Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
(side 5)
av Palle Holmstrup
(side 6-19)
av Palle Holmstrup og Ulla Pallesen
SammendragEngelsk sammendrag

Tandbehandlinger på æstetisk grundlag indebærer etiske perspektiver, der hele tiden bør ligge i tandlægens baghoved. Det sætter særlige krav til information af patienten om mulige bivirkninger på kort og langt sigt samt om udsigten til fremtidige reparationer eller omlavninger. Ved behandling af yngre patienter er der særlig grund til en konservativ tilgang, da udsigten til pulpaskade er betydelig, og da der er store krav til et langtidsholdbart resultat. Ligeledes er det væsentligt, at æstetisk behandling kun gennemføres efter patientens eget behov og efter grundigt informeret samtykke.

Dental treatments on aesthetic basis imply ethical perspectives that should always be in the mind of the professional dentist. It sets special requirements for patient information about possible short and long term side effects, as well as the prospect of future repairs or re-doing. In the treatment of younger patients, there is particular reason for a conservative approach, as the prospect of pulp damage is significant and as there are high demands for long-term sustainability. Likewise, it is essential that aesthetic treatment is only performed according to the patient's own needs and after thorough informed consent.

Eldre som ikke koopererer
– etiske aspekter
(side 20-33)
av Katrine Gahre Fjeld, Siren Abrahamsen, Mitra Bargbidi, Anne Tolo Heggestad og Lene Hystad Hove
SammendragEngelsk sammendrag

Helsepersonell opplever ofte tvil og uenighet om hva som er riktig handling i den kliniske hverdagen. Når sykdom svekker pasientens kommunikasjonsevne, kan dette bli spesielt utfordrende. Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent og ikke koopererer, vil det føre til etiske dilemmaer omkring autonomi og nødvendig helsehjelp. Når eldre rammes av funksjonssvikt, kan de på kort tid oppleve forfall i oral helse. Det kan oppleves som etisk uforsvarlig å unnlate behandling dersom det medfører helsemessige konsekvenser, men hva som er betydningsfullt for pasienter i livets siste fase, kan være vanskelig å vite. Etter hvert som samfunnet utvikler seg, vil det oppstå nye etiske problemstillinger. Det er derfor svært viktig at tannhelsepersonell deltar i tverrfaglige miljøer slik at etiske føringer og lovfestede reguleringer bestemmes i henhold til relevante kliniske problemstillinger.

Healthcare professionals will often experience doubt and disagreement in clinical situations. When patients with cognitive disorders are not competent to give consent and refuse to cooperate according to necessary treatment, it may be especially challenging. This often leads to ethical dilemmas concerning patients’ autonomy and their need for healthcare. Physical and cognitive impairment may cause a rapid collapse in oral health. Healthcare professionals may find it unethical to refrain from treatment if it leads to medical consequences. However, what the patients consider as significant in the last stages of life may be difficult to assess. As society develops, we will face new and unfamiliar ethical challenges. Therefore, it is important for dental professionals to participate in multidisciplinary communities to ensure that laws and ethical values are determined in relevance to clinical settings.

(side 34-46)
av Kjetil Strøm, Tiril Willumsen og Anne Rønneberg
SammendragEngelsk sammendrag

Utfordringene innen tannhelse er i endring. Det blir større forskjeller med mange som er friske, mens de personene som har sykdommer i tenner og munnhule, ofte har kompliserte årsaksforhold (1). Tilnærmingen blir tilsvarende komplisert, og utfordringen er ofte å nå frem til pasientene. Angst har betydning og gjør pasienter mindre tilgjengelige for råd og behandling. Tannhelsepersonell må derfor forholde seg til pasientens angst dersom pasienter skal behandles faglig forsvarlig. Artikkelen gir en oversikt over grunnleggende prinsipper for pasienten (føle seg trygg, oppleve god relasjon med behandler og oppleve kontroll både over situasjonen og egne reaksjoner og affekter). Det gis en oversikt over noen nyttige og effektive spesifikke teknikker som forfatterne mener bør vektlegges innen utdanning og kompetanseoppbygging.

Challenges in dentistry are changing. More patients have good oral health and the ones with dental problems more often have complex causal relationships. The approach needed for building a good relationship and enabling the patients to understand their own health challenges is similarly difficult. Anxiety is one important factor that makes patients less perceptible for information and health advise. Consequently, dental staff must take patients’ anxiety seriously. This chapter gives an overview of patients’ basic needs: to feel safe, to have a good relationship with the dentist and to experience control of the situation as well as own reactions and affections. The chapter gives an overview of some useful behavioral management techniques the authors believe should be emphasized in education and competence building.

(side 47-57)
av Nils Jacobsen
SammendragEngelsk sammendrag

Smak og lukt er sanser som reagerer på oppløste kjemiske stoffer fra mat og luft via hjernenervene. Fysiologiske aldringsprosesser innebærer cellulære og intercellulære endringer i de nevroner i sentralnervesystemet som mottar smaks- og luktsignalene. Aldring medfører også en viss reduksjon i antall smaksløker i munnhulen og antall luktreseptorer i nesehulen. Kliniske undersøkelser viser at svikt i smak og lukt forekommer i økende grad med stigende alder, særlig hyppig etter 80-årsalderen, og lukt hyppigere enn smak. Aldringsavhengig tap av smak og lukt er vanskelig å skille fra effekter av sykdommer og medikamentbruk, noe som er særlig karakteristisk for eldre på institusjon. Den tydeligste effekten på smakssansen rammer surt, salt og umami. Eldre er ofte ikke selv oppmerksom på dette og risikerer derfor tap av appetitt og feilernæring, særlig i retning av øket bruk av salt. Svikt i luktesansen bidrar til smakstap og kan også medføre personlige og sosiale implikasjoner i form av substandard hygiene og dårlig inneluft. I tillegg er de nevrodegenerative prosessene som fører til svekket luktesans, en del av patologien ved utvikling av demens. Svikt i luktesansen kan derfor være et forvarsel om kognitiv svikt.

Taste and smell are senses reacting upon solutes from food and breathing air conveyed by the cranial nerves. Normal aging includes cellular and extracellular biochemical mechanisms detrimental to neurons in the central nervous system, including those processing taste and smell signals. Aging also means reduction of the number of taste buds in the oral cavity and of the number of odor receptors in the nasal mucosa. Physiological age related taste and smell dysfunction is difficult to distinguish from similar effects related to oral and general diseases and multidrug use, characteristic of institutionalized elderly.

   In general, clinical trials show impaired taste and smell with increasing age, smell more so than taste. The most evident age impact on taste is seen regarding acid, salt and umami, whereas sweet and bitter taste seems to be less affected. Otherwise self-managing older people are often unaware of dysfunction of this kind, risking loss of appetite and weight loss or other malnutrition such as increased consumption of salt. Olfactory dysfunction may also have social implications such as undetected poor indoor air and substandard personal hygiene. In addition, the age related neurodegenerative process of olfactory dysfunction is part of the pathology of dementia. Loss of smell could therefore be a warning of cognitive malfunction in progress.

(side 58-74)
av Siri Beier Jensen og Anne Marie Lynge Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

Spyttet har en vigtig rolle i at opretholde sund mundslimhinde og tænder, samt for normal oral funktion. Hyposalivation angiver patologisk lav spytsekretionshastighed, mens xerostomi betegner den subjektive mundtørhedsfølelse. Xerostomi er ofte relateret til hyposalivation og kan alvorligt påvirke næringsindtag, social interaktion og livskvalitet. Hyposalivation og xerostomi er hyppigt iatrogene følger af sygdomsbehandling, fx strålebehandling af patienter med hoved-halscancer eller lægemiddelindtag. Lokale eller systemiske sygdomme er almindelige årsager til kompromitteret spytkirtelfunktion, eksempelvis Sjögrens syndrom. Således er en grundig diagnostisk udredning og tidlig diagnose af spytkirteldysfunktion afgørende for at iværksætte rettidig behandling og lindring af hyposalivation og xerostomi og forebygge orale følgevirkninger. Nye behandlingsmuligheder er under udvikling, eksempelvis biologiske lægemidler, genterapi og stamcelleterapi.

Saliva plays an important role in maintaining healthy oral mucosa and teeth as well as oral function. Hyposalivation designates pathological low saliva secretion while xerostomia designates the subjective feeling of oral dryness. Xerostomia is often associated with hyposalivation and may severely affect nutritional intake, social interaction and quality of life.

   Hyposalivation and xerostomia are often iatrogenic results of treatment of a disease, e.g. radiation therapy for head and neck cancer or adverse effects of medications. Local or systemic disorders and diseases are also common causes of compromised saliva secretion, e.g. Sjögren’s syndrome. Thus, a thorough diagnostic workup and early diagnosis of salivary gland dysfunction is crucial to provide appropriate treatment and alleviation of salivary gland dysfunction and xerostomia and to prevent oral sequelae.

New treatment modalities are under development; e.g. biologic treatments, gene transfer and stem cell therapy.

(side 75-89)
av Java Walladbegi og Mats Jontell
SammendragEngelsk sammendrag

I norden diagnostiseras cirka 11.000 fall av hematologisk cancer (lymfom, leukemi och multipelt myelom) per år. Behandlingen utgörs i regel av kemoterapi, vilken verkar systemiskt och medför en stor risk för biverkningar, t.ex. diarré och sårbildningar i den orala slemhinnan, s.k. oral mukosit. Oral mukosit anses vara en av de svåraste biverkningarna till följd av cancerbehandling. Den saknar dock en effektiv och väl tolererad preventiv behandlingsstrategi. Forskning inom medicinteknik, med fokus på prevention av orala mukositer, har emellertid under senare år gjort stora framsteg och visat lovande resultat.

In the northern countries, approximately 11,000 cases of hematological cancer (lymphoma, leukemia and multiple myeloma) are diagnosed annually. The standard of care consists of chemotherapy, which acts systemically and possesses a high risk of side effects, e.g. diarrhea and oral mucositis. Oral mucositis is an inflammation of the oral mucous membrane and despite being acknowledged as one of the worst side effects of cancer treatment, an effective and well tolerated preventive treatment strategy is still lacking. However, in recent years, research within the field of medical technology aiming at prevention of oral mucositis has made progress and demonstrated promising results.

(side 90-108)
av Björn Klinge, Anders Gustafsson og Kåre Buhlin
SammendragEngelsk sammendrag

Både diabetes och parodontit är folksjukdomar. Intresset för sambandet mellan dessa vanliga sjukdomar är stort och ökar efterhand. Ofta talas om ett dubbelriktat samband. Det innebär att diabetes påverkar parodontitens utbredning och allvarlighetsgrad, men att också parodontiten tycks påverka blodglukosnivåerna hos en individ med diabetes. Framgångsrik behandling av parodontit kan sänka blodglukosnivån. Enligt alla prognoser ökar förekomsten av diabetes såväl globalt som i de nordiska länderna. En stor grupp individer har dessutom odiagnosticerad diabetes, eller förstadier till diabetes. I denna översiktsartikel beskrivs diabetes och kopplingen till parodontit. Aktuella rekommendationer för behandling av parodontit hos diabetespatienter redovisas.

Both diabetes and periodontitis are common diseases. The interest in the association between these common diseases is large and increasing. There is often discussion about a two-way relationship. This means that diabetes affects the extent and severity of periodontitis, but also that the severity of periodontitis seems to affect blood glucose levels in an individual with diabetes. Successful treatment of periodontitis can lower blood glucose levels. According to all forecasts, the incidence of diabetes increases both globally and in the Nordic countries. Furthermore, a large group of individuals has undiagnosed diabetes, or the precursors to diabetes. This review article describes diabetes and the connection to periodontitis. Current recommendations for treatment of periodontitis in diabetic patients are reported.

(side 109-118)
av Sofie Wilkens Knappe, Merete Bakke og Liselotte Sonnesen
SammendragEngelsk sammendrag

Obstruktiv søvnapnø (OSA) hos voksne kan behandles med en mandibelfremførende skinne (MAD). Selve diagnosticeringen af OSA foregår i speciallægeregi, men MAD er indiceret som førstevalgsbehandling hos patienter med mild til moderat OSA og hos patienter med svær OSA, som ikke accepterer behandling med CPAP (Continuous Positive Airway Pressure). MAD fungerer ved at øge de øvre luftvejsdimensioner og dermed reducere forekomsten af respirationsstop på grund af kollaps i de øvre luftveje. MAD er umiddelbart ringere end CPAP til at reducere antallet af respirationsstop, men patienterne kan lettere vænne sig til behandling med MAD. Bivirkninger til MAD-behandling på kort sigt er små og ofte forbigående, hvorimod bivirkninger ved langvarig MAD-behandling kan være en utilsigtet permanent ændring i okklusionen i form af en uønsket reduktion i det horisontale og vertikale overbid. MAD terapi kræver derfor både multidisciplinært samarbejde og erfarne klinikere for at kunne behandle OSA patienter forsvarligt og effektivt.

Obstructive sleep apnea (OSA) in adult patients can be treated with a mandibular advancement device (MAD). OSA is diagnosed by medical consultants, but MAD is indicated as the first-choice treatment in patients with mild to moderate OSA and in patients with severe OSA who do not accept therapy with CPAP (Continuous Positive Airway Pressure). MAD works by increasing the upper airway dimensions. Thus, the respiratory stops, which are caused by collapse of the upper airway, are reduced. Though MAD is inferior to CPAP with regards to decreasing the number of respiratory stops, patients prefer sleeping with MAD rather than with CPAP. The short-term side effects of MAD treatment are minor and most often transient, but over time there may be unintentional permanent changes in the occlusion with unwanted reduction of the overjet and overbite. As a consequence, MAD therapy requires both multidisciplinary collaboration and experienced dentists for sufficient and efficient treatment of OSA patients.

(side 119-129)
av Per Alstergren
SammendragEngelsk sammendrag

Denna artikel vill förmedla kunskap och enkla verktyg till allmäntandvården som ett stöd för omhändertagande (identifiering, diagnosticering och behandling) av patienter med långvariga muskuloskeletala smärttillstånd i ansikte, käkar, mun och huvud. Tillstånd (och patienter) som inte alltid är så lätta att hantera i allmäntandvården men där det nu finns enkla och effektiva verktyg med stöd i litteraturen för att ta hand om på bästa sätt.

The aim of this article is to provide knowledge and simple, hands-on tools to be used in general dentistry when caring for patients with chronic orofacial musculoskeletal pain and jaw dysfunction. The tools should be used to identify, diagnose and treat patients with these quite common conditions. Conditions (and patients) that are not always simple to deal with in general dentistry. However, there are now simple and very effective tools, supported by the scientific litterature, to assist in taking care of these patients in the best possible way.

   The article provides knowledge about chronic pain and its consequences as well as descriptions of tools to screen all patients to identify which patients to examine further. It describes the Diagnostic Criteria for Temporomandibular Disorders (DC/TMD) diagnostic procedure for clinical diagnosis and assessment of psychosocial factors related to chronic pain. Finally, it discusses guidelines for treatment of these patients, including a tool for assessing if the patient should be treated within general dentistry or if the patient should be referred to a specialist.

(side 130-142)
av Agneta Robertson
SammendragEngelsk sammendrag

Majoriteten av alla tandskador sker i unga år och studier från olika delar av världen visar en prevalens mellan 6–58 %. En svensk studie visar att femtedel av alla skolbarn skadar sig mer än en gång. Tandskador i skolåldern innebär ofta en stressad situation för både vårdnadshavare och vårdgivare. Ett skadat barn kan vara svårt att undersöka beroende på ålder, rädsla eller behandlingsomognad. Ett snabbt omhändertagande, en korrekt diagnos och noggranna planerade efterkontroller ger goda förutsättningar för en god prognos. Syftet med akutbehandlingen av dentala trauma ska vara att eliminera smärta och skapa optimala läkningsförhållanden. Trauma i permanenta bettet delas in i mjukvävnadsskador, hårdvävnadsskador, stödjevävnadsskador. Samma patient har ofta flera typer av skador. Akutbehandlingen bör alltid avslutas med en riskbedömning för traumakomplikationer.

The majority of all dental injuries occur during the younger years and studies from different parts of the world show a prevalence between 6–58%. A Swedish study shows that one-fifth of all school-aged children receive more than one injury. Dental injuries in school-aged children often causes a stressful situation for both the child and caregivers. An injured child may be difficult to examine depending on age, fear or immaturity. A good prognosis is possible with immediate treatment, an accurate diagnosis and carefully planned follow-ups. The purpose of the emergency treatment of dental trauma should be to eliminate pain and create optimum healing conditions. Trauma in the permanent dentition is divided into soft tissue, hard tissue and supporting tissue injuries. The same patient often has several types of injuries. After emergency treatment, a risk assessment for trauma complications should made.

(side 143-158)
av Lisa Bøge Christensen, Anne Havemose og Kasper Rosing
SammendragEngelsk sammendrag

Risikobaserede intervalundersøgelser har været anbefalet i årtier, blandt andet med henblik på at udnytte tandplejens ressourcer mere effektivt. Det har dog generelt vist sig at være vanskeligt at indføre de individuelt baserede og især længere indkaldeintervaller blandt børn og unge, selvom det i mange år har været dokumenteret, at tandsygdomsforekomsten er stærkt reduceret og fortrinsvis ses hos en mindre del af disse aldersgrupper. Det har imidlertid også vist sig at være vanskeligt at ændre på indkaldeintervallerne blandt voksne, på trods af at mange landes sundhedsmyndigheder har anbefalet dette. De danske sundhedsmyndigheder har for relativt nylig indført en model for implementering af kliniske retningslinjer for fastlæggelse af intervaller mellem diagnostiske undersøgelser i tandplejen. Evalueringen af denne model har imidlertid vist, at der er vanskeligheder med hensyn til opfyldelse af målene for modellen. Forskning på området er beskedent, og retningslinjerne bygger derfor fortrinsvis på «god praksis». Sundhedsmyndighederne i Danmark efterlyser mere forskning på fagområdet med henblik på at øge og styrke evidensgrundlaget for fremtidige kliniske retningslinjer for indkaldeintervaller og implementeringen af sådanne.

As early as end of the last century, researchers suggested a shift from «same for all» to individually risk-based recall intervals between dental examinations, for a more efficient use of resources. Apparently, it has been difficult to implement such changes and in order especially to extend the recall, researchers suggested a change of recall intervals between dental examinations and individualizing of recall intervals in order to target resources efficiently. Furthermore, it has been difficult to extend the intervals among children and adolescents, although the prevalence of caries has been reduced substantially in these age groups, and the distribution of caries is skew with relatively few children developing the major part of disease. Similar difficulties in change of recall intervals arose among adults, though recommended by health authorities in many countries. In 2013, the Danish health authorities introduced a model for implementing national clinical guidelines for assessing intervals between dental examinations. The evaluation of this model showed difficulties fulfilling the aims. Research is sparse in this field, and the guidelines are therefore based on «best practice». The Danish health authorities call for more research in order to increase and strengthen the evidence basis for future clinical guidelines on recall intervals and the implementation of such changes.

(side 159-172)
av Ida S. R. Stenhagen og Jon E. Dahl
SammendragEngelsk sammendrag

Fremtidens materialer må kunne motstå hovedårsakene til at dagens materialer svikter, som er sekundærkaries og frakturer. I tillegg må materialene være enkle i bruk. Det er flere strategier for å motvirke sekundærkaries. Bioaktive materialer med antibakterielle tilsetningsstoffer motvirker dannelse av biofilm og forhindrer bakterievekst. Det er ønskelig å utvikle materialer med høy motstandskraft mot mekanisk og biokjemisk belastning og like gode eller bedre mekaniske, fysiske og kjemiske egenskaper som naturlig tannsubstans. Det er et paradoks at tannsubstans som er hydrofilt, erstattes med hydrofobe materialer. Fremtidens materialer må baseres på en ny kjemi som tar hensyn til de biologiske egenskapene ved emalje og dentin.

The dental materials of the future must be able to combat the main reasons that current materials fail, which are secondary caries and fracture. In addition, the materials must be easy to use. There are several strategies under development to counteract secondary caries. Bioactive materials with antibacterial additives counteract the formation of biofilm and prevent bacterial growth. It is desirable to develop materials with high resistance to mechanical and biochemical challenges and equal or better mechanical, physical, and chemical properties compared to those of tooth substance. It is paradoxical that hydrophilic tooth substance is replaced with hydrophobic materials. Future materials must be based on new chemistry that takes into account the biological properties of enamel and dentin.

(side 173-184)
av Pekka Vallittu, Johanna Tanner og Anna-Maria Le Bell-Rönnlöf
SammendragEngelsk sammendrag

Fiberförstärkta kompositmaterial (fiber-reinforced composite, FRC) har använts i tiotals år i olika tekniska applikationer. Nyttan av att använda FRC också inom odontologin, kommer från fysikaliska egenskaper och möjlighet att ljushärda material i munnen vilket möjliggör mångsidiga applikationer. Trots att metaller och keramer har använts med goda erfarenheter, kan dessa material inte lösa alla kliniska problem. Detta är paradoxalt därför att många odontologiska problem kunde lösas genom att använda starka isotropiska eller anisotropiska FRC material direkt i munnen. Denna artikel fokuserar på vissa kritiska faktorer för en lyckad användning av FRC material inom den fasta protetiken, med speciell betoning på direkta fasta broar.

Fiber-reinforced composites (FRC) have been used successfully for decades in many fields of science and engineering. Benefits of FRCs relate to physical properties of light curing material, which can be well utilized in dentistry. Although metals and ceramics have successfully been used as dental biomaterials for decades, devices made out of these materials do not meet all clinical requirements. Only little attention has been paid to the research of FRCs as polymeric biomaterials in general and the majority of biomaterial research has focused on resorbable polymers and composites. This is paradoxical because FRCs can potentially resolve many of the problems related to traditional isotropic dental materials. This overview highlights the critical factors behind the successful use of FRC in fixed prosthodontics, especially in direct fixed prostheses.

Teknologier til tidlig diagnostik af okklusal caries
– hvordan påvirker de behandlingen?
(side 185-197)
av Diana Mortensen og Svante Twetman
SammendragEngelsk sammendrag

Tidlig diagnostik af caries giver mulighed for sekundær forebyggelse og dermed i højere grad tandvævsbevarende behandling. Dette gælder især okklusal caries i permanente molarer, hvor skader i dentinen ofte er skjult af en tilsyneladende intakt emalje. Klinikeren har i dag, udover konventionel visuel-taktil undersøgelse og røntgen, adgang til flere forskellige teknologier, som enten er optiske (fx DIAGNOdent) eller bygger på elektrisk impedans (CarieScan Pro). Generelt gælder det, at metoderne er pålidelige til opdagelse af avancerede cariesskader (>1/3 af dentinen), og at risikoen for falsk-positive diagnoser i disse tilfælde er lav. Evnen til korrekt at identificere tidlige stadier af caries i emaljen og i den yderste del af dentinen er derimod en del ringere. Risikoen for falsk-positive diagnoser bliver større, hvilket kan medføre en øget risiko for overbehandling. Det videnskabelige grundlag for at bedømme, hvordan de diagnostiske metoder påvirker tandlægernes behandlingsvalg er mangelfuldt, og der er behov for mere forskning omkring metodernes kost-effektivitet. DIAGNOdent og CarieScan Pro kan anvendes som «second opinion» i tvivlstilfælde, især når der ikke foreligger bitewings, men behandlingsbeslutningen bør ikke baseres på disse teknologier alene.

The detection of early caries lesions is crucial to enable secondary prevention and non-invasive management of the disease. This is especially true for occlusal fissures where dentin lesions may be covered by apparently intact enamel and various technologies have been introduced as adjuncts to visual-tactile examination and bitewing radiographs. The methods are based on either optical fluorescence, for example DIAGNOdent, or electrical resistance (CarieScan Pro). The methods are in general accurate in detecting advanced occlusal lesions (>1/3 of dentine) and the risk for false positive diagnosis is low. The ability to correctly identify the early stages of lesions is, however, significantly impaired with an increased number of false positive tests. There is insufficient information to conclude how the use of adjunct diagnostic tools affects the clinical decision-making in general practice, and studies on cost-effectiveness are lacking. The DIAGNOdent and CarieScan Pro devices may be used selectively as a second opinion to the regular examination, in particular when bitewing radiographs are not available.

För tidigt född
– hur påverkar det oral hälsa?
(side 198-211)
av Susanne Brogårdh-Roth og Paulsson Liselotte
SammendragEngelsk sammendrag

Allt fler för tidigt födda barn överlever tack vare en alltmer utvecklad och framgångsrik intensivvård. Tandvården möter därmed en ny grupp barn som är födda 3 till 4 månader för tidigt. För tidig födsel kan ge hälsoproblem, kognitiva och motoriska svårigheter. Det finns idag kunskap om konsekvenser under småbarnsåren och uppväxtperioden men betydligt mindre kunskap om vad som händer i vuxen ålder. Hittills har studier i tandvården visat att för tidigt födda barn klarar sig väl men framförallt de mycket och extremt för tidigt födda barnen kan behöva uppmärksammas. Dels kan det förekomma problem av psykologisk art och dels avvikelser i tandutveckling såsom mindre tandstorlek, förseningar i tandmognad och ökad förekomst av emaljstörningar. De för tidigt födda barnen kan även ha fler bettavvikelser och ökat behov av tandreglering. Därför behöver tandvården ge dessa barn och ungdomar särskilt omhändertagande för att gruppen ska kunna försäkra sig om en god oral hälsa.

Children born 3 to 4 months prematurely constitute a new group of patients for the dental team. From birth through adolescence complications related to premature birth could be found considering medical, cognitive and motor functional. The knowledge of medical and odontological consequences of preterm birth in adulthood are less understood. To date studies have shown that prematurely born children do well on a whole, but some of them may need extra attendance. The problems could be behaviour difficulties but also disturbances in tooth development as smaller teeth, delay in tooth maturation and more enamel defects, especially the very and extremely preterm born. They could also have more malocclusions and greater need for orthodontic treatment. Thereby the dental team needs to ensure this group a good oral health.

2019, årgang 44

www.idunn.no/aktuel_nordisk_odontologi

Redaktør

Palle Holmstrup – København

Redaksjonssekretær

Maria Julie Kvetny – København

Redaksjonsnavn

Flemming Isidor – Aarhus

Gunilla Klingberg – Malmø

Aida Mulic – Oslo

Ulla Pallesen – København

Design/sats: Laboremus Sandefjord AS

Design omslag:

ISSN online: 2058-7538

DOI: 10.18261/issn.2058-7538

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon