Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 1-80)
av Alexander Næss Skjønberg
Sammendrag

Temaet for artikkelen er hvilken virkning arbeidsgivers tariffavtale(r) kan ha for arbeidstakere som ikke er bundet av avtalene. Forfatterens konklusjon er at tariffavtaler i stor grad har en «normerende effekt» for disse utenforstående arbeidstakerne ved at de gjennom deres individuelle arbeidsforhold erverver rett og plikt til å etterleve tariffavtalens arbeids- og lønnsvilkår. Forfatteren oppstiller en presumpsjon for at utenforstående arbeidstakeres arbeidsavtaler må utfylles med de arbeids- og lønnsbetingelser som gjelder etter arbeidsgivers tariffavtale(r), der det ikke er holdepunkter for en annen løsning.

*Artikkelen er en bearbeidet versjon av min masteravhandling, skrevet som vitenskapelig assistent ved Arbeidsretts-gruppen, Institutt for Privatrett, UiO 2010-2011. En særlig takk til mine veiledere, Tarjei Thorkildsen og Stein Evju.

(side 81-89)
av Stein Evju
Sammendrag

Arbeidsmiljølovens regler om oppsigelsesfrister er dels preseptoriske, dels kan de fravikes ved avtale. Det gjelder også bestemmelsene i § 15-3 annet og tredje, jfr. åttende, ledd. Men den begrensningen som følger av lovens § 1-9, om at avtaler ikke må være til ugunst for arbeidstageren gjelder også her. Innenfor den samme ramme kan det også inngås avtaler om bindingstid. I rettspraksis og litteratur har det vært vanlig å knytte en vurdering av gyldigheten av bindingstidsklausuler til avtalelovens § 36. I artikkelen argumenteres det for at grensene for avtaleadgang, og dermed gyldighetsvurderingen, også her må bygges direkte på aml. § 15-3 åttende ledd jfr. § 1-9.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon