Forfatteren gjør rede for en rekke bestemmelser innen helselovgivningen som begrenser arbeidsgiverens styringsrett 1 :Legene har beslutningsmyndighet i medisinske spørsmål når flere helsearbeidere samarbeider, de har rett til å rekvirere legemidler, og de er medisinsk-faglige rådgivere når andre er ledere for sykehusavdelinger og andre enheter. Bare leger og psykologer kan være faglig ansvarlige for tvangsvedtak og pasientansvarlig helsearbeider innen det psykiske helsevernet. Her er det også gitt en rekke bestemmelser som legger spesielle oppgaver til leger.

Forfatteren mener at mange av de lovbestemmelsene som legger kompetanse og oppgaver til andre enn lederen for en sykehusavdeling eller andre enheter, er svakt begrunnet og bør oppheves. En slik saldering ville gi et enklere og mer oversiktlig regelverk, og det ville gi lederne innen helsevesenet et ansvar som ble mer likt det som ellers gjelder i arbeidslivet.