Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler/Original Articles
Åpen tilgang
av Ingeborg Mjør
SammendragEngelsk sammendrag

Med utgangspunkt i Gérard Genettes Paratexts (1997) undersøkjer artikkelen paratekstuelle funksjonar i nyare nordisk barnelitteratur, med hovudvekt på teksttypar som bildebøker og fantasy. Artikkelen viser korleis paratekstar kan sjåast som strategiar for å sikra ein resepsjon mest mogeleg i samsvar med avsendar (forfattar, illustratør, forlag) sine intensjonar. Barnelitteraturens paratekstar kan ha pedagogiske, legitimerande og presenterande funksjonar. For fantasy er visse paratekstar noko av det som konstituerer sjangeren, i bildebøker vil paratekstar vera visuelle eller ikonotekstuelle og ofte vil dei vera tett intergrerte i tematikken i ei bok.

The article investigates paratextual functions in contemporary Nordic children's literature, especially fantasy and picturebooks. The framework is Gérard Genettes Paratexts (1997), and the study shows how paratexts can be seen as strategies at the service of reception, strategies aiming to secure, as far as possible, readings that correspond with the intentions of author, illustrator and publisher. Paratexts in children's literature can have paedagogical, legitimative, and presenting functions. Concerning fantasy, certain kinds of paratexts seem to be constitutive for the genre, in picturebooks paratexts will be either visual or iconotextual and they will often be deeply integrated in the overarching theme of a book.

Åpen tilgang
Fra Sveits til Glimmerdal
Maria Parrs Tonje Glimmerdal – en gjenskaping av Johanna Spyris Heidi?
av Harald Bache-Wiig
SammendragEngelsk sammendrag

I Maria Parrs roman Tonje Glimmerdal (2009) er det lagt inn en rekke tydelige referanser til en av de mest kjente klassikerne innenfor barnelitteraturen, nemlig Johanna Spyris Heidi (1880). Artikkelen tar for seg det intertekstuelle samspillet mellom de to bøkene, i dette tilfellet oppfattet som en adaptasjon av et bestemt, eldre verk. Ifølge Linda Hutcheon (A Theory of Adaptation, 2006) innebærer adaptasjon både en skapende omforming og en gjenskaping av det adapterte verket. Historien om lille Heidi fra de sveitsiske alpene blir både tilpasset og gitt et klart tilsvar i historien om Tonje Glimmerdal, en norsk jente som bor på landet i en norsk vestlandsfjord. Den gamle fortellingen om et barn som blir utstengt fra kjærlig omsorg og fra nærhet til naturen, blirbåde gjenskapt og gitt en annerledes, ny vending. Også niårige Tonje opplever trussel om tap av en omsorgsperson og et elsket territorium, men takket være hennes vågemot og sjøltillit, blir trusselen avverget. Det fins klare likheter mellom historien om Tonje og historien om Heidi. Men den norske skikkelsen har blitt omskapt til en heltinne av et annet slag, mer egnet til å overvinne hindringer for barns velferd og frihet slik de typisk kan oppstå i dagens samfunn.

In her novel, Tonje Glimmerdal (2009), Maria Parr makes many obvious references to one of the children′s book classics, Johanna Spyris Heidi (1880). The article investigates the intertextual relationship between those two books, proposing that this relationship can be read as a case of adaptation. According to Linda Hutcheon (A Theory of Adaptation, 2006), an adaptation is a process of both changing and replicating the adapted work. In this case the story of little Heidi from the Swiss Alps is adapted and given strong resonance in the story told about Tonje Glimmerdal, who lives in a Norwegian, rural community located in a Norwegian Fjord. The old story of a child′s seclusion from loving care and from nature is both retold and given a twist. In Parr′s novel such a seclusion also is threatening the nine year old girl Tonje, but thanks to her strong will and her high self esteem, she avoids being expelled from her mountainous paradise. In some respects Tonje and her story is similar to the story of Heidi, but the Norwegian girl has been transformed into another kind of a heroine, more apt to reflect the modern problems of children′s welfare and freedom.

Åpen tilgang
av Nina Christensen
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen undersøger, hvad der karakteriserer det narrative forløb i udvalgte billedbøger for små børn og hovedpersonerne I disse narrativer. Den overordnede ramme for undersøgelsen er de senere års nordiske billedbogsforskning og litteraten J.Hillis Millers beskrivelse af, hvad en fortælling er. På den baggrund analyseres en række nordiske fiktive billedbøger for små børn fra perioden 1945–2009, bl.a. Grete Janus Hertz’ Bamse (1945) med illustrationer af Mogens Hertz, Gunilla Woldes ti bøger om Totte (1969–1973) samt Barbro Lindgrens bøger om Max (1981–1994) illustreret af Eva Eriksson. Artiklen konkluderer, at man i de tidlige eksempler fra 1940'erne og 1950'erne finder et repetitivt narrativt forløb, som bygger på gentagelser af sætninger eller begivenheder med små variationer. Persontegningen i disse bøger er minimal. I eksempler fra omkring 1980 og i en række udgivelser efter år 2000 ses en udvikling mod plot-orienterede forløb, der indeholder narrativer i aristotelisk forstand, i form af fortællinger med en begyndelse, en midte og en afslutning. Hovedpersonen i disse fortællinger defineres både gennem handlinger, relationer og stærke følelser, positive såvel som negative. Gennem disse karakteristika lægger bøgerne op til den indlevelse og sammenligning med de faktiske læseres eget levede liv. På den baggrund skitseres muligheden for at undersøge fiktion for små børn i lyset af teorier om fiktionens potentielle betydning for identitetsdannelsen, som beskrevet bl.a. af litteraturpædagogen Louise Rosenblatt og filosoffen Martha Nussbaum. I lyset heraf opfordrer artiklen til fremover at skelne mellem pegebøger, bøger for små børn med repetitive narrative forløb og konflikt- og personorienterede narrativer, der med tematik, persontegning og beskrivelsen af en forandring, erkendelse eller konflikt omkring hovedpersonen, gør det nærliggende at læse værkerne i lyset af forestillinger om litteratur i et dannnelsesperspektiv.

This article investigates what characterizes the narrative progression in a selection of picture books for small children and the main characters in these narratives. The overarching framework for the study is based on recent years’ picture book research in the Nordic countries and on the literary critic J. Hillis Miller's definition of a narrative. Against this backdrop a number of Nordic fictional picture books for small children from the period 1945–2009 is analyzed, among others Grethe Janus Hertz’ Bamse (1945), illustrated by Mogens Hertz, Gunilla Wolde's ten books on Totte (1969–1973), as well as Barbro Lindgren's books on Max (1981–1994), illustrated by Eva Eriksson. The article concludes that in the early examples from the 1940s and 1950s one finds a repetitive narrative progression that builds on repitition of sentences or events with only small variations. Characterizations of the people in these books is minimal. In examples from around 1980 and in a number of publications after 2000, a trend can be detected towards plot-oriented story progressions that contain a more Aristotelian narative, in the form of stories that have a beginning, a middle and an end. The protaganists of these stories are defined through actions as well as relationships and strong emotions, of both a positive and negative sort. Through these characteristics, the books persuade the readers to engage in the story, and to compare it with their own life. Against this background, the article outlines possibilities for investigating fiction for young children in light of theories on its potential importance for identity building, as described by the literary critic and pedagogue Louise Rosenblatt and the philsopher Martha Nussbaum, among others. In light thereof, the article points to the importance in future to distinguish between picture books, books for young children with repetitive narrative development, and conflict and person-oriented narratives in which themes, characterizations of people and descriptions of a change, recognition or conflict surrounding the main character almost invite us to read such works from a Bildungsroman perspective.

Bokanmeldelse/Book Reviews
Åpen tilgang
Barnlitteratur som brottas med mansbilder
Recension av Svein Slettan: Inn i barnelitteraturen. Artiklar om bøker for barn og unge
av Mia Österlund
Åpen tilgang
A theory of one's own
Review of Maria Nikolajeva: power, voice, and subjectivity in literature for young readers. Routledge, 2010
av Silje Hernæs Linhart
Åpen tilgang
Sekelskiftets syn på barn, sedlighet och kön
Anmeldelse av Maria Andersson: Att bli människa. Barn, sedlighet och kön i Amanda Kerfstedts, Helena Nybloms och Mathilda Mallings författarskap 1880 – 1910.
av Lena Kåreland
Åpen tilgang
Identitetsforhandlinger efter 11. September
Anmeldelse af Jo Lampert: Children's Fiction about 9/11. Ethnic, Heroic and National Identities.
av Carsten Stage
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon