Det er en menneskerettighet for arbeidstakere og arbeidsgivere til å danne, og være medlem av, organisasjoner for ivaretakelse av sine yrkesmessige interesser. Artikkelen redegjør for seks sentrale konvensjoner på dette området, og analyserer likheter og forskjeller i beskyttelsen av arbeidstakeres rett til å være medlem av en fagforening, til å stifte fagforeninger og til å være uorganiserte. Forfatteren drøfter tre sentrale problemstillinger: I hvilken utstrekning en arbeidstaker kan gjøre organisasjonsfriheten gjeldende overfor staten, overfor en enkelt arbeidsgiver og overfor bestemmelser i tariffavtaler.