Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Trekk av arbeidsrettens historie i Norge1

Henning Jakhelln (f. 1939) er professor i rettsvitenskap tilknyttet Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han var advokatfullmektig 1964/65, og har ellers vært ansatt ved Det juridiske fakultet siden 1963 som vitenskapelig assistent, universitetslektor, universitetsstipendiat, amanuensis, førsteamanuensis og siden 1991 som professor med særlig plikt til å forelese i arbeidsrett. Han var bestyrer av Institutt for offentlig rett i 12 år (1992-2003), og har hatt en rekke andre tillitsverv ved instituttet, fakultetet og universitetet. Som det fremgår av publikasjonslisten http://folk.uio.no/hejakhel/pub.html har han utgitt en rekke rettsvitenskapelige arbeider, særlig innen arbeidsretten, men også innen forvaltningsrett, kommunalrett, utdanningsrett m.v.

  • Side: 111-119
  • Publisert på Idunn: 2009-12-01
  • Publisert: 2009-12-01

Artikkelen gir en oversikt over utviklingen av arbeidsrettsdisiplinen i Norge. Etter noen merknader om fagets innhold og den rettslige rammen for faget, redegjøres det for utviklingen av den arbeidsrettslige litteraturen, en oversikt over dagens arbeidsrettslitteratur, og den arbeidsrettslige forskningen. Avslutningsvis kommenteres de samfunnsmessige og rettsvitenskapelige fremtidsutsiktene og utfordringene for faget.

1

Det sies gjerne at arbeidsretten omfatter rettsreglene om arbeidsforholdet i videste forstand.2 Dermed legges til grunn en funksjonell systematikk, som gir faget en såvel offentligrettslig som privatrettslig karakter, med innslag av såvel strafferett som prosess. Med dette systematiske utgangspunkt omfatter arbeidsretten reglene om arbeidsavtaler, tariffavtaler, arbeidskamp, arbeidsformidling, arbeidstilsyn, arbeidsmiljø og arbeidervern. Ved siden av det preg som de rent menneskelige forhold nødvendigvis må medføre – menneskelig arbeidskraft kan ikke skilles fra mennesket – er fagets sterke sosiale og kollektive preg iøynefallende.

Denne systematikk bygger på den rettslige situasjon, slik den er i dag på arbeidsrettens område. Her har eksempelvis utformningen av prosessuelle regler betydning for partenes rettsstilling, og også ellers påvirker de offentligrettslige og privatrettslige regler hverandre gjensidig i betydelig grad. Derfor vil en konstruktiv oppdeling av rettsstoffet lett medføre at den funksjonelle sammenheng mellom rettsregler med forskjellig grunnlag ikke kommer frem.3

2

Regler knyttet til arbeidsforhold har røtter langt tilbake i tiden – til det tidligere jordbruks-, håndverks- og fiskerisamfunn, med påfølgende bergverksdrift, sjøfart og den senere industri – og de skiftende samfunnsforhold har satt sine sterke preg på arbeidsrettens rettsutvikling. Industrialiseringen fra 1880-årene, de sterke sosiale spenninger i mellomkrigstiden, utbygningen av velferdssamfunnet i etterkrigstiden og i seneste tid en tiltagende internasjonalisering og globalisering får være noen stikkord i denne sammenheng.

3

Tradisjonelt inngikk reguleringen av arbeidsrettslige forhold som en del av den øvrige regulering av en næring eller av offentlig sektor.4 Arbeidsretten fremsto dermed som en sektorpreget lovgivning, og gjør det tildels fremdeles. Fremdeles er sjøens arbeidsforhold regulert ved egen lovgivning, og tilsvarende gjelder statens tjenestemenn; tildels også lærlinger. Tidligere lovgivning om arbeidsforhold i jord- og skogbruk er imidlertid ført inn under den mer generelle arbeidsmiljølov; tilsvarende gjelder kommunale arbeidsforhold, herunder lærere i skoleverket, og mens luftfartens arbeidsforhold tidligere ikke var lovregulert, omfattes nå også disse arbeidsforhold av arbeidsmiljølovens regler.

Denne mer samlende regulering fant sted gradvis og over et lengre tidsrom. Eksempelvis ble de kommunale funksjonærer ført inn under arbeidervernloven på slutten av 1950-årene. Med en viss overdrivelse må det likevel kunne sies at den mer samlende regulering særlig fant sted i løpet av 1970- og 1980-årene. Samtidig blir det imidlertid stadig gitt egne lover om spesielle arbeidsrettslige spørsmål, såsom om ferie og permittering og obligatorisk tjenestepensjon m.v., og retten til lønn under sykdom er regulert i folketrygdloven. Dertil kommer at alminnelige kontraktsrettslige regler supplerer arbeidsmiljølovgivningens tildels kasuistiske bestemmelser. Innspill om en mer helhetlig regulering har hittil ikke ført frem.5 På det kollektive plan – arbeidstvistlovgivningen – har imidlertid den generelle regulering vært lagt til grunn siden 1915. Arbeidstvistloven (av 1927) omfatter alle arbeidslivets sektorer, likevel slik at tjenestetvistloven (av 1958) gir særlige regler for statens tjenestemenn.

På denne bakgrunn gir det seg nesten selv at fremstillinger av arbeidsrettslige spørsmål finnes i kommentarutgaver til de forskjellige lover og i fremstillinger av de enkelte rettsområder, slik tilfellet bl.a. er for sjøretten – og tidligere også for bl.a. bergverksrettens og håndverksrettens vedkommende. Dessuten ble arbeidsrettslige spørsmål i betydelig grad behandlet som en del av obligasjonsretten – eventuelt som kontraktrettens spesielle del6 – noe som fortsatt er tilfelle. Tilsvarende omtales gjerne de offentlig ansattes rettsstilling i fremstillinger av statsrett og forvaltningsrett. Dette gjelder imidlertid særlig de spørsmål som knytter seg til rettsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere, altså den individuelle arbeidsavtale.

4

Noen hovedtrekk i utviklingen av arbeidervern- og arbeidsmiljølovgivningen må nevnes særskilt. Fabrikktilsynsloven av 1892 etablerte et offentlig tilsyn for arbeid i fabrikker m.v., og var utformet med spesielt henblikk på den fremvoksende industri. Loven ble avløst av fabrikktilsynsloven av 1909, som utvidet lovens område til også å omfatte håndverksvirksomhet av en viss størrelse. Den skjellsettende reform av arbeidstiden – 8-timersdagen – ble imidlertid først gjennomført i 1917, etter at 1909-loven var blitt avløst av loven om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter av 1915. Den neste store reform fant sted om lag 20 år senere ved arbeidervernloven av 1936, som lovfestet oppsigelsesvernet og retten til ferie. Arbeidervernloven av 1956 konsoliderte rettsutviklingen. Vesentlige reformer fant sted ved arbeidsmiljøloven av 1977, med bestemmelser om det psyko-sosiale arbeidsmiljø, det organiserte vernearbeid, og effektivisering av oppsigelsesvernet ved at oppsagte arbeidstakere fikk rett til å fortsette i stillingen mens spørsmålet om oppsigelsens saklighet behandles for domstolene. Senere er også lovfestet rett til permisjon og vern mot diskriminering, mens retten til lønn under sykdom er lovfestet i folketrygdloven siden 1970. Ved arbeidsmiljøloven av 2005 er prinsippet om det inkluderende arbeidsliv lovfestet. Videre nevnes den seneste tids lovgivning mot diskriminering.

5

På mange måter kan det sies at den moderne arbeidsretten i Norge ble introdusert ved høyesterettsdommer Paal Bergs bok Arbeidsretten av 1930. Han var også Arbeidsrettens leder gjennom mange år, og sentral i lovgivningssammenheng. Såvel i datidens som i nåtidens temmelig fragmenterte rettskildebilde fremstår hans bok den dag i dag som en samlende og prinsipiell fremstilling. Innen en ramme på ca 300 sider behandles såvel den individuelle arbeidsavtale som tariffavtaler og arbeidstvister, og arbeidervern og arbeidertrygd, med et kort avsluttende kapittel om internasjonal arbeidsrett. Fra denne tid, om enn noe tidligere, kan også merkes Sigurd Østrem De kollektive arbeidskampe efter norsk ret (1925).

6

På det juridiske fakultet var professor Kristen Andersen den sentrale person i faget i 1950- og 1960-årene. På midten av femtitallet kom hans bok Arbeidsretten og organisasjonene (1956), og på midten av sekstitallet kom boken Fra arbeidslivets rett (1967). Kristen Andersen, som foreleste i faget frem til fylte 70 år i 1977, var også dommer og senere leder av Arbeidsretten i en årrekke, og sentral i lovgivningssammenheng. Gjennom sin karakteristiske stil formidlet han den spesielle grunntone som er så karakteristisk for arbeidsretten.

7

På Institutt for offentlig rett ble Avdeling for arbeidsrett etablert høsten 1981. Etter professor Kristen Andersens fratredelse var professor Asbjørn Kjønstad fagansvarlig frem til 1981. Han var den gang professor ved Institutt for privatrett. Det ble undervist i faget av Stein Evju og Henning Jakhelln, begge var den gang tilknyttet Institutt for offentlig rett.

8

Siden 1950-årene undervises det ved Det juridiske fakultet i arbeidsrett, opprinnelig som spesialfag til juridisk embetseksamen, nå som valgfag i masterstudiet. Det kan også tas eksamen i faget som valgemne. Faget er i dag et av de mest populære valgfag - i vårsemesteret 2007 var det oppmeldt MA99/BA55 = 154 studenter i faget. Fra høstsemesteret 2008 er valgfaget arbeidsrett delt i to separate valgfag: Arbeidsrett – den kollektive del, og Arbeidsrett – den individuelle del.

Jeg var fagansvarlig siden 1985 og foreleser i faget og fratrådte på grunn av oppnådd aldersgrense ved slutten av vårsemesteret 2009. Som førsteamanuensis og senere professor II har også Stein Evju forelest i faget i 1980- og 1990-årene. Han hadde fagansvaret fra 1981 til 1984.7 Begge er tilknyttet forskergruppen Rettigheter, Individ, Kultur og Samfunn [RIKS]. Professor Stein Evju overtok fagansvaret for de to valgfag fra høstsemesteret 2009.

9

Den arbeidsrettslige litteratur må i dag kunne karakteriseres som omfattende.

9.1

Av fremstillinger ved Institutt for offentlig rett nevnes særskilt Henning Jakhelln: Oversikt over arbeidsretten (4. utg. 2007), Henning Jakhelln: Arbeidsrettslige studier/Rettslige studier (bind I-IV, 2000), Henning Jakhelln [red.]: Artikkelsamling i arbeidsrett (2001), Helga Aune Deltidsarbeid. Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag (2009, under trykning), Elisabeth Vigerust: Arbeid, barn og likestilling (1998), Ken Uggerud: Arbeidstvistlov og menneskerettigheter (1997), Stein Evju [red.]: Aktuell arbeidsrett (1989), Stein Evju: Organisasjonsfrihet, tariffavtaler og streik (1982) og Stein Evju og Henning Jakhelln: Arbeidsrettslige emner (1979).

Nevnes må også Anne Hellum og Kirsten Ketscher [red.]: Diskriminerings- og likestillingsrett (2008), som inneholder en rekke artikler av arbeidsrettslig innhold.

Likedan nevnes Helga Aune, Ole Kristian Fauchald, Kåre Lilleholt og Dag Michalsen [red.]: Arbeid og rett, festskrift til Henning Jakhellns 70-årsdag (2009).

Merkes kan også nettstedet www.arbeidsrett.no med Henning Jakhelln og Helga Aune som redaktører og med 30 medarbeidere, med papirversjonen «arbeidsrett.no, kommentarer til arbeidsmiljøloven» (2. utg. 2006). Nettstedet holdes løpende oppdatert.

Nevnes skal også domssamlingen redigert av Stein Evju: Dommer og kjennelser av lokale arbeidsretter, 1977-78, 1979 og 1980 [LARD], og videre Henning Jakhelln og Øyvind Vidnes: Norsk Arbeidsrettslig Domssamling [NAD], 1981-85, 1986, 1987 og 1988.

Ytterligere nevnes en rekke publikasjoner i Institutt for offentlig retts regi.

Av Instituttets stensilserie kan merkes:

Stein Evju: Vernekravene i arbeidervernlovens § 5 (1/1974)

Stein Evju: Forelesninger over deler av arbeidervernloven (3/1975)

Henning Jakhelln: Innstilling til lov om undervisningspersonale – utarbeidet etter oppdrag fra Kirke- og undervisningsdepartementet (8/1975)

Stein Evju: Arbeidsmiljølovens muligheter: Noen synspunkter på endel virkemidler og gjennomføringsproblemer i helsevernet (12/1976)

Asbjørn Kjønstad: Yrkesskadetrygden: fire utvalgte emner (24/1978)

Asbjørn Kjønstad: Sosialarbeidernes taushetsplikt (1978/26)

Henning Jakhelln: Freedom of the worker to organize (29/1978)

Stein Evju: Arbeidsrettshistoriske notater: Om fabrikktilsynslovene av

1892 og 1909 og arbeiderbeskyttelsesloven av 1915; særlig om helsevernreglene (31/1979)

Av Instituttets skriftserie fra 1980 kan merkes:

Marit Halvorsen: Om likestillingslovens § 4 annet ledd (4/1982)

Henning Jakhelln: Tobakksrøyking og arbeidsmiljølovens bestemmelser (1/1983)

Henning Jakhelln: Tjenestemannsrett og omorganisering av forvaltningsbedrifter (3/1984)

Norsk Arbeidsrettslig Forening: Fem rapporter om arbeids- og sosialrett (2/1985)

Henning Jakhelln: Åremålskontrakter, særskilte aldersgrenser og retrettstillinger (5/1986)

Henning Jakhelln: Embetsmenn eller tjenestemenn (2/1989)

Tarjei Thorkildsen: «Annen arbeidskamp» (2/1990)

Arild Paulsen: Yrkeshemmede arbeidstakere i vernede stillinger (4/1990)

Stein Evju: Aspects of Norwegian Labour Law (8/1991)

Henning Jakhelln: Stortinget og dets tjenestemenns tariffrettslige stilling (3/1992)

Henning Jakhelln: Arbeidsretten. En kortfattet oversikt (10/1992)

Per Forsberg: Stillingsvernet i arbeidsmarkedstiltak (8/1993)

Henning Jakhelln: Legers ytringsfrihet (11/1993)

Henning Jakhelln: Kommunale anbudsvilkår om å anvende lønns- og arbeidsvilkår som tilsvarer tariffavtalte vilkår (1/1994)

Cathrine Steinland: Om løsning av arbeidskonflikter i norsk rett frem til 1915 (3/1994)

Kari Andersen: Oppsigelsesvern i EU-land og Norge (5/1994)

Per Christian Arnesen: Tjenestemenns adgang til å offentliggjøre kritikkverdige forhold i forvaltningen (1/1995)

Anne-Lise Rolland: Etnisk diskriminering i arbeidslivet (10/1995)

Henning Jakhelln: Tarifforholdene for elektrisitetsverk tilknyttet Kommunenes Sentralforbund (1/1997)

Helga Aune: Likebehandlingsprinsippet og arbeidstakere i deltidsstilling (2/1997)

Karianne Fagerlund Jensen: Selvdømme, voldgifts- og domstolsbehandling av tvister innen idretten (1/00)

Bente Ulven: Retten til arbeid i eksportsoner (3/2001)

Guro Glærum Kleppe: Kvinners rett til arbeid (7/2001)

Henning Jakhelln: Åremålsansettelse av forskere m.fl. (2/2002

Henning Jakhelln: Den rettslige karakter av en sykekasseordning –Jernbanens Sykekasse (2/2002)

Marianne Jenum: Den statlige lederlønnsordningen (3/2003)

Elisabeth Vigerust: Kollektiv avtalefrihet og retten til likelønn (4/2003)

Elin Nykaas: Retten til streik i folkerettslig belysning (9/2004)

Nina Kroken: Arbeidstakers rett til å stå i stilling ved urettmessig avskjed (13/2004)

Terje Gerhard Andersen: Avvikende tariffavtaler (3/2007)

9.2

Det er også en omfattende arbeidsrettslig litteratur fra miljøer utenfor instituttet.

Av disse må særlig merkes:

Arne Fanebust: Oppsigelse i arbeidsforhold (1985, og senere utgaver), Arne Fanebust: Tjenestemannsrett (1987), og Arne Fanebust: Innføring i arbeidsrett. Den individuelle del (1997 og senere utgave).

Jan Tormod Dege: Arbeidsgivers styringsrett (1995-1997) I-III, og

Jan Tormod Dege: Arbeidsrett (2003)

Jan Fougner: Arbeidsavtalen - utvalgte emner (1999),

Jan Fougner m.fl.: Omstilling og nedbemanning (2003),

Jan Fougner m.fl.: Kollektiv arbeidsrett (2004),

Jan Fougner: Endring i arbeidsforhold (2007).

Per Arne Larsen: Arbeidsmiljøloven (2004)

Terese Smith Ulseth: Daglig leders stillingsvern (2006).

Gerd Engelsrud: Styring og vern - arbeidsrett for kommuner og fylkeskommuner (2006)

Bjørn Eriksen: Saksbehandlingsregler ved oppsigelse og avskjed [PhD-avhandling 2007; utrykt]

Mikaela Björkholm: Fri rörlighet i Europa ur ett sjöarbetsrättsligt perspektiv [PhD-avhandling 2007; utrykt]

Tine Eidsvaag: Handlaus gjæte. Vern mot utstøting og diskriminering av arbeidstakere med helseproblemer eller funksjonsnedsettelse [PhD-avhandling 2008; utrykt]

9.3

I tillegg til ovenstående kan merkes en rekke kommentarutgaver og håndbøker.

Foruten kommentarene i Norsk Lovkommentar nevnes også:

Jan Fougner og Lars Holo: Arbeidsmiljøloven (2006).

Torgeir Bjørnaraa, Espen Gard og Annette Selmer: Norsk tjenestemannsrett, kommentarer til tjenestemannsloven (2000)

Per Helge Mork: Hovedavtalen LO-NHO 2006-2009, kommentarer og veiledning (2. utg. 2007)

Lars Holo: Ferieloven (2001)

Tor Gjone og Erik C. Aagaard: Bedriftens personalhåndbok (1. utg. 1987 og senere utgaver)

Nils H. Storeng, Tom H. Beck og Arve Due Lund: Arbeidslivets spilleregler (2006)

Thomas Benson: Arbeidsrettsboka (2008)

9.4

Ikke minst må merkes en rekke artikler om arbeidsrettslige spørsmål, såvel i de tradisjonelle tidsskrifter som Tidsskrift for Rettsvitenskap og Lov og Rett, som i diverse festskrift og utenlandske tidsskrifter, i tidsskriftet Arbeidsrett (med Jan Fougner og Tarjei Thorkildsen i redaksjonen), og i skriftserien Arbeidsrett og arbeidsliv (med Stein Evju som redaktør).

9.5

Miljøet omkring Norsk Arbeidsrettslig Forening (med Stein Evju som leder i en årrekke) må også nevnes.

9.6

Avslutningsvis nevnes den ikke ubetydelige formidlingsvirksomhet overfor allmennheten som finner sted gjennom media – fjernsyn, radio og aviser m.v. – i form av intervjuer og kommentarer til aktuelle arbeidsrettslige spørsmål.

10

Samfunnsutviklingen stiller arbeidsretten overfor en rekke faglige utfordringer. Her skal bare enkelte av disse utfordringer påpekes.

10.1

Selve kunnskapssamfunnet skaper i seg selv en rekke utfordringer – når virksomhetens viktigste ressurs sitter mellom den enkelte arbeidstakers to ører gir den klassiske eiendomsrett til produksjonsmidlene liten veiledning i forhold til spørsmålet om hvem som «eier» kunnskaper, tanker og idéer om hvorledes det hele skal kunne videreutvikles, og om hvordan dette skal ledes. Dermed kan et av bedriftsledelsens vesentligste spørsmål bli hvordan virksomheten skal kunne beholde arbeidstakerne, og ikke spørsmålet om hvordan virksomheten skal innrette seg for å sikre seg den videst mulige adgang til å kunne kvitte seg med medarbeidere. I arbeidsrettslig sammenheng viser problematikken seg bl.a. i forhold til bindingstidsklausuler, konkurranseklausuler, faglig frihet, faglig oppdatering og etterutdannelse, ytringsfrihet, varsling, osv.

10.2

De omfattende omstillinger som gjennom lengre tid har funnet sted innen såvel næringsliv som i offentlig virksomhet medfører at tidligere problemstillinger igjen kommer mer i fokus.

Større bruk av innleid arbeidskraft, kanskje kombinert med større bruk av selvstendige oppdragstakere og underleverandører – eventuelt kombinert med at deler av virksomhetens drift settes ut på anbud («outsourcing») – setter på prøve såvel det tradisjonelle arbeidstakerbegrep som det tradisjonelle arbeidsgiverbegrep – med de derav følgende plikter og rettigheter.

Endringer av virksomhetenes organisering, bl.a. gjennom oppdeling av virksomhetens drift i enheter organisert som selvstendige juridiske personer – f.eks. som datterselskaper («bolagisering») – aktualiserer problematikken om arbeidsgiveransvaret nødvendigvis er begrenset til den enkelte juridiske enhet som står som formell arbeidsgiver i arbeidsavtalen. Denne problematikk knytter seg bl.a. til konsernforhold. I denne sammenheng nevnes også at virksomhetsoverdragelse, fusjoner og fisjoner finner sted i stor grad, noe som bl.a. aksentuerer problematikken knyttet til begrepet virksomhetsoverdragelse, og sammenhengen med rettsutviklingen innen EU.

I forlengelse av omstillingsproblematikken må også diskusjonen om «flexicurity» være nevnt – og ytterligere perspektiver knytter seg til de forskjellige former for tjenestepensjon; her knyttes tråden videre fra arbeidsretten til pensjonsretten.

10.3

Den betydelige arbeidsinn- og -utvandring som finner sted som følge av den økende internasjonalisering, herunder EØS-avtalen og prinsippet om fri flyt av arbeidskraft, aktualiserer problemstillinger knyttet ikke bare til arbeidsformidling, men også til bl.a. lovvalg, «sosial dumping», rettmessighet av arbeidskamp for å sikre etablerte nivåer for lønns- og arbeidsvilkår, allmenngjøring av tariffavtaler osv. – en problematikk som knytter videre an til tjenestedirektivet.

Det er også en betydelig utfordring å få frem sammenhengen mellom «fri flyt av arbeidskraft» og de grenseoverskridende arbeidstakeres og deres familiemedlemmers rettigheter og plikter, hjemme og ute. Eksempelvis sosiale rettigheter m.h.t. trygdeytelser, helseytelser, pensjonsytelser etc., og de opptjente rettigheter som disse tar med seg når de eventuelt igjen krysser grensen til eller fra Norge.

10.4

Den økende internasjonalisering, med bl.a. virksomhetsoverdragelse over landegrensene, aksentuerer også lovvalgs- og forumproblematikken, såvel i relasjon til de individuelle arbeidsavtaler, som i forhold til tariffavtalene, og når det gjelder arbeidskamp m.v.

10.5

Målsettingen om et inkluderende arbeidsliv – slik den bl.a. er kommet til uttrykk i formålsbestemmelsen til arbeidsmiljøloven av 2005 – reiser ikke bare en rekke særlige spørsmål, men får dessuten frem at det også i denne forbindelse er en nær sammenheng mellom arbeidsrett og sosialrett.

10.6

Prinsippet om det inkluderende arbeidsliv bærer videre over til en rekke spørsmål knyttet til prinsippet om ikke-diskriminering, de grunnleggende menneskerettigheter, og de basale verdispørsmål som oppstår i den sammenheng.

10.7

Ytterligere nevnes at det på arbeidsrettens område tildels gjelder spesielle prosessregler, og at forholdet mellom domstolen Arbeidsretten og de ordinære domstoler ikke er uproblematisk.

10.8

Sammenfatningsvis kan det i dag ikke være noen tvil om at de europeiske og internasjonale perspektiver må behandles i en arbeidsrettslig sammenheng. Stikkord som «fri flyt av arbeidskraft», ikke-diskriminering, sosial sikkerhet over landegrensene, sosial dumping, personvern og kontrolltiltak, forum- og lovvalg osv. skulle være mer enn tilstrekkelig forsåvidt, og kan suppleres med f.eks. organisasjonsfrihetens positive og negative sider i forhold til de internasjonale konvensjoner, herunder enkeltmedlemmers og mindretallsfraksjoners rettsvern overfor en fagorganisasjon, adgangen til å gjøre bruk av arbeidskamp, etc. Som et ytterligere stikkord nevnes «den nordiske modell», «den sosiale dialog», osv. De klassiske tankekors som knytter seg til spenningsfeltet mellom kollektiv tankegang og en mer individualistisk tilnærming har på ingen måte mistet sin aktualitet. Spørsmålet er i det hele tatt ikke om, men i hvilken utstrekning, spørsmål av denne art skal behandles i en internasjonalt orientert arbeidsrettslig sammenheng.

11

Når det gjelder Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo er personellsituasjonen den at det er én professor [Henning Jakhelln] som har arbeidsrett som en del av sine rettsvitenskapelige forpliktelser; han fratrådte som nevnt ved oppnådd lovbestemt aldersgrense 70 år medio 2009.

Stipendiat Helga Aune disputerte vårsemesteret 2009 med sitt PhD-arbeid «Deltidsarbeid. Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag». Dessuten arbeider flere stipendiater ved Avdeling for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett med spørsmål som knytter seg til arbeidsrettslige problemstillinger. Fra tid til annen har en av Instituttets vitenskapelige assistenter arbeidet med arbeidsrettslige spørsmål, men dette har ikke vært noen fast ordning.

På fakultetsnivå, tilknyttet Institutt for Privatrett, er professor Stein Evju ansatt siden 2004. Han har i 2008 lykkes med å få bevilget eksterne midler til 3 stipendiatstillinger og 2 post.doc.-stillinger, og ansettelse i disse stillinger har funnet sted. På fakultetsnivå ser dermed rekrutteringssituasjonen lysere ut enn den noensinne har gjort.

1Artikkelen gjengir den oversikt over faget arbeidsrett som jeg utarbeidet i 2007, med nyttige innspill fra professor Stein Evju ved Institutt for privatrett, i anledning 50-årsjubileet for Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Det er senere gjort enkelte mindre endringer, og oversikten er ajourført frem til og med vårsemesteret 2009.
2Arbeidsrettens omfang er nærmere gjennomgått i Henning Jakhelln: Arbeidsrettslige studier (2000) I, s. 13 flg. Denne artikkelen finnes også på www.lovdata.no. Se også Henning Jakhelln: Arbeidsrett som lærefag (2007). Begge finnes på http://folk.uio.no/hefajkhel/pub.html.
3 Se nærmere Arbeidsrettslige studier (2000) I, s. 18 flg.
4 Se f.eks. oversikten hos Paal Berg: Arbeidsrett (1930) s. 34–36.
5 NOU 1992: 32 Bedre struktur i lovverket, avsnitt 9.16.2 (s. 138–139) med vedlegg 15 (s. 376 flg.), jfr. også NOU 2004: 5 Arbeidslivslovutvalget, avsnitt 7.7 (s. 125 flg.).
6 Se f.eks. Aubert: Den norske obligationsrets specielle del (2. utg. 1905) s. 60–116.
7 Stein Evju ble i 1982 oppnevnt som varamann i Arbeidsretten, og som leder av Arbeidsretten fra 1. sept. 1984; han hadde permisjon fra universitetsstillingen inntil han fratrådte stillingen i 1990. Undervisningen i vårsemesteret 2009 har vært delt mellom Henning Jakhelln og Stein Evju.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon