Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 1-17)
av Norvald L. Monsen
Engelsk sammendrag

The purpose of this article is to present and compare two specific types of accounting, namely commercial and cameral accounting. The former type has been developed for use in the business (commercial) sector, and over time it has changed from representing financial (money) accounts to performance (profit) accounts. On the other hand, cameral accounting has been developed for use in the governmental sector, and its evolution shows that the original money focus has been supplemented with a performance focus.

(side 18-35)
av Tor Korneliussen
Sammendrag

Konkurransen mellom dagligvarebutikkene er sterk. For å kunne konkurrere bedre har butikkledere behov for kunnskap om hvilke attributter konsumenter vektlegger når de vurderer dagligvarebutikker. I denne artikkelen utvikles og testes en modell som viser hvilke attributter som er viktige for konsumenters total vurdering av dagligvarebutikker. Resultatene viser at pris, fysiske fasiliteter, betjening og vareutvalg har en statistisk signifikant positiv effekt på konsumenters totale vurdering av dagligvarebutikk. Varekvalitet har moderat posetiv effekt på totale vurdering av dagligvarebutikk, mens parkering og nærhet til andre butikker/service tilbud synes å ha liten påvirkning på konsumenters total vurdering av dagligvarebutikk.

Research notes
(side 36-50)
av Einar Lier Madsen
Sammendrag

Et av næringspolitikkens overordnede mål er å legge til rette for innovasjon og nyskapning i næringslivet for å sikre en høyest mulig verdiskapning og velferd. De utviklingstrekkene en ser framover gjør det nødvendig for tradisjonelle næringer og etablerte bedrifter å forandre seg kraftig for å henge med i konkurransen. I tillegg vokser nye næringer fram, og disse må gis grunnlag for livskraft og lønnsomhet. Ressurser er innsatsfaktorer i en bedrifts produksjonsprosess og ressursbasert teori (RBT) argumenterer med at bedrifter med verdifulle, egenartede og ikke-imiterbare ressurser har et potensial for å oppnå konkurransefortrinn og bedre resultater. For at norske bedrifter og myndighetene skal kunne lykkes med sin satsing på innovasjon og nyskapning, vil kunnskap om nødvendige ressurser og interne forhold i bedriftene være helt sentralt. RBT kan her være et nyttig verktøy for bedre forståelse av hva som skjer i bedriftene, avdekke ressursbehov og si noe om hvilke potensialer som finnes.

(side 51-63)
av Tor Busch & Lone Sletbakk Ramstad
Sammendrag

Offentlige virksomheter står i dag foran store utfordringer knyttet til effektivitet og legitimitet og nye løsninger hentes ofte fra privat sektor. Forskning viser at det ofte oppstår løse koblinger mellom nye strukturelle forhold og organisasjonsatferd. Utgangspunktet for denne artikkelen er en undersøkelse av endringsprosesser som fant sted i en større bykommune etter at det var gjennomført relativt store organisasjonsendringer. Resultatene viser at endringsstrategiene endret karakter underveis – med en kombinasjon av teknisk-rasjonelle og humanistiske strategier i utredningsfasen, politiske strategier i beslutningsfasen og en mer eksplorativ strategi i implementeringfasen. Det viste seg videre at legitimiteten til endringene hadde ulik basis blant politikere, administrative ledere og enhetsledere. Årsaken til løse koblinger på tjenestenivå kunne primært føres tilbake til at endringene hadde lav legitimitet på enhetsnivå og ledelsens valg av endringsstrategier i implementeringsfasen

(side 64-80)
av Thor Olav Thoresen, Annette Alstadsæter & Erik Fjærli
Sammendrag

Stortinget har nå vedtatt en ny skattereform som gjelder fra og med 2006. Reformen er basert på Skauge-utvalgets forslag. En viktig årsak til reformen var omgåelser innenfor delingsmodellen og denne artikkelen viser hvordan slike tilpasninger kan spores i inntektsdata for husholdninger. Vi redegjør for modellene som kommer til erstatning for delingsmodellen: foretaksmodellen, deltakermodellen og aksjonærmodellen, samt andre viktige endringer i personbeskatningen som følger av reformen.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon