Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 81-95)
av Paul Gooderham & Svein Ulset
Engelsk sammendrag

Through the lenses of organizational sociology and organizational economics, the paper discusses the causes of trust and its effects on knowledge transfer between local operating units of multinational companies. What in our case explained increasing willingness to transfer and implement knowledge was a more fully developed hierarchy rather than a more fully developed structure of social capital and trust. Hence the study lends more support to the economic than the sociological perspective. Later, as a by-product of its success, a more fully developed hierarchy may create the institutional trust that improves international knowledge transfer even further. Attempts at building higher levels of interpersonal trust, however, may turn out to be not only too costly, but also too vulnerable to the relationships between partially competing local managers.

(side 96-124)
av Stein Frydenberg, Magnus Slåttekjær Grøneng, Geir Øivind Nygård & Sjur Westgaard
Sammendrag

I denne artikkelen studerer vi den eksisterende hedgefondlitteraturen i et norsk perspektiv. Hedgefond defineres av Lhabitant (2004) som ”privat organiserte, lite regulerte og profesjonelt styrte kapitalplasseringer som ikke er lett tilgjengelige for publikum”. Hedgefond kan per i dag ikke registreres som verdipapirfond eller markedsføres i Norge. Endringer i lovverket er ventet, og den nye reguleringen vil trolig muliggjøre både at hedgefond kan opprettes som verdipapirfond og markedsføres mot profesjonelle investorer i Norge.

Hedgefond er en heterogen gruppe med mange ulike og ofte dynamiske investeringsstrategier. Fondene har ofte gode egenskaper hva gjelder forventning og varians til avkastningen, men dette kommer ofte på bekostning av signifikant lavere skjevhet og høyere kurtose enn klassiske investeringsklasser. Tradisjonelle risikojusterte avkastningsmål kan på grunn av dette være misvisende, noe som vanskeliggjør en rangering av ulike investeringsalternativer. Allokering av kapital til hedgefond vil altså ikke med sikkerhet være i investors interesse på tross av at dette i en portefølje kan forbedre forventet avkastning og varians.

(side 125-146)
av Nils Finstad & Jarle Løvland
Sammendrag

I denne artikkelen drøfter vi endringsstrategier i bedrifter. Vi ser både på de kontekstuelle forutsetninger og den retorikk som omgir endringer. Det sondres mellom to dimensjoner: Den interne konteksten for endring i bedriften og hvilken ekstern relasjon bedriften har til omgivelsene.  Isomorfe relasjoner til omgivelsene kan beskrives gjennom at bedriften inntar en passiv tilpasning til forutsetningene i omgivelsene, mens en eruptiv endring innebærer aktiv handling og entreprenørskap ut fra interne initiativ. Den interne konteksten for endringer varierer mellom strategisk og operasjonelt nivå, og det kan bidra til ulik retorikk. Dialogen mellom disse nivåene kan være enten direkte mellom leder og ansatte eller indirekte gjennom tillitsvalgte.

(side 147-160)
av Anita E. Tobiassen & Erik Døving
Sammendrag

Livslang læring står på den politiske dagsorden i mange land. I Norge har dette blant annet kommet til uttrykk i Kompetansereformen og Kompetanseutviklingsprogrammet som nå har pågått i om lag fem år. Den største utfordringen på dette politikkområdet, er at arbeidstakere med lite utdanning fra før (grunnskole og/eller videregående skole) deltar minst i opplæring i arbeidslivet. På grunnlag av erfaringer fra Kompetanseutviklingsprogrammet drøfter artikkelen hvorfor denne gruppen deltar minst i opplæring, hva som motiverer dem til å delta og hvilke faktorer som kan være avgjørende for at arbeidstakere med lite utdanning faktisk gjennomfører ulike typer av opplæringstiltak. Resultatene viser at mange er lite motivert, og synes det er svært krevende å gjennomføre opplæring. Utsikter til nye arbeidsoppgaver og støtte underveis i opplæring, kan senke barrierene mot opplæring for denne gruppen.

(side 161-172)
av Sølvi Lyngnes & Tom Rosendahl
Sammendrag

Vi har evaluert ti godt besøkte norske turistattraksjoner. De er valgt ut for en studie av hvordan attraksjoner tilpasser sin markedsføring og markedskommunikasjon til internasjonale målgrupper. Fungerer den tilfredsstillende, eller er det viktige utviklingsoppgaver? En sentral del av denne vurderingen er knyttet til grunnlaget for markedskommunikasjonen. Er det for eksempel riktig å formidle det samme budskapet til alle målgrupper? Eller må budskapet ta utgangspunkt i det unike ved så vel attraksjonenes tilbud som målgruppenes særegenhet?

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon