Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpne dører mot verden
Norske ungdommers møte med fortellinger om skyld og privilegier
Jonas Bakken & Elisabeth Oxfeldt (red.)
Open access
Vitenskapelig publikasjon
Forhåndspublisering
Open access
(side 18-31)
av Emilia Andersson-Bakken og Jonas Bakken
Sammendrag

Artikkelen viser hvordan forfatterne av to norsklærebøker for videregående skole har valgt ulike strategier for å inkludere et flerkulturelt perspektiv i norskfaget. Grip teksten henvender seg til elever med en tradisjonell norsk kulturbakgrunn og forsøker å gjøre dem bevisste på de stereotype og etnosentriske oppfatningene de har av mennesker fra andre kulturer. Moment henvender seg til alle elever i dagens flerkulturelle norske skole og minner dem om at den grunnlovfestede ytringsfriheten er en nødvendighet for dialog og fredelig sameksistens mellom kulturer.

Open access
(side 32-46)
av Marie Lund og Johan Tønnesson
Sammendrag

Den følelsesladde og svært ulike responsen på kong Haralds tale ved hagefesten kaller på en forklaring. Denne forsøker vi å gi i det følgende: Gjennom en retorisk analyse av talens påvirkningskraft med vekt på talens retoriske situasjon, sjanger, oppbygging, patos og dens innskrevne publikum og gjennom en mer semiotisk undersøkelse av «Modellesere» innsirkler og forklarer vi de retoriske og tekstlige strategiene som på samme tid vekker stor begeistring og sterk forargelse. Samtidig avdekker analysen de verdiene og holdningene som talen negerer og dermed ekskluderer. Endelig vil vi gjennomføre en analyse av en kritisk Modelleser som grunnlag for en vurdering av talen som et bidrag til en fortsatt dialog om norsk identitet.

Open access
(side 47-64)
av Elisabeth Oxfeldt
Sammendrag

Artikkelen handler primært om Skams sesong 2 med fokus på Noora. Først kontekstualiserer jeg seriens framstilling av skam og skyld for å vise hvordan «generasjon skam» tynges ikke bare av en senmoderne form for skam, men også av global skyld (et tema som slås an i tittelsekvensen og plukkes opp av Noora i sesong 2). Deretter viser jeg hvordan Noora og William kan tolkes innenfor en nasjonal-allegorisk optikk. Til slutt argumenterer jeg for seriens feminisme ved å vise hvordan paret avslutningsvis (i sesong 2) møtes i det Ibsen i Et dukkehjem (1879) kaller «det Vidunderlige», noe som må forstås i lys av en historisk utvikling av skambegrepet.

Open access
Å vokse ved å kjempe en håpløs kamp
– Om norske ungdommers erfaringer med den globale urettferdigheten i Kristín A. Sandbergs og Simon Strangers ungdomsromaner
(side 65-80)
av Jonas Bakken
Sammendrag

Artikkelen er en analyse av to romantrilogier for ungdom, som begge skildrer en ung norsk jentes kamp for å hjelpe en afrikansk båtflyktning til et bedre liv i Vesten. I begge trilogier blir møtet med flyktningen og verdens urettferdighet en kilde til personlig vekst, men utviklingen går i ulike retninger for de to jentene. Den ene utvikler en sterk rettferdighetssans og tro på egen handlekraft. Den andre reagerer først med skyld og skam over sitt eget privilegerte liv, men innser til slutt at hun har like lite personlig skyld for at hun er født rik, som flyktningen har for at han er født fattig.

Open access
Solidaritet og bistand
En undersøkelse av hvordan elevtekster går i dialog med Operasjon Dagsverks temahefte 2015 om seksuelle rettigheter
(side 81-104)
av Ylva Frøjd
Sammendrag

Artikkelen peker på sentrale momenter i OD2015s temahefte om seksuelle rettigheter, og diskuterer hvordan 24 innsamlede elevtekster går i dialog med heftet og OD-aksjonen. Elevtekstene er eksempler på erfaringer med ODs materiell og holdninger til OD-dagen. Analysen viser at elevene uttrykker solidaritet med ungdom i det globale Sør, men at ODs solidaritetsdiskurs ikke har hegemoni. Både temaheftet og elevene uttrykker seg hovedsakelig innenfor tradisjonell bistandsdiskurs og speiler tradisjonelle vi–dem-perspektiver.

Open access
Å føle med de andre i klasserommet
En analyse av emosjonell posisjonering i en helklassesamtale om Margareth Olins De Andre (2012)
(side 105-127)
av Marianne Mosvold Leemhuis
Sammendrag

I denne artikkelen gjennomfører jeg en kritisk diskursanalyse av en helklassesamtale om dokumentarfilmen De Andre (Olin, 2012). Med utgangspunkt i teori om emosjoners diskursive funksjon undersøker jeg hvilken rolle emosjonell posisjonering spiller i konstruksjonen av et Oss og et Dem i samtalen. Jeg finner at medfølelse har «satt seg fast» i klasserommet som en passende emosjon å snakke om møtet med den lidende Andre på.

Open access
(side 128-145)
av Silje Hernæs Linhart
Sammendrag

I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i Cathrine Grøndahls «Prisen for et dikt» og foretar en utforsking av noen av ideene diktet tar opp, spesielt tematikken om at skjønnlitterære tekster skal kunne vurderes ut fra pragmatiske kategorier som nytteverdi og produksjonskostnad. Jeg belyser problemstillingen gjennom diktanalyse, intertekstuelle assosiasjoner, og ikke minst et kjønnsperspektiv slik det utarter seg i dagens globaliserte Norge.

Open access
Når samer møter andre nordmenn
Laila Stiens novelle «Reisen mot øya»
(side 146-162)
av Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy
Sammendrag

Denne artikkelen handler om Laila Stiens novelle «Reisen mot øya» fra samlingen Nyveien (1979), der en gruppe med mennesker og deres reinsdyr kjemper for å komme frem til sommerbeitet før simlene skal kalve. I løpet av seks knappe sider fremstiller Stien oppbyggingen mot et dramatisk klimaks som endevender på situasjonen. Med utgangspunkt i novelletrekk og sjangerbrudd analyserer jeg Stiens fremstilling av samenes reise. Denne novella er særlig viktig fordi fremstillingen av samers møte med det norske storsamfunnet kan leses allegorisk. Slik fungerer novella som en motfortelling som kan destabilisere tilvant tro på at staten Norge ikke lenger diskriminerer sitt urfolk.

Open access
(side 163-180)
av Ellen Rees
Sammendrag

Jo Nesbøs to første kriminalromaner, Flaggermusmannen (1997) og Kakerlakkene  (1998), foregår begge i utlandet, i henholdsvis Australia og Thailand, og begge tar opp store globale utfordringer. I Flaggermusmannen setter Nesbø fokus på Australias undertrykkelse av aboriginer, og i Kakerlakkene er det sexturisme generelt og pedofili især som kommer under lupen. Problemstillingen i artikkelen er i hvor stor grad Nesbø eksplisitt eller implisitt argumenterer for norsk medskyld i disse globale utfordringene, eller i hvor stor grad han implisitt framstiller Norge som uskyldig sammenliknet med andre land.

Open access
(side 181-194)
av Per Thomas Andersen
Sammendrag

Denne artikkelen handler om Øyvind Rimbereids langdikt Jimmen (2011) som tematiserer oljevirksomheten i Nordsjøen i et historiserende perspektiv med vekt på den gamle og den nye tidens ulike håndtering av overflødige avfallsstoffer, henholdsvis «syddre» og fossile klimagasser, kort sagt waste. Artikkelen analyserer Rimbereids bok tematisk i lys av teoretiske bidrag fra bl.a. Zygmunt Bauman, Lewis Mumford og Timothy Mitchell. Inngangsvinkelen er overordnet økokritisk.

Open access
Ubalanse i det globale regnskapet
Om økologisk urett og gjenoppreisning i Gert Nygårdshaugs Mengele Zoo
(side 195-215)
av Sissel Furuseth
Sammendrag

Artikkelen drøfter det ideologiske konfliktstoffet i Gert Nygårdshaugs mest kjente og omstridte roman. Mengele Zoo ble i 2007 kåret til «Folkets favoritt» og leses av tenåringer i mange norske skoler. Også i Frankrike er romanen om den latinamerikanske regnskogaktivisten Mino blitt svært populær. Men hva får lesere til å heie på en økoterrorist? Artikkelen argumenterer for at bokens appell kan forklares ut fra dens særegne kombinasjon av det politisk korrekte og det politisk ukorrekte. Slik åpner den rom for diskusjon og stiller krav til leseren om egen stillingtagen.

Open access
(side 216-231)
av Elin Sæther
Sammendrag

I dette kapitlet analyserer jeg tekster som 16-17 år gamle elever i norsk videregående skole har skrevet i etterkant av et samfunnsfagprosjekt om bærekraftig utvikling. Tekstene er analysert med tanke på hva slags forståelser av eget medborgerskap og relasjoner mellom vi og andre som ungdommene skriver fram i tekstene sine. Samfunnsfagprosjektet elevene deltok i, var bygd opp rundt ideen om at omstilling til mer bærekraftige samfunn forutsetter evne til endring. I løpet av de tre ukene prosjektet varte, skulle elevene forandre en hverdagsvane i mer bærekraftig retning. I tekstene reflekterer ungdommene over hvordan de opplevde endringsprosessen, hvilke dilemma og konsekvenser endringen førte med seg. Sentrale aspekter ved ungdommenes meningsskaping i disse tekstene er 1) elevenes forestillinger om motivasjon og handlekraft, 2) forholdet mellom individ og kollektiv og 3) sammenhengen mellom bærekraft og helse. Elevene uttrykker en sterk tro på at individuelle handlinger er avgjørende for å skape et mer bærekraftig samfunn, men reflekterer i mindre grad over sammenhengen mellom eget levesett og konsekvensene det har for mennesker andre steder.

Norsk ungdom vokser opp i et av verdens rikeste, lykkeligste og mest egalitære land. Samtidig vet de at mange i verden lider. Hvordan skal de føle, tenke og handle i møte med verdens urettferdige fordeling av goder?

I denne boken analyseres fortellinger om privilegier og skyld som unge mennesker møter i skolen og på fritiden. Forfatterne går også inn i klasserommene og undersøker hvordan elevene forstår og diskuterer skyldfortellinger og spørsmål om sitt eget ansvar i en global sammenheng.

Fortellingene er hentet fra mange forskjellige medier og sjangere: en av kongens taler, undervisningsmateriell (norsklærebøker og Operasjon Dagsverks kampanjemateriell), ungdomsromaner (av Simon Stranger og Kristín A. Sandberg), tv-serier (Skam), dikt (av Øyvind Rimbereid og Cathrine Grøndahl), film (av Margreth Olin), krim (av Jo Nesbø), noveller (av Laila Stien) og romaner (av Gert Nygårdshaug). To artikler analyserer klasseromspraksiser (helklassesamtaler og prosjektarbeid).

Samlet sett gir denne boken et første forskningsgrunnlag for en didaktikk om skyldfortellinger i norsk skole. Den begrunner hvorfor man bør ha en slik undervisning, peker på hva den kan inneholde, og hvordan den kan drives.

Bokens redaktører er Jonas Bakken, førsteamanuensis i norskdidaktikk, og Elisabeth Oxfeldt, professor i nordisk litteratur, begge ved Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Per Thomas Andersen, Emilia Andersson-Bakken, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Ylva Frøjd, Sissel Furuseth, Marianne Mosvold Leemhuis, Silje Hernæs Linhart, Marie Lund, Ellen Rees, Elin Sæther og Johan Tønnesson.

Kjøp papirutgaven her (print on demand) >>

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon