Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler/Original Articles
Åpen tilgang
av Anne Skaret
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen diskuterer begrepet ‘barnelitterær klassiker’ i lys av Harriet Beecher Stowes roman Onkel Toms hytte gitt ut i en norsk kontekst. Romanen ble opprinnelig skrevet for voksne, men er i ettertida mest kjent som barnebok. Gjennom en sammenligning av to norske utgaver av Onkel Toms hytte, en fra 1951 og en fra 2011, viser analysen fram hva som skjer med romanens ideologiske aspekt, historiske kontekst, person- og miljøskildringer og fortellerinstans når den blir bearbeidet og tilpasset for å bli gitt ut som barnelitteratur. Slik beredes grunnen for noen refleksjoner omkring begrepet ‘barnelitterær klassiker’.

The essay discusses the concept of ‘classics’ in children's literature, in light of Harriet Beecher Stowe's Uncle Tom's Cabin published in a Norwegian context. The novel was originally written for adults, but is best known as a children's book. By way of comparison of two Norwegian editions of Uncle Tom's Cabin, one from 1951 and one from 2011, the analysis demonstrates what happens to the novel's ideological aspects, historical context, characters and setting as well as narrator when it is adapted into literature for children. This creates as it were a foundation for some reflections on the concept of ‘classics’ in children's literature.

Åpen tilgang
Ein tekst uttrykt i to medium
“Johannes Jensen føler seg annerledes” som lydbok og bildebok
av Monica G. Mitchell
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøkjer lydbokas tekstomgrep. Som ein parallell til bildebokas tekstomgrep, ikonotekst, argumenterer artikkelen for å bruke fonotekst som lydbokas tekstomgrep. Dette vert gjort ved å undersøkje lydbokas meiningsberande, semiotiske ressursar - tekst og lyd - i lys av bildebokas meiningsberande ressursar. Utgangspunktet for undersøkinga er bildeboka Johannes Jensen føler seg annerledes, og lydbokadaptasjonen av same bok.

A picturebook tells a story combining words and pictures. This specific text of a picturebook is known as iconotext. An audiobook tells a story combining words and sound. As a parallel to iconotext, this article argues for naming the specific text of an audiobook phonotext. This article investigates the semiotic resources of picturebooks and audiobooks by comparing both the picturebook and the audiobook adaption of Johannes Jensen føler seg annerledes. The main focus is to explore phonotext as a concept.

Åpen tilgang
av Ingeborg Mjør
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen analyserer animasjonsfilmen Hej då, lilla apa! (2008), ein adaptasjon av Anna-Clara Tidholms småbarnsbildebok Apan fin (1999). Filmen har reformulert nokre av bokas motiv og lagt til nye motiv, og artikkelen prøver for det første å grunngi desse endringane i resepsjonsperspektiv, det vil seie at endringane er gjort av omsyn til små barns (1–2 år) resepsjon. For det andre kan ein sjå filmen som eit produkt av medieestetiske omsyn, den er laga på filmmediets premissar, som på visse måtar skil seg frå bildebokmediets premissar. Analysen framhevar likskapar og skilnader mellom bildebok og animasjonsfilm.

The article analyses the animated film Hej då, lilla apa! (2008), an adaptation of Anna-Clara Tidholm's picturebook Apan fin (1999). The film version reformulates some of the book's motifs in addition to adding some new motifs, and the analysis explains these changes with regard to young children's (1–2 year olds) reception and meaningmaking. The film can also be seen as a result of media aesthetical considerations, changes are based om film conventions and film technology. The analysis underlines similarities and differences between picturebook and animated film.

Bokanmeldelse/Book Reviews
Åpen tilgang
Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar
Recension av Tone Birkeland & Ingeborg Mjør: Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar
av Björn Sundmark
Åpen tilgang
Tidlige eksempelfortellinger for barn; ikke bare moraliserende?
Anmeldelse av Lotta Paulin: Den didaktiska fiktionen. Konstruktion av förebilder ur ett barn- och ungdomslitterärt perspektiv 1400 til 1750
av Dagrun Skjelbred
Åpen tilgang
Bildeboka i et kunstvitenskapelig perspektiv
Anmeldelse av Annika Gunnarsson: synligt/osynligt. Receptionen av det visuella i bilderböckerna om Alfons Åberg
av Anne Skaret
Nordisk barnelitteratur – et nytt kunstforskningsspørsmål? / Nordic Research Conference
Åpen tilgang
av Åse Marie Ommundsen
SammendragEngelsk sammendrag

22. juli 2011 ble Norge utsatt for to terrorangrep som drepte 77 og skadet flere hundre mennesker, de fleste av dem barn og unge. Dette er det verste angrepet som har rammet Norge siden andre verdenskrig, og det fikk en massiv mediedekning både nasjonalt og internasjonalt. Det er blitt fortalt mange fortellinger om da terroren rammet Norge. Fortellingene om traumet fortelles og gjenfortelles på ulike måter, i ulike medier og til ulike målgrupper. Traumet har for noen vært personlig. Mange fortellinger er øyenvitneskildringer fra de overlevende, og de forteller nettopp om personlige traumeopplevelser. Men mange av fortellingene forteller også om det kollektive traumet. Fokus i denne artikkelen er på traumet slik det er erfart kollektivt og bearbeides som et nasjonalt kollektivt minne i sanglyrikken for barn og unge. Hvordan bearbeider sanglyrikken det kollektive traumet etter 22. juli? Hvilke symboler for ondskap finner vi, og hvilke nasjonale verdier (re-) etableres?

On the 22nd of July, 2011, Norway was subjected to two terror attacks in which 77 people were killed and hundreds injured; most of these victims were children and adolescents. This is the worst attack that has hit Norway since World War II, and it received extensive national and international media coverage. There are many stories about how this terror hit Norway, and these stories of trauma have been told and retold in different ways, in different forms of media and to different audiences. For some, the trauma has been personal and many stories are eyewitness accounts from survivors, focusing on personal traumatic experiences. But many of the stories also tell of the collective trauma. The focus of this article is on the trauma as experienced collectively and recorded in the national collective memory in song lyrics for children and young people. How will such song lyrics affect the collective trauma after the 22nd of July? Which symbols of evil do we identify and which national values are being (re-) established?

Åpen tilgang
av Kristin Ørjasæter, Nina Christensen og Åsa Warnqvist
Åpen tilgang
av Mavis Reimer
Engelsk sammendrag

The most common story for children is one in which a central character leaves home in search of an adventure or is pushed out of an originary home, journeys to an unfamiliar place, and, after a series of exciting and/or dangerous experiences, either returns home, or chooses to claim the unfamiliar space as a new home. Whether as historical novel, domestic fiction, or fantasy, this story finds its happy ending in the agreement of the child to be secure (and secured) inside. The turn of the millennium, however, has seen an increasing number of narratives for young readers that challenge the earlier pattern. Using three Canadian novels for young people (published in 2004, 2006, and 2007) as examples, I demonstrate that, while these narratives may locate themselves within the context of a social-justice pedagogy and are concerned to teach young people the facts of homelessness and to promote thoughtful reflections on the underlying social causes of which homelessness is the symptom, readers are also invited to understand the young characters in the text more abstractly, as figures that represent possible ways of being in the world. Indeed, many of the recent narratives for young people replicate, almost uncannily, the metaphors and rhetorical turns of the theorists of globalization.

Åpen tilgang
av Philip Nel og Lissa Paul
Engelsk sammendrag

As Anglophone co-editors of Keywords for Children's Literature, we (Philip Nel and Lissa Paul) were delighted to be invited as keynote speakers for the Nordic Children's Literature Conference in Oslo. When we gave our live talk in August 2012, we staged it is as a performance, a dialogue accompanied by PowerPoint images. Because our performance would not work on the page, we composed a print version of our talk to read both as a coherent prose narrative, and as a reflection on ways in which we were shaped by the occasion. In keeping with one of the central mandates of the conference—“to serve as a meeting point for new research environments”—we decided to open our talk on Keywords for Children's Literature by positioning it in the research environments in which it began. We later explained how the book “works,” and concluded by projecting ways in which we might situate it in emerging research environments.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon