Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 1-12)
av Erik Døving & Beate Elstad
Sammendrag

Arbeidsrelevant kompetanse er en av de viktigste kildene til nyskaping, produktivitet og omstilling i arbeidslivet. Store deler av den produktive kompetansen i arbeidslivet opparbeides på uformelle måter. Denne artikkelen tar for seg sosial kompetanse og undersøker på grunnlag av data fra medarbeidere i tre norske virksomheter både hvilke typer eller komponenter av sosiale kompetanse som er aktuelle og hvordan forhold på arbeidsplassen medvirker til at medarbeiderne utvikler disse kompetansene. To dimensjoner sosiale kompetanse avtegner seg: kompetanse i samarbeid og kompetanse i konflikthåndtering. Resultatene indikerer videre at utfordrende og varierte jobber bidrar mest til læring av sosial kompetanse. Samhandling med kunder/klienter, arbeidsplass preget av åpenhet/takhøyde og deltakelse i beslutningstaking bidrar til kompetanse i konflikthåndtering, mens et miljø som støtter nytenking gir grunnlag for utvikling av samarbeidskompetanse. Selvstendige jobber gir mindre mulighet for å lære sosial kompetanse enn andre jobber. Artikkelen drøfter implikasjoner av disse resultatene.

(side 13-25)
av Inger Stensaker, Christine B. Meyer, Joyce Falkenberg & Anne Cathrin Haueng
Sammendrag

I denne artikkelen spør vi om endringer kan ta overhånd i bedrifter, hva som kjennetegner overdrevne endringer og hvilke konsekvenser det kan medføre for ansatte og bedrifter. Vi har studert større endringsprosesser i tre ulike organisatoriske settinger og finner at ansatte ofte beskriver endringer som tar overhånd. Ved hjelp av induktiv analyse basert på "grounded theory" metoden definerer vi overdrevne endringer som: (1) organisasjonen gjennomfører flere, tilsynelatende uavhengige endringer samtidig, og/eller (2) organisasjonen introduserer nye endringer før tidligere endringer er ferdig implementert. Vi finner at ansatte på mellomleder- og lavere nivåer ofte beskriver endringer på denne måten, mens toppledere har et helt annet bilde av endringsprosessen. Konsekvensene av at ansatte opplever endringer som overdrevne kan deles inn i fire grupper: individuelle reaksjoner, håndteringsmekanismer, organisatoriske konsekvenser og resultatmessige konsekvenser. Basert på funnene drøfter vi hvordan bedrifter kan unngå at endringer tar overhånd.

(side 26-36)
av Vidar Schei
Sammendrag

Forhandlinger er en hyppig og kritisk aktivitet i moderne organisasjoner. Det er derfor viktig at aktørene har kompetanse i å tilrettelegge og gjennomføre forhandlinger på en konstruktiv måte. Det dominerende paradigmet i forskning på forhandlinger har imidlertid blitt kritisert for å ignorere viktige organisatoriske rammebetingelser og produsere kunnskap som er av begrenset relevans i moderne organisasjoner. Formålet med denne artikkelen er å presentere det dominerende paradigmet i organisasjonspsykologisk forhandlingsforskning, vurdere dette paradigmet i forhold til utfordringer i moderne organisasjoner og drøfte hvordan forskning på forhandlinger kan møte disse utfordringene.

(side 37-49)
av Terje Heskestad
Sammendrag

Selv om avskrivning bare er en av flere periodiseringer, har denne kostnaden likevel fått betydelig oppmerksomhet i regnskapslitteraturen. Dette har sammenheng med at det har vært og er uenighet omkring hvordan investeringsutgifter skal fordeles over økonomisk levetid. Det sentrale i denne artikkelen blir å drøfte hva som menes med planmessig (systematisk) og fornuftig (rasjonell) fordeling av investeringsutgifter. Artikkelen bygger på forfatterens doktorgradsavhandling om avskrivning og problemstillinger knyttet til generalisering av denne teorien til usikkerhet (se Heskestad, 2001).1

(side 50-75)
av Norvald Monsen
Sammendrag

Fondsregnskapsteorien ble utviklet av William J. Vatter i boken The Fund Theory of Accounting and Its Implications for Financial Reports, som ble publisert i 1947. Vatter utviklet egentlig denne regnskapsteorien for handelsregnskap (private regnskap); den har imidlertid ikke funnet særlig anvendelse innenfor handelsregnskapet, men derimot innenfor offentlige regnskap i anglo-saxiske land (spesielt USA og England). Ettersom fondsregnskapsteorien synes å være ukjent i Norge, er formålet med denne artikkelen å gi en innføring i denne regnskapsteorien, slik at vi også kan trekke på denne teorien i våre fortsatte anstrengelser for å forbedre offentlig regnskapsrapportering.

Bokkronikker
(side 76-77)
av Steen Hildebrandt
(side 78-79)
av Steen Hildebrandt
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon