Denne antologien tar utgangspunkt i det tverrfaglige forskningsprosjektet ScanGuilt, forankret ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo (2014–18). ScanGuilt står for «Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid» (basert på den engelske tittelen).1 Tanken bak prosjektet er at vi lever i en tid der de fleste skandinaver er ytterst privilegerte. Gang på gang kåres vi som verdens rikeste, lykkeligste og mest egalitære land. Samtidig fører globaliseringen de ikke-privilegerte Andre rett inn i våre liv. Gjennom media og innvandring konfronteres vi daglig med bevisstheten om Andres lidelse – gjennom barnearbeid, trafficking, krigsflukt, med mer. Disse Andre eksisterer side om side med oss; ofte bidrar de til og med (mer eller mindre direkte) til vår velstand. Et vell av samtidsfortellinger indikerer at den globale ulikheten ikke bare fører til at skandinaver priser seg lykkelig for egne privilegier, men også føler et ubehag – og det vi i forskningsprosjektet omtaler som «skandinaviske skyldfølelser».

Det er i utgangspunktet disse skyldfølelsene og måten de kommer til uttrykk på i fakta- og fiksjonsfortellinger i et bredt spekter av sjangrer og medier, fra film og litteratur til tv-serier og undervisningsmateriell, vi forsker på.2 Målet med forskningen er 1) å bidra til forståelse av vår kulturelle identitet ut fra spørsmål om hva vi gjerne påtar oss skyld og ansvar for, og ikke minst det motsatte: hva vi avviser å påta oss skyld for, eller hva som eventuelt går under radaren; 2) å forstå kunstens, estetikkens og retorikkens rolle for å formidle og vekke skyldfølelser, eller eventuelt lette dem; og 3) å bidra til en debatt om global rettferdighet som kan føre til sosial handling og endring ut fra en forståelse av at fortellinger om skyld kan virke produktivt når de løftes frem i en offentlig diskusjon med tanke på bevisstgjøring og omsetting av skyldfølelser i sosial handling.

Den første større publikasjonen fra ScanGuilt-prosjektet var antologien Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid (Oxfeldt (red.), 2016), som er åpent tilgjengelig på nettet. I denne antologien samles analyser av skyldfortellinger i ulike sjangrer og medier, inkludert lyrikk, romaner, selvbiografier, politiske taler, film og tv-serier. Et sentralt teoretisk premiss for bidragene i antologien, som i ScanGuilt-prosjektet generelt, er at slike skyldfølelser ikke bare skal betraktes som «en naturlig del av psyken (på individuelt og samfunnsnivå), slik Freud gjør» (Oxfeldt 2016, s. 23), men også som følelser som virker inn på oss og gjør noe med oss på individuelt og kollektivt plan. De er performative og skaper kulturelt bestemte og historisk foranderlige «affektive fellesskaper» (Ahmed 2014). De er en del av samtidens skandinaviske kultur og noe vi sosialiseres inn i når vi vokser opp i eller på andre måter blir en del av denne kulturen.

I denne andre antologien fra ScanGuilt-prosjektet flytter vi blikket fra voksenkulturen og ser nærmere på tekster som kan spille en rolle i sosialiseringen av barn og unge inn i den skandinaviske skyldkulturen. Vi analyserer fortellinger om skyld og privilegier som unge mennesker møter i skolen og på fritiden, og vi går også inn i klasserommene og undersøker hvordan elevene forstår og diskuterer skyldfortellinger og spørsmål om sitt eget ansvar i en global sammenheng. I likhet med den første antologien er dette en tverrfaglig utgivelse, og den inneholder bidrag fra ulike disipliner innenfor litteratur-, tekst-, medie- og utdanningsforskning. Hver artikkel er derfor å anse som et bidrag til sitt fags forskningstradisjon, men antologien som helhet kan også plasseres innenfor didaktikken som forskningsfelt. Didaktikk betyr ‘undervisningskunst’ og dreier seg ifølge Svein Sjøberg om «de vurderingene som ligger bak utvalg og strukturering av undervisningens innhold» (1990, s. 8). Som didaktikkens hovedområder regnes undervisningens hva, hvordan og hvorfor, med andre ord dens innhold, metoder og begrunnelser eller formål (Sjøberg, 1990, s. 8–9).

Didaktikkens hva, hvordan og hvorfor

Når vi plasserer denne antologien innenfor didaktikken, sier vi samtidig at det temaet den behandler, har relevans for undervisning i norsk skole. Det er riktignok lite som tilsier at man i noen større utstrekning underviser eksplisitt om skandinaviske skyldfølelser eller fortellinger om skyld og privilegier i skolen i dag, men vi vil argumentere for at man kan – og kanskje også bør – gjøre det i framtiden. Begrunnelser for hvorfor skolen bør undervise i dette, kan vi finne både i selve ScanGuilt-prosjektet og i ulike styringsdokumenter for norsk skole. Studiene som presenteres i de to ScanGuilt-antologiene, viser at fortellinger om skyld og privilegier og om møter med de mindre privilegerte Andre er utbredt i norsk samtidslitteratur, politikk og kultur for øvrig. Ifølge opplæringslova har skolen ansvar for å gi elevene «historisk og kulturell innsikt og forankring» (Opplæringslova, 1998, § 1), og vi vil argumentere for at kjennskap til samtidens skyldfortellinger bør være en del av denne kulturelle innsikten.

Opplæringslova understreker dessuten det globale perspektivet og sier at skolen skal «opne dører mot verda» og gi elevene «medansvar og rett til medverknad» (Opplæringslova, 1998, § 1). Betydningen av å utvikle elevenes globale bevissthet understrekes ytterligere i den nye overordnede delen av læreplanverket for skolen som ble vedtatt høsten 2017. Her er bærekraftig utvikling løftet fram som et sentralt tverrfaglig tema for skolens undervisning, og gjennom arbeid med dette temaet skal elevene oppdage at «[m]enneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 14). Dette kan potensielt være en ubehagelig oppdagelse å gjøre for norske elever: Når vi i det privilegerte Nord ser ut over vår egen situasjon og konfronteres med den mindre privilegerte Andre et annet sted i verden, vil ikke det nødvendigvis bare føre til at elevene tar økt ansvar for verdens framtid; det kan også utløse skyldfølelser over verdenssituasjonen og de privilegiene vi har fått – kanskje på de Andres bekostning. Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier vil derfor være aktuelle å trekke inn i den tverrfaglige undervisningen om bærekraftig utvikling, som utgangspunkt for å diskutere elevenes reaksjoner på temaet.

Vi har nå argumentert for hvorfor skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier kan få en plass i undervisningen i norsk skole. Hva innholdet i en slik undervisning kan være, kommer fram i flere av artiklene i denne antologien. Noen av artikkelforfatterne har valgt seg ut tekster og forfatterskap som allerede har en etablert plass i skolen, først og fremst i norskfagets tekstantologier, og viser hvordan disse tematiserer skyld, privilegier og møter mellom Vi og de Andre. Dette inkluderer dikt av Øyvind Rimbereid (Per Thomas Andersen) og Cathrine Grøndahl (Silje Hernæs Linhart), en novelle av Laila Stien (Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy) og kongens tale ved Slottets hagefest i 2016 (Marie Lund og Johan L. Tønnesson). Andre artikkelforfattere utforsker fortellinger om skyld og privilegier i tekster som ungdom møter utenfor skolen, i sin fritidslesing og gjennom massemediene, men som på grunn av sin tematikk peker seg ut som relevant innhold for skolen: populære forfattere som Jo Nesbø (Ellen Rees) og Gert Nygårdshaug (Sissel Furuseth), ungdomsbøker av Simon Stranger og Kristín A. Sandberg (Jonas Bakken) og NRKs tv-serie Skam (Elisabeth Oxfeldt). Spørsmålet om hvordan en undervisning om dette temaet kan bedrives, blir også berørt i flere av antologiens artikler. To av artiklene tar for seg skriftlige pedagogiske tekster: norsklærebøker (Emilia Andersson-Bakken og Jonas Bakken) og Operasjon Dagsverks kampanjemateriell (Ylva Frøjd), og to artikler analyserer klasseromspraksiser, henholdsvis helklassesamtaler (Marianne Mosvold Leemhuis) og prosjektarbeid (Elin Sæther). Samlet sett bidrar altså denne antologien med et første forskningsgrunnlag for en didaktikk om skyldfortellinger i norsk skole. Den begrunner hvorfor man bør ha en slik undervisning, og peker på hva den kan inneholde, og hvordan den kan drives.

Antologiens inndeling

De tolv artiklene i antologien er delt inn i fire bolker etter hvilken tematikk de i hovedsak berører:

  1. Hva er norsk kultur?

  2. Skyld og skam i møte med den kulturelle Andre

  3. Nordmenn og urbefolkninger

  4. Bærekraftig utvikling og økokritikk

1. Hva er norsk kultur?

Emilia Andersson-Bakken og Jonas Bakken analyserer «Kulturmøter og kulturkonflikter i norsklærebøker» og innleder med å diskutere hvordan det flerkulturelle samfunnet utfordrer særlig norskfaget. Dette ser de i utviklingen av norsklærerplaner som i varierende grad har tatt en monokulturell nasjon for gitt – og i varierende grad har søkt å holde fast ved (forestillingen om) et monokulturelt Norge. Utviklingen av skolens styringsdokumenter danner bakgrunn og kontekst for en analyse av to av dagens norsklærebøker for videregående skole: Grip teksten og Moment. Artikkelforfatterne undersøker de ulike strategiene bøkene har brukt for å imøtekomme norskfagets kompetansemål (LK06) om at elevene skal kunne «drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et utvalg samtidstekster».

Marie Lund og Johan Tønnesson griper i «Kongens tale ved hagefesten» også tak i samtidens forhandlinger av det «norske». Med utgangspunkt i kongens tale ved Slottets hagefest i 2016 går de retorisk til verks og viser hvordan kong Harald søker å (om)definere hva det vil si å være norsk. Det viktige i denne sammenhengen er å undersøke hvem som ekskluderes i denne talen – hvilke nordmenn som indirekte framstilles som «unorske», og hvilke muligheter de gis for å ha andre synspunkter enn dem kongen framhever. Lund og Tønnesson gransker både hvilke posisjoner lytteren av talen kan innta, og hvilke nye ytringer talen har trigget – ikke bare fra mer eller mindre begeistrede lyttere, men også fra kongen selv i senere taler.

2. Skyld og skam i møte med den kulturelle andre

I artikkelen «Noora som verdensredder og feminist i NRK-serien Skam» diskuterer Elisabeth Oxfeldt først og fremst det ubehaget – de skyldfølelsene – serien antyder at dagens ungdom har vis-à-vis globale Andre. Det dreier seg om globale Andre som ikke er på langt nær så rike, privilegerte og materielt trygge som elevene på Hartvig Nissen Skole. Det er ikke det samme som å si at temaet om global skyld overordnet tar opp mye plass i Skam. Serien fokuserer i stedet på det man kan kalle ungdommens hverdagsskam. Likevel plasseres ideen om global urettferdighet i anslaget – i første episodes åpningssekvens – plukkes opp igjen som en (tynn) rød tråd i andre sesongs fortelling om Noora og William – for til slutt å virke inn i fjerde sesongs avslutning. I tillegg spiller kjønn en rolle i den historiske utviklingen av skam og skyld. Dette, viser Oxfeldt, kommer tydelig fram når vi leser Noora opp mot Ibsens Nora i Et Dukkehjem.

Jonas Bakken er inne på en lignende tematikk om norsk ungdoms konfrontasjon med global skyld i «Å vokse ved å kjempe en håpløs kamp – Om norske ungdommers erfaringer med den globale urettferdigheten i Kristín A. Sandbergs og Simon Strangers ungdomsromaner». I disse to trilogiene er temaet om global urettferdighet – og særlig flyktningers vanskelige kår – dominerende snarere enn latent (som i Skam). Bakkens grep er å lese Sandbergs og Strangers samtidsfortellinger om en norsk ungdoms møte med global urettferdighet i lys av en sjanger som ikke har til formål å ta motet fra sine lesere. Det interessante spørsmål blir da hvilke ulike strategier romanforfatteren har til rådighet for å framstille engasjementet til en norsk ungdom – uten at romanen kan få en desidert «happy ending».

Ylva Frøjd skriver om en grunnpilar gjennom 50 år i den norske skolen. I «Solidaritet og bistand. En undersøkelse av hvordan elevtekster går i dialog med Operasjon Dagsverks temahefte 2015» er fokus på i hvilken grad OD er i stand til å bygge opp en generasjonsbasert solidaritetsdiskurs som forbinder ungdom på tvers av geografisk avstand. Ideen er at ungdom skal ta ansvar for å skape en mer rettferdig verden enn den en eldre generasjon hittil har skapt. I tillegg skal de ikke føle skyld og dårlig samvittighet for global ulikhet de som umyndige borgere ikke har vært med på å skape. Som Frøjd viser gjennom en diskursanalytisk tilnærming, er det likevel vanskelig å tenke «vi ungdom» heller enn «vi nordmenn». Bistandsdiskursen som setter opp et nasjonalt og regionalt skille mellom et (kunnskaps)rikt «Oss» og et (kunnskaps)fattig «Dem», veier tyngre enn et internasjonalt generasjonsperspektiv.

Marianne Mosvold Leemhuis har som Frøjd utforsket elevers reaksjoner på tekster om «Oss» og «de Andre» som blir brukt i undervisningen. I «Å føle med de andre i klasserommet. En analyse av emosjonell posisjonering i en klassesamtale om Margareth Olins De Andre (2012)» undersøker hun hvordan en gruppe elever – under ledelse av læreren – snakker sammen om sine reaksjoner på å se Olins De andre. Til tross for at læreren inntar en åpen og inkluderende holdning og oppfordrer elevene til å gi uttrykk for «forskjellige perspektiver», viser Leemhuis at det raskt oppstår en konsensus om at medfølelse er den passende emosjonen å uttrykke i møtet med den lidende Andre. Elevene viser medfølelser med de mindreårige asylsøkerne i filmen og omtaler dem som «barn», til tross for at de er eldre enn elevene selv, og de retter kritikk mot Norge og konkret mot UDI, som ikke tar bedre vare på dem. At elevene selv er en del av staten Norge, blir i liten grad problematisert.

Silje Hernæs Linharts «Diktets surrogatmødre. Cathrine Grøndahls ’Prisen for et dikt’» er en utforsking av ideen om at skjønnlitterære tekster skal kunne vurderes ut fra pragmatiske kategorier som nytteverdi og produksjonskostnad. Linhart tar utgangspunkt i Grøndahls «Prisen for et dikt» og belyser problemstillingen gjennom diktanalyse, intertekstuelle assosiasjoner, og ikke minst et kjønnsperspektiv slik kjønnsrollene fordeler seg i dagens Norge. Riktig nok har vi i Skandinavia en høy grad av likestilling, men vi benytter oss også i økende grad av arbeidskraft fra andre land for å utføre tradisjonelle kvinneroller som rengjøring og barnepass.

3. Nordmenn og urbefolkninger

Aasta Marie Bjorvand Bjørkøys «Når samer møter andre nordmenn. Om Laila Stiens novelle ’Reisen mot øya’» tar utgangspunkt i 1) de politiske sakene som har vært i fokus i anledning av Samejubileet 2017, og 2) hvordan samer har vært framstilt litterært i et historisk perspektiv – fra Petter Dass til Knut Hamsun. Dernest leser Bjørkøy Stiens novelle som en allegori om hvordan samer blir «overkjørt» av nordmenn, det vil si ikke-samiske nordmenn, inkludert det offisielle Norge. Slik fungerer novellen som en motfortelling som kan destabilisere tilvant tro på at staten Norge ikke lenger diskriminerer sitt urfolk. Man har ikke bare skyld for det man bevisst gjør, men også for det man er (og lar seg selv være) uvitende om.

Også Ellen Rees setter spørsmålstegn ved nordmenns selvbilde som gode og uskyldsrene vis-á-vis urbefolkninger og andre undertrykte befolkningsgrupper. I «Norsk skyld i Jo Nesbøs Flaggermusmannen og Kakerlakkene» utforsker hun Nesbøs framstilling av Harry Hole i Australia og Thailand. I Australia forholder han seg til undertrykte aboriginer og i Thailand til sexindustri og sexturisme. Der Bjørkøy leser med Stien som forfatter, leser Rees i høyere grad mot Nesbø. Hun finner at han til en viss grad bruker de Andre som eksotisk staffasje, og hun er usikker på om det er etisk forsvarlig å framstille nordmannen Hole – som til og med er etterforsker – så uskyldig og uvitende som Nesbø gjør. Hvilken effekt har det på leseren?

4. Bærekraftig utvikling og økokritikk

Per Thomas Andersen skriver om økokritikk i «’Der syddrå boble’. Om Øyvind Rimbereids dikt Jimmen (2011)». Jimmen gir anledning til å betrakte fremveksten av Norges «oljealder» fra flere forskjellige tidsperspektiver. På den ene siden settes et uskyldig 1970-talls blikk opp mot 2000-tallets økokritiske blikk i og med at handlingen foregår i 1970-tallets Stavanger mens forfatter og leser er situert ca. 40 år senere. På den andre siden settes et naturhistorisk perspektiv opp mot et menneskehistorisk perspektiv i kraft av at handlingen og den lyriske fortellingen utspiller seg mellom en hest og et menneske. Dette relaterer Andersen til diskusjonen omkring de geofysiske holocene og antropocene periodene. Et tematisk viktig perspektiv som lar oss forstå den moderne oljeproduksjonens (og annen produksjons) bakside, er i tillegg «sydre», avfall og waste.

Sissel Furuseth analyserer en norsk økokritisk klassiker i «Ubalanse i det globale regnskapet. Om økologisk urett og gjenoppreisning i Gert Nygårdhaugs Mengele Zoo». En gjennomgang av Mengele Zoos resepsjon gir anledning til å gjennomgå miljøbevegelsen og økokritikkens framvekst på nasjonalt og internasjonalt plan fra og med 1980-tallet. Det gjelder økokritikk som både politisk aksjonisme og etter hvert også litteraturvitenskapelig analyseform. Mer konkret foreslår Furuseth at Mengele Zoo skal leses som konseptlitteratur i dialog med økokritikk – opp mot postkolonial kritikk. Noe av det befriende med Mengele Zoo, finner hun, ligger i det emosjonelle der aggresjonen rettes utover istedenfor at skyldfølelser kanaliseres innover og blir navlebeskuende og lammende.

I «Ungdommers meningsskaping i møtet med utdanning for bærekraftig utvikling i samfunnsfag» baserer Elin Sæther sin analyse på 40 tekster skrevet av 16–17 år gamle elever i videregående skole. Elevene har deltatt i et samfunnsfagprosjekt om bærekraftig utvikling. Der har de hatt i oppgave å gjennomføre en endring i eget hverdagsliv i tre uker, og skrive om sine erfaringer og om de konsekvensene en slik endring kan ha. Som bakgrunn for studien gjennomgår Sæther teorier og styringsdokumenter om global dannelse, om utdanning for bærekraftig utvikling og om miljømedborgerskap. Dernest viser analysen blant annet at elevene ser en sterk sammenheng mellom bærekraft og helse. De ser også at deres handlinger har konsekvenser for framtidige andre – det vil si kommende generasjoner. Men de tenker i mindre grad på de konsekvensene deres handlinger har for samtidens andre, for eksempel ungdom i mindre privilegerte land. Solidaritetsperspektivet, skriver Sæther, er ganske usynlig.

Avslutning

Vi håper at denne boka kan bidra til en forståelse av hvordan norsk ungdom dannes til å forstå seg selv som nordmenn i en globalisert verden – i og utenfor skolen. Det handler ikke bare om kunnskap, men også om holdninger og følelser. Hva føler man i møte med mindre privilegerte globale Andre? Hvilket ansvar har man overfor dem? Skal man bry seg? Hva kan man i tilfelle gjøre? De samme spørsmålene gjelder forståelsen av mindre privilegerte Andre innenfor nasjonen – særlig urbefolkninger som tradisjonelt har vært ignorert. Og det gjelder miljømedborgerskap. De tre aspektene henger sammen via blant annet produksjon og forbruk: Vår livsstil og vårt forbruk virker inn på – og er påvirket av – klodens naturressurser, miljø, og livsstilen til globale Andre så vel som egen urbefolkning. Det har også vært et ønske at de tekstene vi løfter fram gjennom våre analyser, kan inspirere og bidra til vedvarende debatt om norsk identitet med og blant ungdom.

Takk til Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo for støtte til denne publikasjonen gjennom finansiering av ScanGuilt (Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid) som tematisk satsningsområde (2014 –2018).

Litteratur

Ahmed, S. (2014). The Cultural Politics of Emotion, 2. utg. Edinburgh: Edinburgh University Press.

Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf

Opplæringslova (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Oxfeldt, E. (Red.) (2016). Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid. Oslo: Universitetsforlaget. https://www.idunn.no/skandinaviske-fortellinger

Oxfeldt, E. (2016). Innledning. I E. Oxfeldt (Red.), Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid (s. 9–31). Oslo: Universitetsforlaget. https://www.idunn.no/skandinaviske-fortellinger/1-innledningunn.no/skandinaviske-fortellinger/1-innledning

Sjøberg, S. (1990). Naturfagenes didaktikk. Fra vitenskap til skolefag. Oslo: Gyldendal.