and that the students express and defend both political (value-based) opinions and factual claims. The scaffolding tool is linked to sustainable development, but it can be applied more generally on other controversial issues and in other school subjects.
Mange samfunnsspørsmål har globale og nasjonale dimensjonar, men motivasjonen for å delta i samfunnsdebattar kan bli større om ein kan forankra debatten i lokale tilhøve. Dette kapittelet er ein topologisk analyse av korleis elevar i ungdomsskulen nyttar kunnskapar om lokalmiljøet sitt i ein debatt om oljeutvinning. Analysegrepet er å sjå på bruken av ulike stads-topoi (innhaldselement knytt til stader) i argumentasjonen. Analysen av debatten dreier seg både om korleis elevane nyttar spesielle topoi (sakkunnskap om nærmiljøet) og generelle topoi (måtar å ordna argumentasjonen knytt til stader) i debatten. Dei spesielle topoia som blir undersøkte, er kunnskap knytt til arbeidsplassar, heimstaden som turiststad, som handelstad, og argument knytte til bruken av havet. Dei generelle ordens-topoia som blir undersøkte, er bruken av analogi, årsak–verknad, dikotomiar og polarisering. Eit sentralt funn er at elevane i stor grad forstår dei sosioøkonomiske forholda knytte til spørsmålet om oljeutvinning i nærregionen ved å sjå på kva konsekvensar utbygging eller ikkje utbygging vil få for det lokale kjøpesenteret, og at dei på den måten i stor grad forankrar forståinga si av utbyggingsspørsmålet i det nære og kjente.
Many societal issues have global and national dimensions, but the motivation for participating in community debates can be greater if one can root the debate in local ratio. This article gives a topological analysis of the way students in elementary school utilize the knowledge they have of their local community in a debate about oil exploration in the north. The analysis reveals the use of special topoi (expertise about the local community) and general topoi (the ways in which the argumentation is structured) in the debate. The special topoi examined are knowledge of workplaces, tourist attractions and shopping in the local community, and knowledge of the surrounding sea. The general, structuring topoi examined are the use of analogy, causality, dichotomies and polarization. A central finding is that to a large degree the students understand the socioeconomic conditions of the issue of oil extraction in close proximity to their home place by looking at the consequences that oil production could have for the local shopping centre, and that in this way they base their understanding in the near and the familiar.
Tema for dette kapittelet er elevars diskursive posisjonering i ein klasseromsdebatt om oljeutvinning i Lofoten. Ei viktig forståingsramme i studien er at demokratisk danning i skulen – og i samfunnet – ikkje berre skjer gjennom utprøving av argument, men også gjennom diskursiv posisjonering innanfor rammene av eit usemjefellesskap. Dei tre forskingsspørsmåla artikkelen svarer på er: (1) korleis konstruerer elevane diskursive sjølv, (2) korleis signaliserer elevane kva haldningar dei har til påstandar dei sjølve fremjar, og (3) korleis er elevane svarande andsynes andre elevar sine ytringar?
Vi følgjer tre elevar – Roy, Mary og Eva – gjennom heile debatten. Analyseresultata syner at alle dei tre elevane responderer på andre elevars ytringar på ein respektfull måte, men at dei konstruerer svært ulike diskursive sjølv. Det er størst skilnader i måten elevane signaliserer haldningar på, og då særleg når det kjem til grad av uttrykt sikkerheit. Alle elevane bidreg til debatten på ein konstruktiv måte, men dei har tydeleg ulik posisjoneringsprofil: Roy er ein lagspelar, Eva ein balansekunstnar og Mary ein tvilar. Analyseresultata får fram kompleksiteten i det å posisjonere seg i debatt. Skilnadene i elevane si posisjonering kan også knytast til kva retorisk situasjon debatten sette dei i.
The following chapter discusses student positioning in a classroom debate in Lofoten, Norway, on potential oil exploitation close to the students’ home town. A major premise for the analysis is that lived democracy builds not only on a deliberation over the arguments but also on discursive interaction in the community of disagreement. The chapter addresses the three following research questions: (1) how do the students constitute discursive selves, (2) how do the students signal attitudes regarding the issues discussed, and (3) how do the students respond to other students’ utterances?
Three students – Roy, Mary and Eva – are followed throughout the debate. The results suggest that the three students respond to the other students’ utterances in a respectful way, though they constitute very different discursive selves. The positioning varies most when it comes to expressed attitudes, especially concerning epistemic signaling. All three students contribute to the debate in a constructive way, yet their positioning profiles are distinctly different: Roy is a team player, Eva is a tightrope-walker, and Mary is the doubter. The results of the analyses stress the complexity of positioning in debate. Differences in student positioning may also be related to the rhetorical situation in which they were placed.
Kapittelet analyserer metaforar om debatt, berekraft og klimakrise i ein plenumsdebatt på åttande steg om oljeleiting i området rundt Lofoten. Utgangspunktet for analysen er kognitiv og diskursorientert metaforteori – og analyse som byggjer på at metaforane vi bruker til å omtale fenomen, ikkje er tilfeldige, men viser tenkjemåtar i ein gjeven kultur (Lakoff & Johnson, 1980, 2003; Semino, 2008). Analysen vil også ta for seg korleis debatten vert ramma inn og styrt av debattleiaren, og korleis denne fortolkingsramma kan forme utfallet av debatten (Lakoff & Wehling, 2016). Analysen viser at det er dei vaksne og debattleiaren som gjev fortolkingsrammene for debatten, og at dei metaforane som er brukte om debatt, ikkje er knytte til den mykje omtalte DISKUSJON ER KRIG, men til bygningar, behaldarar, køyretøy og reiser, og metaforar som viser debatt som samarbeid. Metaforane om berekraft og klimakrise er mest brukte av elevane, og desse er knytte til to hovudmetaforar, fotavtrykksmetaforen og rullebanemetaforen (Karlsson, 2016), der menneskeleg sivilisasjon blir samanlikna med eit fly og moderniteten med ein rullebane. Avslutningsvis blir det diskutert korleis metaforar og fortolkingsrammer kan bidra til å fremje demokratisk danning i skulen.
This chapter deals with metaphors for argument, sustainability and climate crisis in a plenary debate in grade 8 about oil prospecting in the Lofoten region. The analysis is based on cognitive and discourse-oriented metaphor theory and methodology that assumes a close connection between language and thought (Lakoff & Johnson, 1980, 2003; Semino, 2008). Furthermore, the chapter discusses how the debate is framed by the moderator, and how these frames can decide the outcome of the debate (Lakoff & Wehling, 2016). The analysis shows that adults mostly use metaphors for debate and that these are not connected with the well-known ARGUMENT IS WAR, but rather with buildings, containers, vehicles and journeys – metaphors that frame debate as cooperation. Metaphors for sustainability and the climate crisis are mostly used by students and these are connected to the main metaphors ‘ecological footprint’ and ‘runway’ in which human civilization is likened to an airplane and modernity to a runway. The chapter also discusses how metaphors can frame the understanding of argument and enhance democracy building in schools.
Prosjektet som dette kapittelet er knyttet til, handler om ungdommers kritisk demokratiske danning slik den viser seg gjennom debatt. Fem forskere har invitert 50 elever på åttende trinn til debatt om oljeutvinning i Lofoten. Debatten som forberedes gjennom scenario-basert gruppearbeid, løfter frem perspektiv og konsekvenser på ulike områder; det gjelder natur, forurensning, arbeidsliv, fiskeindustri, turisme, handel og familieliv. Kapittelet har fokus på hvordan forskerne fasiliterer debatten. Hvordan oppfordrer de elevene til å delta, reflektere og kommunisere på demokratiske måter? Hva kan være avgjørende for å fristille og fremme ungdommenes evne til å undersøke, lytte og ta stilling i kompliserte sosiopolitiske problemfelt? Kapittelet viser betydningen av hvordan erfarne andre, her forskerne, kan være forløsende for å fremme elevers kritisk demokratiske danning.
This chapter is linked to a project on young people’s democratic competence as it emerges through debate. Five researchers have invited fifty 8th grade students to debate oil extraction in Lofoten. The debate is prepared through group work related to three scenarios. This is followed by a plenary debate on perspectives and consequences in various areas: nature, pollution, work life, the fishing industry, tourism, trade and family life. The chapter focuses on how the researchers facilitate the debate. How do they encourage students to participate, reflect and communicate in a democratic way? How do they tempt and promote the students’ ability to investigate, listen and take a position towards complex socio-political issues? The chapter shows how development of students’ democratic competence can be facilitated by experienced others.
Dette kapittelet handler om tilrettelegging for elevers argumenter og agens som del av demokratisk opplæring i matematikkundervisning. Agens handler om å påvirke, og delt agens studeres ut fra elevers og lærers initiativer til samtale og hvordan det får virkning for fortsettelsen. Søkelyset rettes mot lærerens grep for at elever skal kunne og ville ta agens, mot å identifisere åpninger som skapes for å ta agens, og hvordan lærer møter elevens evne til å ta agens. Vi undersøker hvordan argumenter utvikles ut fra lærers og elevers initiativ gjennom Toulmins argumentstruktur. Empirien er hentet fra et prosjekt der læreren la til rette for elevers arbeid med problemstillinger knyttet til trafikksikkerhet på elevenes skolevei. Vi ser på lærerens ytringer og grep i en plenumsdiskusjon der elevpresentasjoner blir diskutert. Det blir identifisert hvordan demokratisk opplæring i matematikk kan knyttes til lokalt engasjement, deltakelse i å utvikle argumenter og ved å erfare matematikk som del av det levde liv.
In this chapter, the facilitation of students’ arguments and agency is regarded as an important part of democratic learning in mathematics teaching. Agency is about influencing, and shared agency is investigated by analyzing students’ and teacher’s talk initiatives and how these initiatives influence the succeeding interaction. The focus is on the teacher’s actions to facilitate students’ abilities and willingness to take agency, on identifying opportunities that are created for taking agency, and on how the teacher manages the students’ ability to take agency. We investigate the development of the teacher’s and students’ arguments by using Toulmin’s argument structure. The examples come from a project in which the teacher facilitated students’ work on problems related to traffic safety on their school road. The teacher’s utterances and actions in a plenary discussion are discussed. The chapter identifies ways in which democratic learning in mathematics can be linked to local engagement, to participation by the development of arguments, and to experiencing mathematics as an integrated part of the lived life.
Kapittelet tar opp dagsaktuelle og viktige omstridte temaer knyttet til demokratisk danning sett fra lærerstudenters ståsted; nærmere bestemt hvordan de reflekterer over betingelser for å undervise i demokratiske problemstillinger i flerkulturelle klasserom. Hvordan reflekterer de om kontroversielle temaer og over politisk myndiggjøring av elever? Vi organiserte to fokusgruppeintervju med lærerstudenter etter praksisperiode i Norge og i sørafrikansk skole. I analysen brukte vi begreper om makt hentet fra kritisk multikulturalisme som systemmakt, avmakt, definisjonsmakt og dagsordensmakt. Vi fant at studentenes ytringer reflekterte ulike kategorier av makt, som definisjonsmakt, dagsordensmakt og avmakt, når de snakket om et tema som rasisme i norske klasserom, og systemmakt når de snakket om apartheid som tema i sørafrikanske klasserom. Ut fra funnene ser vi nødvendigheten av at lærerutdanningen ikke bare løfter fram risikofylte temaer, men også støtter og myndiggjør de framtidige lærerne til å våge å være i et uenighetsfellesskap sammen med elever.
The chapter discusses important current disputed issues related to democratic education, seen from preservice teachers’ point of view; that is, how they reflect upon conditions for teaching democratic issues in multi-ethnic classrooms in Norway and South Africa. How do students reflect upon different controversial themes and on political empowerment of pupils? We organized two focus-group interviews with a group of Norwegian preservice teachers after their period of practical training in Norwegian and South African schools. In our analyses, we used concepts from critical multiculturalism such as system power, power of definition, power of agenda-setting and powerlessness in order to gain insight into the students’ conversation about issues they saw as too risky to discuss in classrooms. Racism and apartheid were themes they found difficult and risky to discuss with pupils. We find that the students’ utterances reflected different categories of power such as power of definition, power to set the agenda and powerlessness in Norwegian classrooms, and to system power with regard to discussions about apartheid in South African classrooms. We find that there is a need to raise these questions in teacher education, and to support and empower teachers of the future to dare to be part of a community of disagreement together with their pupils.
Med utgangspunkt i et kritisk matematikkperspektiv og en onlinespørreundersøkelse om læreres tanker rundt klimaendring og matematikkundervisning søkes innsikt i hva lærere gjør, og hvilke utfordringer og muligheter de ser når temaet klimaendringer inkluderes i matematikkundervisning. Vi fant at lærerne nyttet klimabaserte tabeller og grafer, og at de så muligheter til matematikkfaglige og samfunnsaktuelle diskusjoner. Samtidig gav lærerne uttrykk for at det var en utfordring at temaet er forskningsbasert, politisk ladet, komplekst og kunnskapskrevende.
Based on a critical mathematics perspective and an online survey concerning teachers’ thoughts on climate change and mathematics education, we study what teachers do, and what challenges and opportunities they perceive, if climate change is introduced as a context in mathematics education. We found that the teachers used climate-based tables and graphs and realized opportunities for mathematical and societal discussions. They perceived challenges in that the topic is research-based, politically controversial, complex, and demands intensive knowledge.
En sentral del av skolens samfunnsmandat er å utdanne til demokratisk deltakelse. I vår samtid blir dette aktualisert, men samtidig også utfordret. I norsk sammenheng har det blitt et stadig økende fokus på skolens demokratimandat, og demokrati og medborgerskap er ett av tre fagovergripende temaer i læreplanen som tas i bruk fra 2020.
Forskergruppen Kritisk demokratisk danning, som denne vitenskapelige antologien springer ut fra, representerer et tverrfaglig forskningsmiljø med forskere fra fagene matematikkdidaktikk, naturfag, samfunnsfag, norsk og pedagogikk. Dette gjenspeiles i denne antologien ved at den er utpreget tverrfaglig, og ved at konkrete empiriske eksempler belyses med utgangspunkt i ulike teoretiske rammeverk. Boken viser hvordan elever, lærere og lærerstudenter reflekterer over, fremmer og utvikler demokratisk praksis, og slik bidrar til demokratisk danning og levd demokrati.
Antologien retter seg særlig mot forskere i lærerutdanningen, masterstudenter med interesse for demokrati og medborgerskap og forskningsinteresserte lærere i skolen.
Redaktører for prosjektet er førsteamanuensis Kjersti Maria Rongen Breivega og førsteamanuensis Toril Eskeland Rangnes, begge ansatt ved Høgskulen på Vestlandet. De øvrige bidragsyterne er tilknyttet Høgskulen på Vestlandet, Aalborg Universitet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Sørøst-Norge.
Førsteamanuensis i norsk ved Høgskulen på Vestlandet. Breivegas forskingsinteresser er sakprosa, vitskapsspråk, skriveopplæring, munnleg bruk av språket og argumentasjon.
Førsteamanuensis i matematikkdidaktikk ved Høgskulen på Vestlandet. Rangnes’ forskningsinteresser er knyttet til kritisk matematikkdidaktikk, matematikksamtaler og flerspråklige læringsrom.
- ISBN (online): 9788215031637
- ISBN (print): 9788215031644
- DOI: https://doi.org/10.18261/9788215031637-2019
- Utgiver: Universitetsforlaget
- Publiseringsdato: 07. August 2019
- Creative Commons