The rise of collaborative consumption, or the sharing economy, has brought forward new business models in many industries, such as in hotels (e.g. Airbnb), transportation (e.g. Uber), and more recently, in the fashion retail industry (e.g. Rent the Runway). While the exchange of fashion items commonly used to take place between private individuals, an increasing number of retailers have innovated their business models to provide a platform that facilitates renting or sharing of clothing items between consumers and/or the retailer. Little academic research exists, however, on how retailers can design their business models to create, deliver and capture value from this new form of collaborative consumption. Based on a sample of 26 fashion retailers (Europe, US) that engage in 'fashion-sharing', this paper analyses their respective underlying business models and identifies three types of fashion-sharing models: fashion-rental, platform-sharing model, e-commerce. In sum, we can differentiate sharing models with regard to transfer of ownership (temporary vs. permanent) and the role of the retailer (distributor vs. broker). We discuss these differences and derive implications for future research.

Artikkelen presenterer en modell for suksessfullt entreprenørskap bestående av tre faktorsett. To av faktorene er velkjente, forretningsidé og entreprenørens ressursarsenal, mens den tredje faktoren – transaksjonsarena – representerer et nytt perspektiv. Kommersiell suksess forutsetter en resiprok tilpasning mellom de tre faktorsettene. Dynamikken og tilpasningene i framdriften er den dialog, de handlinger og beslutninger den potensielle entreprenøren foretar. Entreprenører som er gode prosjektledere pluss dyktige med å håndtere den løpende dialogen med sin transaksjons-arena gjennom en ofte lang «læretid», har størst sjanse for å overleve og vokse.

This paper asks whether (positive) corporate identity influences performance, exploring the direct linkage from corporate identity to performance, and the indirect linkage from identity to reputation that, in turn, is assumed to influence performance, reflected in a tentative theory-driven model. Our model is empirically illustrated by findings from a case study of a recognized Norwegian offshore company. The results indicate not only an indirect impact of corporate identity on performance through reputation but also a direct impact of corporate identity on performance. We further extend the model based on our findings by including the dynamic characteristics of such relationships into previous static models.

Fra og med 2015 ble minimumsperioden for leasing av personkjøretøy hevet til 4 år. Begrunnelsen for endringen var at daværende minimumsperiode på 3 år medførte subsidiering av leasing ved at merverdiavgiften ikke ble belastet kjøper i sin helhet. I artikkelen vises det at økt minimumsperiode ikke har endret vesentlig på subsidieelementet ved leasing, samt at for lavutslippsbiler er endringen svært liten.

Skramsvei er et borettslag som primært står overfor enveis pengetransaksjoner. Likevel må Skramsvei utarbeide sitt offisielle regnskap i form av forretningsregnskap, slik som private bedrifter som står overfor markedsmessige byttetransaksjoner. I artikkelen utarbeides imidlertid et alternativt regnskap for Skramsvei i form av kameralregnskap. Deretter diskuteres det om Skramsvei bør utarbeide forretningsregnskap eller kameralregnskap. Og basert på denne diskusjonen presenteres forslag til fortsatt forskning om regnskap for organisasjoner som primært står overfor enveis pengetransaksjoner, slik som staten, kommunene og ideelle organisasjoner samt borettslag.