Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 159-192)
av Marianne Jenum Hotvedt
Sammendrag

Arbeidsgiverbegrepet er et nøkkelord i arbeidsrettslig regulering, men med mange nyanser. Den rettslige og faktiske utviklingen har også utfordret tradisjonelle tilnærminger og oppfatninger om begrepets innhold. I artikkelen argumenteres det for at spørsmålet om hvem som er arbeidsgiver må analyseres med utgangspunkt i den rettsvirkning det er tale om og hvilken relasjon det knyttes rettsvirkninger til. Arbeidsgiverbegrepet i vernelovgivningen redefineres, som et begrep med en kjerne og to ytre lag. Kjerneinnholdet – posisjonen som arbeidsavtalens sterkere part – drøftes også nærmere.

(side 193-211)
av Jon M. Hippe og Sven Iver Steen
Sammendrag

«Brede ordninger» vil spille en sentral rolle i tariffoppgjørene i 2016. I frontfaget og i avtalen mellom Virke og HK er det i 2014 stilt krav om tariffavtalefesting av brede tjenestepensjonsordninger. Dette kravet må ses i sammenheng med ønsket om å få gjennomslag for høyere pensjonssparing for en del grupper, en annen fordeling av økonomisk risiko og innflytelse over forvaltningen av pensjonskapitalen. Arbeidsgiversiden i privat sektor står på prinsippet om arbeidsgivers fulle styringsrett som innebærer at hver bedrift skal ha sin egen pensjonsordning og bestemme over hvordan den skal utformes. Brede ordninger er dermed et stridsspørsmål i norsk arbeidsliv. En eventuell innføring av brede ordninger må gjøres innenfor regelverket for tjenestepensjoner for å oppnå samme skattemessige behandling som dagens ordninger i enkeltforetak. Videre må pensjonsordningene være i samsvar med reglene i forsikringsvirksomhetsloven. Partene står dermed overfor formelle rammer som begrenser deres avtalefrihet og mulighet til å opprette felles brede ordninger gjennom tariffavtale. Artikkelen drøfter om det er en motsetning mellom dagens pensjonsregulering og en nordisk tradisjon med høy grad av avtalefrihet mellom partene og regulering av lønns og arbeidsvilkår gjennom tariffavtaler. Det pekes på de konkrete pensjons- og tariffmessige problemstillinger som vil oppstå i forhandlinger om brede ordninger. Artikkelen viser at dagens regelverk ikke er tilpasset en innføring av felles brede ordninger som omfatter flere foretak. Det diskuteres hvilket konkret endringsbehov som finnes og hvordan dette kan gjennomføres i dagens regelverk.

(side 212-221)
av Margrethe Meder
Sammendrag

Et spørsmål som jevnlig reises, er hvor lenge en arbeidsgiver har anledning til å oppbevare advarsler. Problemstillingen reguleres av personopplysningsloven som forutsetter at personopplysninger skal slettes når det ikke lenger er «nødvendig» å lagre dem. I artikkelen pekes det på de rettslige utgangspunktene for den formålsrettede nødvendighetsvurderingen som skal foretas, og det knyttes bemerkninger til Datatilsynets vurderinger i en konkret sak. Det trekkes videre den konklusjon at advarsler i de langt fleste tilfeller kan lagres i lengre tid.

(side 222-231)
av Camilla Selman og Einar Engh
Sammendrag

Tilkallingsvikarer er ikke et rettslig begrep, men en populærbetegnelse på ansatte som kun utfører arbeid etter avtale med arbeidsgiver for hver enkelt arbeidsøkt. I denne artikkelen gir forfatterne noen betraktninger om rettsstillingen til tilkallingsvikarene, og hvordan arbeidsgiver må gå frem etter dagens rettstilstand for å benytte tilkallingsvikarer på en måte som er i tråd med reglene i arbeidsmiljøloven. I tillegg gis det avslutningsvis en vurdering av om dagens rettstilstand er tilfredsstillende.

(side 232-239)
av Tron Løkken Sundet
Sammendrag

Den første arbeidstvistloven ble vedtatt i 1915 og trådte i kraft 1. januar 1916. Artikkelen gir en kort oversikt over bakgrunnen for loven og omtaler noen hovedpunkter i den regulering som da kom inn i norsk rett.

(side 240-250)
av Stig André Kolstad og Terje Hernes Pettersen
Sammendrag

Ved skipsarbeidsloven av 2013 ble sjøfolks rettigheter i det alt vesentligste brakt opp på samme nivå som det arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven. Artikkelen redegjør for hovedpunkter i skipsarbeidsloven sammenlignet med arbeidsmiljøloven og peker på noen sentrale likheter og forskjeller i reguleringen.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon