Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fleksibilitet overfor fleksible arbeidstakere?
Om tilrettelegging for vikarbyråansatte
Vitenskapelig publikasjon
(side 135-163)
av Tine Eidsvaag
Sammendrag

Artikkelen tar opp vikarbyråansattes rett til tilrettelegging i arbeidsforholdet, med fokus på permisjonsrettigheter i forbindelse med sykdom og omsorgsoppgaver. Vikarbyrådirektivets krav om lik behandling av innleide arbeidstakere når det gjelder «grunnleggende arbeids- og ansettelsevilkår», er gjennomført i norsk rett fra 2013. Det er likevel usikkert i hvilken utstrekning likebehandlingskravet omfatter rettigheter i forbindelse med tilrettelegging. Uansett kan denne gruppe fleksible arbeidstakere i praksis ha vansker med å gjøre seg nytte av formelle rettigheter til tilrettelegging. Vanskene har dels sammenheng med trepartsforholdet, dels med den manglende stabilitet og forutsigbarhet som karakteriserer denne type arbeidsforhold. Vikarbyråansettelse gir derfor ikke samme reelle muligheter når det gjelder, som ordinær fastansettelse i topartsforholdå få tilrettelagt egen arbeidssituasjon.

Vitenskapelig publikasjon
(side 164-246)
av Maren Folkestad
Sammendrag

Temaet for artikkelen er forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Under forskriften er offentlige oppdragsgivere forpliktet til å kreve at leverandører benytter lønns- og arbeidsvilkår som tilsvarer «landsomfattende tariffavtaler». Av hensyn til den norske modellen for lønnsfastsettelse har leverandører stor frihet til å velge hvilken tariffavtale som skal danne grunnlag for arbeidstakernes lønn. Dette åpner for en rekke skjønnsmessige vurderinger fra oppdragsgivere og leverandører i anskaffelsesprosessen som er i et spenningsforhold til det anskaffelsesrettslige klarhetskravet. I artikkelen argumenteres det for at henvisningen til landsomfattende tariffavtaler ikke gir tilstrekkelig forutberegnelighet for leverandører.Artikkelen drøfter videre forskriftens forenlighet med EØS-avtalen artikkel 36 og utsendingsdirektivet. Utsendingsdirektivet er ikke direkte myntet på offentlige kontrakter, men regulerer nasjonal arbeidsretts anvendelse i EU/EØS‑området generelt. Slik utsendingsdirektivet er tolket av EU-domstolen kan det overfor utsendte arbeidstakere ikke stilles krav til likebehandling med tariffdekkede arbeidstakere. Hvordan en slik differensiering mellom leverandører på bakgrunn av nasjonalitet forholder seg til det anskaffelsesrettslige likebehandlingsprinsippet, er uklart. I artikkelen kommenteres også forslaget til nytt utsendingsdirektiv av 28. mai 2018.

(side 247-263)
av Martin Haukland og Pål Kvernaas
Sammendrag

Sommeren 2016 avsa Høyesterett den såkalte Nattilleggsdommen. Dette er den første høyesterettsdommen som går nærmere inn på hva som skal inngå i pensjonsgrunnlaget og rekkevidden av tjenestepensjonslovenes unntak for diverse tillegg og ytelser. Dommen har medført økt bevissthet rundt hva som utgjør pensjonsgrunnlaget, og har dermed også gitt opphav til flere krav fra ansatte om etterinnbetaling av pensjonsinnskudd og/eller premie som følge av for lavt pensjonsgrunnlag. I Nattilleggsdommen ble det imidlertid også fastslått at tjenestepensjonslovene bare har offentligrettslig virkning og ikke medfører avtalerettslig ugyldighet. Et krav om etterinnbetaling av pensjonsinnskudd og/eller premie må derfor ha et rettslig grunnlag utover tjenestepensjonslovene. Dette reiser særlige utfordringer fordi pensjonsgrunnlaget sjelden er uttrykkelig regulert i avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne. Spørsmålet blir da hvilke rettigheter de ansatte kan utlede fra pensjonsforsikringsavtalen mellom arbeidsgiver og livsforsikringsselskapet.

Domskommentar

2-2018, årgang 15

Arbeidsrett utgis to ganger i året.

Ansvarlige redaktører

Tarjei Thorkildsen, advokat i Advokatfirmaet BAHR

Margrethe Meder, advokat og avd.dir. i NHO

Nina Kroken, advokat i LO

Stein Evju, professor emeritus ved Universitetet i Oslo

Redaksjonssekretær

Tron Sundet, nestleder i Arbeidsretten

Redaksjonsråd

Alex Borch, advokat i Advokatfirmaet Hjort

Einar Engh, advokat i Advokatfirmaet Hjort

Lars Holo, advokat i Arntzen de Besche Advokatfirma

Christopher Hansteen, advokat i Advokatfirmaet Grette

Imran Haider, advokat i LO

Mona Næss, arbeids- og sosialråd i Den Norske Delegasjonen til EU

Terese Smith Ulseth, sekretariatsleder i Domstolkommisjonen

Eli Aasheim, advokat i Advokatfirmaet Wiersholm

Erik Aagaard, tidligere advokat og avd.dir. i NHO

Kurt Weltzien, advokat i NHO

Redaksjonens adresse

Arbeidsrettc/o Tron SundetArbeidsrettenPostboks 8015 Dep0030 Oslo

Kontakt

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside: www.idunn.no/arbeid.

Kundeservice

Henvendelse om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice.

Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo.

Telefon: 24 14 75 00.E-post: journals@universitetsforlaget.noAbonnement kan bestilles på www.idunn.no/arbeid.

Rettigheter

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift fra 10. november 2010 mellom Den norske forleggerforeningen og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no. Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på Idunn, Universitetsforlagets digitale publiseringsplattform. Les mer om rettigheter på www.idunn.no/arbeid#rights.

Omslag: Stian HoleSats: Laboremus Sandefjord ASTrykk: 07 Media - 07.no

ISSN Print: 1503-5883ISSN Online: 1504-3088DOI: 10.18261/issn.1504-3088

© Universitetsforlaget / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon