Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 1-30)
av Eirik Østerud
Sammendrag

Konkurranserettens forhold til tariffavtaler og boikott som arbeidskampmiddel reiser særskilte problemstillinger, blant annet vedrørende konkurransereglenes personelle rekkevidde, forbudsvilkårenes anvendelse på relasjoner mellom arbeidslivets aktører og rekkevidden av det såkalte «tariffunntaket». Artikkelen drøfter disse problemstillingene og gjør opp status etter EFTA-domstolens rådgivende uttalelse 19. april 2016 i sak E-14/15, Holship mot Norsk Transportarbeiderforbund og Høyesteretts plenumsdom 16. desember 2016, HR-2016-2554, i samme sak. Artikkelen argumenterer for at selv om EFTA-domstolens og Høyesteretts avgjørelser i «Holship-saken» delvis klargjør rekkevidden av «tariffunntaket», samt blant annet tolkningen og anvendelsen av EØS-avtalens etableringsregler, må spørsmål om konkurransereglenes personelle og materielle anvendelse fortsatt først og fremst løses på grunnlag av EU-domstolens praksis. Også for etterspillet av den konkrete saken har konkurransereglenes anvendelse på tariffavtaler og boikott som arbeidskampmiddel implikasjoner for konkurransemyndighetene, markedenes og arbeidslivets aktører.

(side 31-49)
av Kurt Weltzien
Sammendrag

I det de norske reglene om varsling i arbeidsmiljøloven feirer 10 årsdag, innfører svenskene en lov om Visselblåsning. Artikkelen redegjør for vilkårene for å oppnå vern som varsler/visselblåsare etter norsk og svensk rett. Formålet med komparasjonen er å undersøke om lovreguleringen kan gi grunnlag for noen rettspolitiske betraktninger.

(side 51-79)
av Tor Olav Carlsen
Sammendrag

Artikkelen redegjør for de viktigste reglene om ansatterepresentasjon i aksjeloven med forskrifter. Reglene om ansatterepresentasjon griper inn i generalforsamlingens rett til å utnevne styremedlemmer i selskapet. Det gjør at både eierne, selskapet og de ansatte må kjenne til reglene for slik representasjon, inkludert reglenes rekkevidde. Hensikten med artikkelen er å gi en enkel innføring i regelverket, samt peke på noen særlig praktiske problemstillinger.

(side 80-98)
av Anja Lange og Are Fagerhaug
Sammendrag

Denne artikkelen omhandler i hvilke tilfeller arbeidsgiver skal beregne og betale feriepenger av bonus som utbetales til ansatte. Videre vil artikkelen redegjøre for hvordan utbetaling av feriepenger på bonus må skje for at det skal være i overenstemmelse med regelverket, og hvilke konsekvenser det vil ha om feriepenger på bonus utbetales i strid med ferieloven.

(side 99-112)
av Tine Eidsvaag
Sammendrag

Utvalget som skulle utrede samvittighetsfrihet i det norske arbeidslivet la fram sin utredning 6. september 2016 (NOU 2016: 13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet. Utredningen viser at statene har et vidt folkerettslig handlingsrom for avveining mellom motstridende interesser i spørsmål som berører samvittighetsfrihet i arbeidslivet. Norsk rett inneholder ingen generelle hjemler for reservasjonsrett, men dette er regulert på enkelte særområder, som utføring av abort og vielser i trossamfunn. Utvalget foreslår ingen generell lovregulering og heller ingen nye reservasjonshjemler, bortsett fra for det tilfelle at aktiv dødshjelp skulle bli en pasientrettighet. For øvrig bør arbeids- og oppdragsgivere vise en imøtekommende grunnholdning, dersom det dreier seg om en dyptfølt samvittighetsoverbevisning, reservasjonen ikke medfører negative ulemper for tredjepart og den er praktisk gjennomførbar.

(side 113-127)
av Christel Søreide
Sammendrag

Arbeidsmiljøloven bygger på et grunnleggende skille mellom faste og midlertidige ansettelser. Mens fast ansettelse er lovens klare hovedregel, er midlertidige avtaler underlagt betydelige begrensninger og sanksjoner. Fleksibel organisering av arbeidskraft gjennom kontraktsformer som «fast ansettelse uten garantilønn» og nullprosentkontrakter utfordrer det tradisjonelle skillet mellom fast og midlertidig ansettelse, og aktualiserer spørsmål om det etter gjeldende rett kan oppstilles kvalitative minstekrav til faste ansettelser utover at kontrakten må være uten tidsbegrensning. Artikkelen gjennomgår rettskildebildet og drøfter spørsmålet om en nedre grense for faste ansettelser i lys av utviklingen i adgangen til dom for en bestemt stillingsbrøk.

(side 128-136)
av Nina Melsom
Sammendrag

Advokat Christel Søreide har i en artikkelen satt søkelyset på hva som er en fast ansettelse. Hun omtaler spesielt såkalte tilkallingsavtaler og faste ansettelser uten garantilønn, og stiller spørsmål om det er tilstrekkelig for å kategorisere noe som en fast ansettelse at arbeidsavtalen er uten tidsbegrensning eller om det i tillegg gjelder visse kvalitative minstekrav til innholdet i ansettelsesavtalen.

Artikkelen gjennomgår rettkildebildet og konkluderer i punkt 3 med at hvorvidt slike arbeidsavtaler lovlig kan benyttes utenfor de tilfeller det er adgangen til midlertidig ansettelse, forutsetter at arbeidsavtalen kvalifiserer som en fast ansettelse, hvilket beror på en konkret vurdering. Videre skriver hun i samme punkt:

«Det er per i dag få holdepunkter for hvilke kvalitative minstekrav som eventuelt må oppstilles utover at avtalen må være tidsubegrenset. Rettskildene gjennomgått over, og især Bråthen-dommen, trekker imidlertid klart i retning av at avtalen må innebære en konkret og reell forutsigbarhet for arbeid og dermed inntekt.»

At det per i dag er få holdepunkter for å slå fast hvilke minstekrav som eventuelt må være oppfylt for å kategorisere noe som en fast ansettelse er en ryddig oppsummering av rettskildebildet. I denne artikkelen er noen ytterligere kilder og aspekt trukket frem, og da særlig knyttet til kontraktsformen «fast ansatt uten garantilønn», som er en utbredt kontraktsform innenfor bemanningsbransjen.

(side 137-152)
av Haakon Cordt-Hansen
Sammendrag

Streikebryterbegrepet omfatter den som utfører arbeid i stedet for de ansatte som streiker, og som på den måten kan sies å hjelpe arbeidsgiver med å komme velskodd gjennom streiken. Forfatteren drøfter i artikkelen nærmere hva som er å anse som streikebryteri og derav hvilke begrensninger som legges på arbeidsgivers handlefrihet under streik. Det blir fremhevet at de alminnelige normer om arbeidsgivers styringsrett generelt får stor betydning i denne sammenheng, da det er grunnleggende at styringsretten verken utvides eller innskrenkes ved streik.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon