«Brede ordninger» vil spille en sentral rolle i tariffoppgjørene i 2016. I frontfaget og i avtalen mellom Virke og HK er det i 2014 stilt krav om tariffavtalefesting av brede tjenestepensjonsordninger. Dette kravet må ses i sammenheng med ønsket om å få gjennomslag for høyere pensjonssparing for en del grupper, en annen fordeling av økonomisk risiko og innflytelse over forvaltningen av pensjonskapitalen. Arbeidsgiversiden i privat sektor står på prinsippet om arbeidsgivers fulle styringsrett som innebærer at hver bedrift skal ha sin egen pensjonsordning og bestemme over hvordan den skal utformes. Brede ordninger er dermed et stridsspørsmål i norsk arbeidsliv. En eventuell innføring av brede ordninger må gjøres innenfor regelverket for tjenestepensjoner for å oppnå samme skattemessige behandling som dagens ordninger i enkeltforetak. Videre må pensjonsordningene være i samsvar med reglene i forsikringsvirksomhetsloven. Partene står dermed overfor formelle rammer som begrenser deres avtalefrihet og mulighet til å opprette felles brede ordninger gjennom tariffavtale. Artikkelen drøfter om det er en motsetning mellom dagens pensjonsregulering og en nordisk tradisjon med høy grad av avtalefrihet mellom partene og regulering av lønns og arbeidsvilkår gjennom tariffavtaler. Det pekes på de konkrete pensjons- og tariffmessige problemstillinger som vil oppstå i forhandlinger om brede ordninger. Artikkelen viser at dagens regelverk ikke er tilpasset en innføring av felles brede ordninger som omfatter flere foretak. Det diskuteres hvilket konkret endringsbehov som finnes og hvordan dette kan gjennomføres i dagens regelverk.