Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Prøvelsesrett på prøve
Kan domstolene prøve rimelighet i saker om statsansattes stillingsvern?
Vitenskapelig publikasjon
(side 1-36)
av Marianne Jenum Hotvedt
Sammendrag

Artikkelen drøfter om domstolene, i saker om statsansattes stillingsvern, har kompetanse til å avveie virksomhetens behov mot individuelle rimelighetshensyn. Forfatteren argumenterer for at slik rimelighetsprøvelse er det alminnelige rettslige utgangspunktet, og fint kan forenes med en forvaltningsrettslig tilnærming. Den nye statsansatteloven § 19 (2) annet punktum begrenser prøvelsen ved oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold, og HR-2017-2479-A Major tilsier visse begrensninger ved avskjed på grunn av «uverdighet». Men for øvrig anses verken statsansatteloven, forvaltningsrettslige prinsipper eller hensynet til statens særpreg å gi grunnlag for begrenset prøvelse. Forfatteren retter også en skarp kritikk mot den nevnte begrensningen i statsansatteloven og anbefaler at den oppheves.

(side 37-60)
av Jan Fougner
Sammendrag

Styringsretten er betegnelsen på arbeidsgivers kompetanse til å treffe beslutninger om virksomheten og ansettelsesforholdet. Styringsrettsbeslutninger kan føre til tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og Høyesterett har i de senere år behandlet en rekke saker vedrørende gyldigheten av arbeidsgivers styringsrettsbeslutninger. Tema for denne artikkelen er de rettslige rammene for domstolenes prøving av arbeidsgivers styringsrettsbeslutninger. Forfatteren drøfter både spørsmålet om enhver styringsrettsbeslutning kan bringes inn for domstolene, og dernest om styringsrettsbeslutninger kan prøves fullt ut eller om det er begrensninger i domstolenes prøvingsadgang.

Ulønnet velferdspermisjon
Retten til ulønnet velferdspermisjon for arbeidstakere bør nå lovfestes
(side 61-76)
av Henning Jakhelln
Sammendrag

En rekke spesifiserte, sentrale, praktisk viktige og hyppig forekommende situasjoner av velferdsmessig karakter er i lovgivningen anerkjent som rettmessig grunn til arbeidstakeres fravær, med eller uten krav på lønn eller trygdeytelser. Denne lovgivning er i utpreget grad kasuistisk. Artikkelen redegjør for at det tvert om foreligger en generell, ulovfestet rett for arbeidstakere til ulønnet fravær av velferdsmessige grunner, dersom fraværet hverken påfører arbeidsgiver vesentlige omkostninger eller ulemper. Denne rett bør lovfestes for å tydeliggjøre at lovgivningens kasuistiske bestemmelser – så vel i arbeidsmiljøloven som i skipsarbeidsloven – ikke er uttømmende, slik at de formelle regler blir brakt i overensstemmelse med den materielle rettstilstand som utvilsomt allerede foreligger.

(side 77-84)
av Åsmund Arup Seip
Sammendrag

Tvister mellom partene i arbeidslivet kan enten løses gjennom forhandlinger og eventuell bruk av arbeidskamp, eller de kan løses ved voldgift eller domstolsbeslutninger. Partene ble tidlig enige om at rettstvister skulle løses i voldgift eller domstol, mens bruken av tvungen voldgift i interessetvister har det stått strid om. I dag brukes arbeidskamp og tvungen voldgift (lønnsnemnd) som parallelle tvisteløsningsmekanismer i Norge. Praksisen har i over hundre år vært regulert dels gjennom midlertidige lover, dels gjennom ad hoc-lovgivning. Bruken av statlige inngrep har endret seg med utviklingen i arbeidslivet.

(side 85-96)
av Vegard Veggeland
Sammendrag

Tema for artikkelen er rekkevidden av ettervirkningsregelen i arbeidstvistloven § 8 tredje ledd ved endringer av partsforholdene på arbeidsgiversiden, og særlig i hvilken grad bestemmelsen begrenser styringsretten når det gjelder tariffavtalte og øvrige arbeidsvilkår. Artikkelen diskuterer også om bestemmelsen kommer til anvendelse ved virksomhetsoverdragelser, og fredspliktens omfang dersom ny arbeidsgiver ikke reserverer seg mot overdragerens tariffavtale. Fremstillingen er illustrert med eksempler og spørsmål knyttet til pensjon. Avslutningsvis drøftes enkelte spørsmål knyttet til Arbeidsrettens kompetanse.

(side 97-106)
av Nicolay Skarning og Tonje Liavaag
Sammendrag

Verneombudets adgang til å trekke seg eller bli kalt tilbake er problemstillinger som av og til dukker opp, men som ikke er regulert. Forfatterne drøfter hvordan disse spørsmålene skal eller bør løses på grunnlag av dagens rettskilder.

(side 107-108)
av Kurt Weltzien
(side 109-130)
av Ove A. Vanebo og Marco Lilli
Sammendrag

Dersom det utbetales «arbeidsvederlag», slik dette begrepet benyttes i ferieloven, skal det beregnes feriepenger av vederlaget. Artikkelen behandler hvilke ytelser som faller inn under ferielovens arbeidsvederlagsbegrep.

Bokmelding

1-2018, årgang 15

Arbeidsrett utgis to ganger i året.

Ansvarlige redaktører

Tarjei Thorkildsen, advokat i Advokatfirmaet BAHR

Margrethe Meder, advokat og avd.dir. i NHO

Nina Kroken, advokat i LO

Stein Evju, professor emeritus ved Universitetet i Oslo

Redaksjonssekretærer

Tron Sundet, nestleder i Arbeidsretten

Marit B. Frogner, dommer i Arbeidsretten og høyskolelektor II ved Handelshøyskolen BI

Redaksjonsråd

Alex Borch, advokat i Advokatfirmaet Hjort

Einar Engh, advokat i Advokatfirmaet Hjort

Lars Holo, advokat i Arntzen de Besche Advokatfirma

Christopher Hansteen, advokat i Advokatfirmaet Grette

Imran Haider, advokat i LO

Mona Næss, arbeids- og sosialråd i Den Norske Delegasjonen til EU

Terese Smith Ulseth, sekretariatsleder i Domstolkommisjonen

Eli Aasheim, advokat i Advokatfirmaet Wiersholm

Erik Aagaard, tidligere advokat og avd.dir. i NHO

Kurt Weltzien, advokat i NHO

Redaksjonens adresse

Arbeidsrettc/o Tron SundetArbeidsrettenPostboks 8015 Dep0030 Oslo

Kontakt

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside: www.idunn.no/arbeid.

Kundeservice

Henvendelse om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice.

Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo.

Telefon: 24 14 75 00.E-post: journals@universitetsforlaget.noAbonnement kan bestilles på www.idunn.no/arbeid.

Rettigheter

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift fra 10. november 2010 mellom Den norske forleggerforeningen og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no. Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på Idunn, Universitetsforlagets digitale publiseringsplattform. Les mer om rettigheter på www.idunn.no/arbeid#rights.

Omslag: Stian HoleSats: Laboremus Sandefjord ASTrykk: 07 Media - 07.no

ISSN Print: 1503-5883ISSN Online: 1504-3088DOI: 10.18261/issn.1504-3088

© Universitetsforlaget / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon