Nordisk kollektiv arbeidsrett har mange felles trekk, men byr også på forskjeller av betydning i ulike sammenhenger. En sterk posisjon for kollektiv avtaleregulering av lønns- og arbeidsvilkår er grunnleggende, det samme er friheten til å ta i bruk arbeidskamp som middel i interessetvister. Disse sidene ved den «kollektive autonomi» i arbeidsmarkedet, «tariffautonomien», spiller en vesentlig rolle i reguleringen av arbeidsforhold på nasjonalt plan. Denne rettstilstanden utfordres av den europeiske rettsutviklingen knyttet til EU/EØSs indre marked. Fremstillingen tar for seg grunntrekk i de skandinaviske/nordiske kollektivarbeidsrettslige systemene og hvordan EU-domstolens avgjørelser i «Laval-kvartetten» fører til utfordringer og endringer.