Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Barnelitterære dannelsesprosesser i globaliseringens og digitaliseringens tidsalder / Children's Literature and Bildung Processes in the Age of Digitalization and Political Concern
Åpen tilgang
Litterært engasjement og innlevelse i bildebokapper
En empirisk studie av applesing i barnehagen
Vitenskapelig publikasjon
av Trude Hoel & Elise Seip Tønnessen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen settes søkelyset på den litterære opplevelsen når barn leser bildebokapper i små grupper i barnehagen. Vi ser på hvordan det Rosenblatt (1994) kaller estetisk lesemåte kan komme til uttrykk i lesernes engasjement og innlevelse. Vi har gjort et strategisk utvalg av eksempler fra et empirisk materiale med totalt 24 filmer av applesing i barnehager, der barna enkeltvis og som gruppe viser et stort engasjement. Analysen søker å svare på spørsmålet: Hva er det som skaper dette engasjementet blant barna? Og hvordan blir engasjementet ivaretatt i samspill med barnehagelæreren som leder lesingen?

I analysen utdyper vi den estetiske lesemåten ved hjelp av Marie-Laure Ryans (2015, 2019) begrepsapparat for digital lesing av litteratur, der hun ser på samspillet mellom innlevelse (immersion), narrativitet og interaktivitet. Innlevelsen kan skje som respons på ulike dimensjoner ved fortellingen: settingen (spatial immersion), historien som utfolder seg i tid (temporal immersion), eller karakterene (emotional immersion). Analysen viser at ulike former for fortellinger har ulikt potensial for innlevelse: Når appen har et kausalt drevet plot, understreker lydsporet spenningen rundt hva som dukker opp på neste bilde. Et mer dvelende plot gir derimot mer rom for at barna kan trykke på skjermen og utforske fortellingsrommet, uten at det forstyrrer historiens gang. Digital lesing tilfører sanseopplevelser i form av multimodale meningsressurser og interaktivitet, som på sitt beste kan samspille med historiens egenart.

This article focuses on the literary experience when children read picture book apps in small groups in kindergarten. Rosenblatt’s (1994) concept aesthetic reading is applied to explore how the transaction between app and reader is expressed in the readers’ engagement and immersion. We have made a strategic selection of examples from an empirical material of 24 videotaped reading events in kindergartens, focusing on incidents where the children individually and as a group show a great engagement. The analysis aims at exploring what creates this engagement among children in the digital reading event, and how the experience is taken care of in interaction with the kindergarten teacher who designed the reading event.

In the analysis the characteristics of aesthetic reading are elaborated through Marie-Laure Ryan’s (2015, 2019) concepts of immersion and storyworld, developed with special regard for digital literary reading, and her discussion of the interplay between immersion, narrativity and interactivity. Immersion may appear in response to different dimensions of the story: the setting (spatial immersion), the story that unfolds in time (temporal immersion), or the characters (emotional immersion). The analysis shows that different stories carry different potentials for immersion: When the plot is causally driven, the soundtrack emphasizes suspense in anticipation of what appears in the next picture. A more lingering plot, on the other hand, lends more space to explore the storyworld e.g. by tapping hotspots, without disturbing the unfolding story. Digital reading may add multimodal meaning resources and interactivity to the aesthetic experience, at best in interplay with the unique traits of the story.

Åpen tilgang
Authoring Online
Fangirl, Eliza and her Monsters and the Complexities of the Young Adult Künstlerroman in the Digital Age
Vitenskapelig publikasjon
av Yan Du
Sammendrag

This article explores how young adult artist novels respond to the current proliferation of digital media technologies. Examining two recent publications—Fangirl by Rainbow Rowell (2013) and Eliza and her Monsters by Francesca Zappia (2017), this paper analyses how these novels interrogate the shifting author function against the backdrop of digitalisation, and how that shift in turn affects the representation of young peopleʼs artistic maturation. Informed by a keen awareness of the profound ways in which technological advancements reshape traditional experiences and expectations of authorship and artistic growth, these contemporary novels offer a unique prism through which to complicate the evolving genre of the Künstlerroman in adolescent literature.

Åpen tilgang
Hva er greia med å engasjere barn og unge?
En undersøkelse av hvordan voksne bokmeldere og formidlere vurderer oppfordringer til handling i sakprosa for barn om miljø- og klimaspørsmål
Vitenskapelig publikasjon
av Nina Goga
SammendragEngelsk sammendrag

Nyere forskning på endringer i litterære forestillinger om barn og barndom legger vekt på hvordan barns agency (aktørskap) kommer til uttrykk i ord og bilder. Denne vektleggingen av barns aktørskap kan ses i sammenheng med endringer innen dannings- og utdanningstenkning, blant annet slik det kommer til uttrykk i den nye norske læreplanens vektlegging av kritisk tenkning og UNESCOs vektlegging av critical thinking competency.

Materialet for denne artikkelen består primært av bokmeldinger, men også av nominasjonstekster og forlagspresentasjoner knyttet til tre miljø- og klimaengasjerte sakprosabøker for barn. Jeg undersøker her hvordan voksne bokmeldere og formidlere av sakprosa for barn forholder seg til ideen om at barn har rett til å stille spørsmål ved de praksiser og verdier voksne har et betydelig ansvar for.

For å svare på problemstillingen gjør jeg først greie for hva jeg her legger i begrepet «aktørskap», hvilken sammenheng det er mellom dette og vektleggingen av kritisk tenkning i den nye norske læreplanen, Kunnskapsløftet 2020, og kritisk tenkning som nøkkelkompetanse for bærekraftig utvikling. Jeg ser så nærmere på forskningsbidrag som undersøker hvordan barns aktørskap fremstilles i nyere barnelitteratur, og samler til slutt de ulike perspektivene i en teoridrevet innholdsanalyse av materialet, der jeg undersøker hvordan de voksne bokmelderne og formidlerne (a) vurderer hva som kjennetegner vellykket kunnskapsformidling i sakprosa for barn, (b) oppfatter oppfordringer til barns aktørskap slik det kommer til uttrykk i de tre bøkene, og (c) vurderer dette aktørskapet i forhold til de voksnes egen samfunnsrolle.

Recent research on changes in literary conceptions of children and childhood have paid attention to how child agency is expressed both verbally and visually. This emphasis on child agency can be seen in connection with changes within educational thinking. As an example, one may point to how critical thinking is emphasised in the new Norwegian school curriculum, and to how UNESCO emphasises critical thinking competence as a key competence to secure sustainable development.

The material of this article is primarily book reviews, but also nomination texts and book presentations related to three environmentally and climate engaged nonfiction books for children. I examine here how adult reviewers and mediators of nonfiction for children relate to the idea that children and young adults have the right to question the practices and values adults are greatly responsible for.

To answer this, I first explain how I, in this article, understand the concept of agency, and which connection I see between this concept and the emphasis on critical thinking in the new Norwegian school curriculum, the Knowledge Promotion Reform 2020, and critical thinking as key competence for sustainable development. I then take a closer look at research examining how child agency is addressed in recent childrenʼs literature. Finally, building on these perspectives I carry out a theory-driven content analysis of the selected material examining how adult readers (a) evaluate the characteristic of successful knowledge dissemination in nonfiction addressing child readers, (b) comprehend the invitation to child agency as expressed in the three books, and (c) respond to this agency in relation to adultsʼ own role in society.

Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Ayoe Quist Henkel
Sammendrag

Interactions between image, written text and sound are especially prominent in children’s literature, just as children’s literature tends to be embodied in a variety of media. Accordingly, it is highly relevant to use theories of intermediality that focus on relations and interactions between different forms of expression and media, and theories focusing on the relations and interactions between texts and readers that are prompted by these conditions. However, intermedial theories have been only sparingly applied in research into children’s literature and even less as an analysis strategy. Still, in the age of digitalization the intermedial understanding and analysis of children’s literature deserve greater attention because digital literary texts for children often employ a combination of writing, pictures and sound involving film, animation and interactivity. This article aims to present an understanding of children’s literature from the perspective of intermedial theory and method, and to offer a model for intermedial analysis. Drawing on Elleström’s theory of intermediality combined with concepts relating to literary materiality and videogames, the model focuses on four intermedial and cross-aesthetic analytical levels: material, sensory, spatio-temporal and semiotic. The model will be exemplified and employed in an intermedial analysis of the born digital story NORD by Hübbe, Meisler and Olsen (2018). NORD is a coming-of-age story in the fantasy genre, as well as being a contribution to the eco-critical tradition. This will be exemplified in the article, although the main focus will be on the way NORD is positioned intermedially in-between forms of expression, content and media.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon