Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Ecocritical perspectives on nordic children's and young adult literature/Økokritiske perspektiver på nordisk barne- og ungdomslitteratur
Åpen tilgang
Sámi Selves in the Northern Landscape
Nomadism and Indigeneity in Swedish Classics for Children
Vitenskapelig publikasjon
av Sara Pankenier Weld
Sammendrag

The nomadism and reindeer-herding practices of the Sámi, the indigenous people of Scandinavia and northern European Russia, offer a model for a different relationship with space and natural resources than that of settler colonialism, centered on a fixed metropole. This article examines representations of the Sámi and the relation to space in two classics of early twentieth-century Swedish children’s literature, while focusing on nomadism and indigeneity. Deploying an ecocritical and postcolonial perspective to view the representation of Sámi selves and the relation to space in the two nearly contemporaneous Swedish classics Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige [Nils Holgersson’s Wonderful Travels Through Sweden] (1906) by Selma Lagerlöf and Barnen ifrån Frostmofjället [The Children from Frost Mountain] (1907) by Laura Fitinghoff shows that, although the books ultimately reinforce an exploitative and dismissive colonial attitude toward the northern landscape and its inhabitants, they also display an admiration of Sámi nomadism that penetrates to deeper levels of the narrative. These classic Swedish novels for children not only portray nomadism through Sámi selves in the landscape of the north, but also embody nomadism through emblematic and central protagonists, as well as the overarching narrative structure. Although the romanticizing of a more sustainable Sámi relationship to people, nature, and space modeled in the course of the narrative ultimately capitulates to a hierarchical and exploitative mindset problematic from a postcolonial or ecocritical perspective, the narrative adoption of indigenous modes in relation to the land also displays a dialogic relation different from a settler colonialist view that revolves around the metropole. Indeed, these two Swedish classics display how ideas and values did not necessarily flow only from a colonial metropole to an indigenous periphery, but that ideas identified with indigeneity also influenced central narratives of Swedish national mythopoesis.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Ruth Seierstad Stokke
Sammendrag

This article examines a retelling of a traditional Sami tale in the picturebook Sølvmånen [Silver Moon] by Sissel Horndal (2015). The book tells the story of a girl who is abducted by the Stallo, an Ogre well known in Sami lore. The fairy tale is placed in a contemporary setting, with a complex interplay between pictures and verbal text. The analysis uses perspectives drawn from ecocritical studies to discuss how nature is presented in the book. Using the concept of natureculture developed by Donna Haraway (2003), the article investigates the book’s portrayal of landscapes, climate/seasons, vegetation, animals and humans. The article asks whether the indigenous natureculture portrayed in Sølvmånen can be seen primarily as a harmonious dwelling, or as a more nuanced and troubling postequilibrium (Garrard, 2012). One of the aspects discussed in the article is the role of the Stallo figure as a threatening force within natureculture, or as an external threat.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Atle Krogstad
Sammendrag

In this article, I explore how the relationship between humans and nature is depicted in the illustrated poetry book Poems and Unpoems About a Little of Everything (Pedersen & Duzakin, 2016). Leaning on ecocritical theory and picturebook theory I analyse how the iconotext of the poetry picturebook depicts landscapes, ecosystems and biotopes, and the relationship between human and zoological species that inhabit the landscapes. The illustrated picturebook invites nuanced experiences of nature and digital culture and encourages reflections on and wonder about the interplay and mutual contact between animals and the human species.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Camille Deschamps Vierø
Sammendrag

This paper focuses on the meanings and functions of the seasons in Selma Lagerlöf’s Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige (Nils Holgersson’s Wonderful Journey through Sweden) in view of environmental ethics. By concentrating on the narratology and the ecocritical issues of the classic, it questions how the attention to temporality, and more particularly to the seasons, allows for the emergence of an environmental and land ethic. It shows how the seasons are the means for the expression of all forms of life and their interconnectedness. By reading the embeddedness and the many meanings of the seasons and seasonal patterns in Nils Holgersson, this article also demonstrates the implementation of sustainable development through mutuality and reciprocity between humans and nature.

Articles
Åpen tilgang
The Potential for Aesthetic Experience in a Literary App
An analysis of The Fantastic Flying Books of Mr. Morris Lessmore
Vitenskapelig publikasjon
av Anette Hagen
Sammendrag

This analysis of the literary app The Fantastic Flying Books of Mr. Morris Lessmore is theoretically grounded in Wolfgang Iser’s theories of aesthetic response and multimodal social semiotics. The first part of the analysis shows how aesthetic meaning comes to the fore in different modes and in the interplay between them. The second part deals with the interactivity of the app and shows how the reader’s interaction with the tablet may influence the wandering viewpoint (Iser, 1984) and let it take different paths, transforming the reader into a real-time participant in the story. The article argues that touch interaction may enrich aesthetic experiences by evoking feelings in the reader, and that interactive tasks can prolong aesthetic experiences. In addition, the performing of interactive tasks may underline certain aspects of the story.

Åpen tilgang
Skit i traditionerna
Generationskonflikt, störda livslinjer och misslyckande i Leif Panduros Rend mig i traditionerne (1958)
Vitenskapelig publikasjon
av Lydia Wistisen
SammendragEngelsk sammendrag

Under efterkrigstiden sker en genomgående förändring av ungdomstiden och idag framstår 1950-talet som en brytpunkt, där såväl ungdomsskildringen, ungdomsboken som synen på ungdomen och normerna för vuxenblivandet transformeras. Föreliggande artikel diskuterar framställningen av den nya ungdomen i danska Leif Panduros banbrytande roman Rend mig i traditionerne (1958) och dess relation till utvecklingen av en modern ungdomsroman utifrån frågor om framtid, åldrande och normer. Artikeln utgår från idéer från queer- och cripteori, vilka diskuterar tid i relation till sexuella- och hälsorelaterade avvikelser. Ett centralt argument är att misslyckandet kan förstås som subversivt eftersom det möjliggör en flykt undan de disciplinerande normer som styr vuxenblivandet. Artikeln kommer fram till att Panduros roman utmanar efterkrigstidens krononormativa livslinje genom revolt, misslyckande och sjukdom. Rend mig i traditionerne presenterar således en vision om en alternativ framtid, vilken kan sägas förnya ungdomsskildringen.

The post-war era produced a shift in the coming-of-age process of young people and today the 1950s appears as a turning point for the adolescent novel, as well as for the view on and transformation of adolescence. This article examines the representation of the new youth in Leif Panduro’s groundbreaking novel Rend mig i traditionerne (1958) and its relation to the development of a modernized YA novel, from questions of futurity, aging, and norms. The theoretical perspective of the article draws on ideas from queer and crip studies that discuss time in relation to sexual deviation and disability. A central argument is that the failure of Panduro’s protagonist can be interpreted as subversive, as it allows an escape from the disciplining norms that manage teenage development. The conclusion is that Panduro’s novel challenges the chrono normative lifeline of post-war Denmark through notions of revolt, failure, and sickness. Rend mig i traditionerne thus presents an image of an alternative future, which renews the literary representation of youth.

Åpen tilgang
Flyktningedebatten i satirens estetikk
Erlend Loes Kurt koker hodet (2003)
Vitenskapelig publikasjon
av Ann Sylvi Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan brukes nonsens og satire i en utforsking av ulike stereotypiske oppfatninger om både flyktninger og nordmenn i barneboka Kurt koker hodet (2003)? I artikkelen analyseres ei barnebok som tematiserer flyktningekrisen og debatten om denne. Artikkelen utforsker hvordan boka kan forstås som oppdragende ved at den gjør leseren bevisst på egne fordommer i møte med de andre. Et mangfold av barnebøker har tatt opp flyktningetemaet de siste årene, men Loes barnebok skiller seg fra det typiske ved at det er en satirisk bok i nonsenstradisjonen. Dermed inviterer den også i mindre grad til medfølelse og identifikasjon med flyktningen enn det som er vanlig i denne typen barnelitteratur.

Barnelitteratur blir gjerne beskrevet som enklere enn litteratur for voksne. Satiren er imidlertid kompleks i uttrykket, hvor humor, ironi og sarkasme inviterer til samfunnskritikk. Hvordan brukes nonsens og satire i barneboka? Hvem rammes av ironi og latterliggjøring? Bakhtins teorier om karnevalisme, latterens makt og det flerstemmige i litteraturen danner det teoretiske bakteppet for artikkelen, samt ulike teorier om barnelitteraturens egenart.

The paper will explore how a children’s novel in the tradition of nonsense, by the Norwegian author Erlend Loe, discuss the migration crisis in a satiric form, and how the book is didactic by making the reader aware of their own prejudices when they meet people from other cultures (the other). Children’s literature usually is characterized as less advanced than adult literature. The satire genre is ironic and sarcastic, with a humorous and critical tendency, and is therefore a political and complex genre that is rather rare in children’s literature. The abstract will do a close reading of Kurt koker hodet (Kurt is boiling his head, Loe 2003). The paper will explore how nonsense, humor and satire offers a critical framework to explore different stereotypical views of both refugees and Norwegians. Theoretical framework is Bakhtin’s theories of carnivalesque and heteroglossia in the novel, and various theories about the specificity of children’s literature.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Rebecka Fokin
SammendragEngelsk sammendrag

Artikeln undersöker flickprotagonisten i Siri Pettersens prisbelönta ungdomstrilogi Ravneringene som består av romanerna Odinsbarn (2013), Råta (2014) och Evna (2015). Protagonisten Hirkas identitetskonstruktion och naturen analyseras ur ett ekofeministiskt perspektiv, utifrån det liminala utrymmet mellan mänskligt/icke-mänskligt och flicka/kvinna. En ekohybrid förening mellan flickan och naturen samt hennes tillhörighet och utanförskap i tre världar utgör den överskridande potential som innebär att hon skildras som främmande och monstruös. Artiklen visar hur nordisk fantasy stöder sig på ekologiska och feministiska diskurser.

In this article the girl protagonist in Norwegian Siri Pettersen’s prize-winning YA dystopian fantasy trilogy The Raven Rings - Odin’s Child (2013), The Rot (2014) and The Might (2015) – is discussed from an ecofeminist perspective. The identity of the girl, Hirka, depicted within a specific relation to the natural world, where the boundaries between human and non-human are rendered flexible. An ecological hybridity as well as Hirka’s equal belonging/alienation to three worlds, describes her as monstrous and outlandish. Drawing on ecofeminist criticism, this article highlights how contemporary Nordic fantasy, via the example of Pettersen’s trilogy, draws upon ecological as well as feminist discourses.

Åpen tilgang
Biografier om dyr:
Ideologiske perspektiver på dyr og forholdet mellom dyr og mennesker i to biografier om sjimpansen Julius
Vitenskapelig publikasjon
av Inger-Kristin Larsen Vie
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen ser jeg nærmere på hva som karakteriserer dyrebiografier, ved å nærlese Julius (1983) av Trygve B. Klingsheim og Alfred Fidjestøls biografi Som ein bror. Historia om sjimpansen Julius (2019). Nærlesingene viser hvordan dyrebiografiene formidler ideologiske perspektiver på forholdet mellom mennesker og andre dyr, og hvordan de aktualiserer spørsmål om hvorvidt det er mulig å forstå et dyrs adferd. Studien tar utgangspunkt i teori tilknyttet sakprosa for barn og unge (Sanders, 2018) og barne- og ungdomsbiografier (Goga, 2013b; 2015; 2018), ideologi i barnelitteraturen (Stephens, 1992; McCallum & Stephens, 2011) og animal studies (Björck, 2013; Berger, 1980).

The aim of this article is to examine animal biographies, by studying Julius (1983) by Trygve BJ. Klingsheim and Alfred Fidjestøl’s biography Som ein bror. Historia om sjimpansen Julius (2019). A close reading of the two biographies reveals a certain ideology about the relationship between animals and humans. Furthermore, animal biographies brings to life discussions about whether it is possible to understand the behaviour of animals. The study is based on theory aimed at non-fiction for children and adolescents (Sanders, 2018) and children’s biographies (Goga, 2013b; 2015; 2018), as well as theory on ideology in children’s literature (Stephens, 1992; McCallum & Stephens, 2011) and animal studies (Björck, 2013, Berger, 1980).

Åpen tilgang
Ting som er for store og ting som er for små:
Økologisk tenkning i Ruth Lillegravens Eg er eg er eg er (2016)
Vitenskapelig publikasjon
av Per Esben Myren-Svelstad
SammendragEngelsk sammendrag

Ruth Lillegravens diktsamling for barn Eg er eg er eg er kretser om en ung, vestlig jentes forhold til omverdenen. Imidlertid møter vi ikke en idyll hvor barnet sorgløst er integrert i naturen, men snarere en erfaring preget av sorgfylt endring. Fra et økokritisk ståsted undersøker artikkelen hvordan diktsamlingen gjennom både visuelle og språklige bilder knytter forandringer i livsbetingelsene til barne- og ungdomstidens overgangserfaringer. Sentralt i fremstillingen står personifiserende troper og et animistisk verdenssyn. I diktsamlingen brukes dette på en utforskende måte, og analysen tar utgangspunkt i at slike grep kan ha en verdi i å fremstille menneskets ambivalente forhold til det som vanligvis betraktes som ikke-menneskelig. Diktene bringer økologiske endringer ned til et håndterbart, menneskelig nivå. Slik vil artikkelen vise hvordan Lillegraven skaper rom for økologisk refleksjon.

Ruth Lillegraven’s poetry collection for children Eg er eg er eg er revolves around a young, Western girl’s relation to her surroundings. However, the poems do not depict an idyll where the child is unproblematically integrated in nature, but rather an experience marked by traumatic changes. From an ecocritical perspective, the article explores how the collection ties changes in the conditions of life to the transitions of childhood and early adulthood, using both visual and verbal imagery. A central point is the author’s use of personification and an animist worldview. This is used in an exploratory manner in the poems, and the analysis claims that such tropes are valuable in their ability to depict the ambivalent relations between the human and what is normally regarded as non-human. The poems transfer ecological changes to a manageable, human level. In this way, the article aims to show how Lillegraven creates a space for ecological reflection.

Barnelitterært forskningstidsskrift

1–2020, volume 11

https://www.idunn.no/blft

Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT), etablert i 2010, er et nordisk digitalt vitenskapelig forum som utforsker barnelitterær estetikk, analoge og digitale medier, verbale og visuelle kunstuttrykk, samt synet på kunst og barn.

BLFT har som mål å bidra til en tverrfaglig diskusjon om barnelitteraturens medier, estetikk, interaksjon med andre kunstuttrykk, dens institusjonelle betingelser og resepsjon. Tidsskriftet henvender seg til alle som jobber med barnelitteratur innen estetikk, verbale og visuelle kunstuttrykk og barnelitteraturens institusjonelle rolle.

 

REDAKTØR

Martin Blok Johansen, Lektor, ph.d., VIA University College, Danmark

Kristin Ørjasæter, professor, direktør, Norsk barnebokinstitutt

 

REDAKSJONSSEKRETÆR

Birgitte Eek, Formidlingsleder, Norsk barnebokinstitutt (NBI), Norge

 

REDAKSJONSRÅD

Lykke Harmony Alara Guanio-Uluru, Høgskulen på Vestlandet, Norge

Anna Karlskov Skyggebjerg, Aarhus Universitet, Danmark

Maria Lassén-Seger, Åbo Akademi, Finland

Tatjana Kielland Samoilow, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norge

Lydia Wistisen, Stockholms Universitet, Sverige

 

 

Sats: Type-it AS, Trondheim

Design omslag: KORD

ISSN online: 2000-7493

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.2000-7493

 

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis av Norsk barnebokinstitutt, i samarbeid med Universitetsforlaget.

 

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon