Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler/Original Articles
Åpen tilgang
av Boel Christensen-Scheel
SammendragEngelsk sammendrag

Kritikken kan ha mange roller og funksjoner, fra kjøpsveiledende til kunstvurderende, fra poetisk til politisk. Dette spennet viser bredden i behovet for løpende kritisk tenkning, og det viser at kritikk i stor grad dreier seg om refleksjon og kontekstualisering, ikke bare negasjon. I dagsaviser og tidsskrifter, på internett og TV, møter vi ulike nivåer og former i presentasjoner av og refleksjoner rundt kulturuttrykk. Men finner vi dette spennet i kunstkritikken for barn også? Det vil si i barnelitteraturkritikken – for kunstkritikk for barn, eller av barne- og ungdomskultur, finnes knapt ellers. Med utgangspunkt i et forsøk på å vurdere barnelitteraturkritikkens visuelle kompetanse og perspektiv, presenteres det i denne artikkelen en analyse av et utvalg samtidige norske billedbokkritikker, og det fremsettes en rekke kritiske bemerkninger til plassen den gis, måten den vurderes på og sammenhengen den settes inn i. Som del av en samtidskultur foreslås det at kritikken kunne anvende et mer oppdatert estetisk perspektiv, som blant annet tar innover seg den enkeltes kroppslige erfaring og mulige intermediale referanser. Dermed legges det opp til at leseropplevelsen og lesningen på flere nivåer kan vurderes som relasjonsskapende, både sosialt og samfunnsmessig, heller enn å ansees som en autonom og avgrenset erfaring basert på formalestetiske og narrative virkemidler.

The criticism of child literature is naturally tied to literary traditions. But when the object of concern is picture books and we have witnessed a massive medialization of society, the role and format of the critique has changed. How does Norwegian child literary criticism cope with these challenges? This article considers a scope of child literary critiques from 2009 till 2011, finding that their referential universe often is limited to narrative and formal aspects. Further, graphics seems to be limited to ‘illustrations’ and are given a secondary role in the critical discussion. This is partly due to the specific format requirements of newspaper reviews, but it is also tied the referential and theoretical universe applied by the critics. Contemporary aesthetic and media theory is introduced here, promoting perspectives that include inter-medial, popular cultural, personal, social and political aspects. It is thus suggested that the referential universe of child literary criticism should be expanded, as well as should the space that is given child literary (and art) criticism in contemporary media in general.

Åpen tilgang
av Sara Van Meerbergen
Engelsk sammendrag

Because of their prominent use of artistic illustrations, contemporary Flemish picture books have often been referred to as “aesthetic picture books” in Flanders. In this article, I will argue that the use of art and references to art by no means is a feature that is unique for contemporary Flemish picture books. The use of artistic allusions is only one of many characteristics that contemporary Flemish picture books share with what internationally has come to be described as “postmodern picture books”. Typical postmodern features such as play, parody, intertextuality and interaction (between text and reader) will consequently be identified and analysed in works by several Flemish picture book artists. Because of these postmodern features, picture books are furthermore described as “semiotic playgrounds” where readers can become (inter)active readers.

Åpen tilgang
av Åsmund Hennig
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen diskuterer personframstilling i den multimodale, barnelitterære teksten Gummi-Tarzan (1975) av Ole Lund Kirkegaard. I artikkelen argumenteres det for at samspillet mellom bokens ulike modaliteter påvirker framstillingen av personene som henholdsvis fiktive størrelser og som mer virkelighetsnære, identifiserbare karakterer og at dette er relatert til hvorvidt, i hvilken grad og på hvilken måte personene framstår som bærere av tematiske kategorier som kan belyses med begreper som væren med andre, makt og frihet.

This article discusses the presentation of characters in Gummi-Tarzan (1975), a multimodal children's book by the Danish author Ole Lund Kirkegaard. A key argument in this article is that the interplay between the different modalities of the book has a significant effect on the character narration as fictional entities or real life persons respectively and on the thematic dimensions of the characters. Such terms as being with others, power and freedom are constructive in a clarification of these thematic dimensions.

Åpen tilgang
av Ingeborg Mjør
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen dokumenterer den barnelitterære forskingshistoria i Noreg, og korleis denne har utvikla seg i samspel med andre delar av det barnelitterære feltet, særleg kritikken. Først på 1990-talet kan ein sjå vesentlege forskingsresultat. 1990-talet representerte også ei litterær vending innanfor det barnelitterære feltet, på grunn av ein ny barnelitteratur, ny teori og nye forskingsperspektiv. Forskarane ville primært vere litteraturforskarar. Etter 2000 har feltet blitt supplert med nye perspektiv på tekst og lesar, og ei einsidig tekstorientering har blitt kritisert. Artikkelen analyserer og avdramatiserer spenningane mellom barnelitterære hovudposisjonar som også er internasjonalt forankra og gjerne referert til som the didactic-literary split. Artikkelen argumenterer også for å utvide forskingsperspektiva til i større grad å inkludere det Boel Westin har kalla barnelitteraturens emosjonelle slagside, fordi denne synest vere ei så viktig side ved barnelitteraturen, som med jamne mellomrom aktualiserer kontroversielle oppsedingsspørsmål, moral eller politikk.

This article shows the development of children's literature research in Norway and how this development is closely connected to the extended field of children's literature, especially literary criticism in newspapers and journals. Children's literature research was not fully established in Norway until the 1990s, which is later than in the other Scandinavian countries. The 1990s represented a literary turn, connected to a new children's literature, new literary criticism and new research perspectives. Researchers now defined their work and research interests explicitly as literary, not as concerned with children or didactics. After 2000, this research has been supported by new perspectives on texts and on children as readers and the earlier focus on textual orientation has been criticized. The article analyses the tensions between different research positions, internationally often referred to as the didactic-literary split. Finally the article proposes a further extension of research perspectives; to include what has been seen as an emotional problem connected to children's literature. Children's literature often seems to activate emotional responses, whether politically, morally or related to sensitive issues of socialization. This article argues that these responses also should be of interest for children's literature researchers.

Åpen tilgang
av Line Møller Daugaard og Martin Blok Johansen
SammendragEngelsk sammendrag

Når lærere og skolebibliotekarer vælger billedbøger til tosprogede børn, sker det ofte på baggrund af en vurdering af bøgernes sproglige tilgængelighed, indholdsmæssige genkendelighed og kulturelle passenhed. Det kan betyde, at postmoderne billedbøger fravælges. I denne artikel præsenteres et casestudium af tosprogede børns møde med en postmoderne billedbog med tydelige metafiktive træk. I vandringerne gennem bogen demonstrerer mange tosprogede børn en høj grad af litterær kompetence. De omgås bogens metafiktive træk med stor faglig sikkerhed og efterspørger bøger, som udfordrer dem og bryder med deres forventninger som læsere. På den baggrund opfordres der til, at postmoderne billedbøger udgør en del af tilbuddet til tosprogede børn.

When teachers and school librarians choose picture books for bilingual children, they often base their choice on an evaluation of linguistic comprehensibility, content familiarity and cultural appropriateness. This means that postmodern picture books may be excluded. This article presents a case study of bilingual children's encounter with a postmodern picture book with distinct metafictional features. In the page by page walkthroughs of the book, many of the bilingual children demonstrate a high level of literary competence. They deal with the book's metafictional features with great confidence and explicitly call for books which challenge them and break with their expectations as readers. Consequently, it is argued that postmodern picture books should be part of the range of books presented to bilingual children.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon