Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
(side 3)
av Palle Holmstrup
(side 4-15)
av Svante Twetman
SammendragEngelsk sammendrag

Systematiska litteraturöversikter har visat att det föreligger ett linjärt samband mellan socker och karies, och världshälsoorganisationen (WHO) har uppdaterat sina rekommendationer för intag av socker hos barn och vuxna i syfte att förebygga karies och övervikt. Det föreligger en stark rekommendation att intaget av fritt socker inte bör överstiga 10 % av det dagliga energiintaget vilket motsvarar omkring 4 matskedar (omkring 50 gram) per dag. WHO anser att en ytterligare reduktion till 5 % vore önskvärd. Till fritt socker räknas alla mono- och disackarider som tillsätts till drycker och matvaror under tillverkning, tillagning och förtäring. Dessutom inkluderas naturligt socker i form av honung, sirap, fruktjuicer och juicedrycker framställda av koncentrat. Tandvårdspersonal bör tillsammans med övrig hälso- och sjukvårdspersonal arbeta aktivt för att minska sockerintaget bland sina patienter och bygga sin rådgivning på de gällande riktlinjerna.

Based on systematic reviews on the evidence relating sugars to obesity and dental caries, the World Health Organization has issued updated guidelines for sugar intake in children and adults. There is a strong recommendation that the intake of free sugars should not exceed 10% of the total energy per day, corresponding to not more than 4 tablespoons (around 50 gram). A further reduction of free sugars intake to below 5% is conditionally recommended to preserve dental health throughout life. Free sugars include mono- and disaccharides added to foods and beverages by the manufacturer, processor and consumer. Also sugars naturally present in honey, syrups, fruit juices and fruit juice concentrates are regarded as free. Embracing these guidelines, dental professionals should work actively together with general health professionals to reduce sugar intake in the general population as well as among their individual patients.

(side 16-31)
av Lars Bjørndal
SammendragEngelsk sammendrag

Proceduren for behandling af dyb caries under anvendelsen af gradvis ekskavering præsenteres, hvor dyb caries på voksne defineres som cariøs demineraliseret dentin strækkende sig indtil 1/4 af dentinen eller mere på et røntgenbillede, og med en veldefineret bræmme af radiopak dentin ind mod pulpa. Selektiv (tidligere beskrevet som delvis eller partiel) ekskavering til blød carieret dentin bør undgås ved ekstrem dyb caries (strækkende sig igennem hele dentinens tykkelse), da pulpa er bakterielt inficeret. Ny 5-års efterundersøgelse bekræfter, at gradvis ekskavering af dyb caries på voksne kan udføres succesfuldt i to besøg og er mere langtidsholdbar end færdig non-selektiv ekskavering i ét besøg (tidligere beskrevet som fuldstændig eller færdig ekskavering). Udførelsen af pulpa-overkapning på dyb caries har en dårlig prognose. Samme efterundersøgelse viser, at kun 9 % af tænderne, der blev behandlet med direkte overkapning eller partiel pulpotomi havde bibeholdt vitalitet uden smerter og uden apikal opklaring efter 5 år. Dette understreger vigtigheden af så vidt muligt at undgå en eksponering til pulpa. Hvorvidt ét besøg med selektiv ekskavering af veldefineret dyb caries vil være tilstrækkeligt i stedet for to besøg, er fortsat ikke understøttet af tilstrækkelig høj evidens på voksne.

The procedure for the treatment of deep caries using stepwise excavation is presented in which deep caries in adults is defined as carious demineralized dentin extending to 1/4 of the dentin or more on the radiograph, and with a well-defined radiopaque dentin towards pulp. Selective (previously described as partial) carious removal to soft dentin should be avoided in extremely deep carious lesions (extending throughout the thickness of the dentin), as the pulp is infected with bacteria. A new 5-year follow-up study confirms that stepwise excavation in deep caries on adults can be successfully performed in two visits and has a better longevity than non-selective removal in one visit (previously described as complete excavation). The performance of pulp capping in deep caries has a poor prognosis. The same follow-up study shows that only 9% of the teeth treated with direct capping or partial pulpotomy had maintained pulp vitality without pain and without apical radiolucency after 5 years. This emphasizes the importance of avoiding exposure to pulp. Whether one visit with selective carious removal in well-defined deep caries in adult teeth will be sufficient instead of two visits, is still not supported by sufficiently high evidence.

(side 32-45)
av Svante Twetman, Kim Ekstrand og Azam Bakhshandeh
SammendragEngelsk sammendrag

Under senare år har intresset för enkla och tidsbesparande metoder att behandla manifesta kron- och rotkariesangrepp vuxit sig allt starkare. Metoderna bygger på att kariesskadan i) innesluts och isoleras från omgivningens miljöpåverkan, ii) öppnas upp och blir åtkomligt för renhållning och fluoridexponering, eller iii) stoppas genom att bildandet av en dentinbarriär stimuleras. Till den första gruppen hör ocklusala förseglingar, approximal infiltration, ART-tekniken och Hall-kronor medan approximala slipningar och applikation av silverdiaminfluorid är exempel på de senare. Systematiska litteraturöversikter och metaanalyser har visat lovande resultat men många av originalstudierna har kort uppföljningstid och brister i kvalitet. Det vetenskapliga underlaget är därför begränsat eller otillräckligt. Eftersom de alternativa teknikerna anses mer skonsamma än konventionell fyllningsterapi lämpar de sig särskilt för barn och sköra äldre med behandlingsproblem och/eller stora vårdbehov.

The interest for alternative technologies in the management of non-cavitated and cavitated dentin caries lesions has grown in recent years. The different strategies rely on i) an isolation of the lesion from environmental influence, ii) an opening of the lesion for cleaning and fluoride access, and/or iii) caries arrest through stimulation of dentin barrier formation. Occlusal sealing, resin infiltration, ART and Hall-crowns belong to the first group while non-restorative caries treatment and silver diamine fluoride are examples of the latter groups. Systematic reviews and meta-analyses have shown promising effectiveness but few original studies had low risk of bias. Therefore, the levels of evidence were graded as low or very low. As the alternative methods in general are simple with high acceptance, they seem especially indicated for children and frail elderly with behavior management problems and/or extensive treatment needs.

(side 46-67)
av Ulla Pallesen og Jan WV van Dijken
SammendragEngelsk sammendrag

Kompositte plastmaterialer og adhæsivteknik har gjort det muligt at restaurere frakturerede fortænder med minimal risiko for pulpale og parodontale komplikationer hos både børn og voksne. Behandlingen kan udføres umiddelbart efter traumet, hvis skaden ikke involverer parodontium eller knogle. Klasse IV fyldninger har kortere holdbarhed end fuldkeramiske – og metalkeramikkroner. Holdbarheden er blevet forbedret med nyere materialer og adhæsiver. En plastopbygning af en fraktureret tand er mere konservativ for både tandsubstans, pulpa og det omgivende blødtvæv end en krone. Taget i betragtning, at det kan være nødvendigt at omlægge plastfyldningen 2–3 gange for at have samme holdbarhed som en krone, vil de økonomiske konsekvenser for patienten være de samme for begge behandlinger. Heller ikke kroner holder evigt, de må som følge af caries, fraktur af keramik, manglende retention eller af æstetiske grunde også omlægges eller repareres over tid. Klinikere søger ofte efter et mirakelmateriale, men slutresultatet er oftest forbundet med klinikerens håndelag og viden. Alle trin i den restorative procedure er vigtige for en holdbar og æstetisk restaurering.

Resin composites and adhesive techniques offer a conservative restoration of crown-fractured teeth with a minimal risk of pulpal and periodontal complications in both children and adults. The restoration can be performed immediately after injury if there is no associated periodontal or supporting bone injury. Class IV resin restorations have a shorter longevity than full ceramic and porcelain fused to metal crowns. The durability of restorations with newer materials and bonding systems has improved. A composite build-up of a fractured tooth is more conservative to the hard tooth-structures, the pulp and the surrounding soft tissue than a crown. Considering that the resin composite build up may need replacement 2–3 times in order to equal the durability of a crown, the economic consequences for the patients over time may be the same for both treatments. However, crowns are also replaced or repaired over the years due to caries, fracture of ceramic, lack of retention or for esthetic reasons. Clinicians often look for a miracle material, but the final result is linked to the clinician's manual skills and knowledge. All steps in the direct restorative procedure are mandatory for a lasting and aesthetic restoration.

(side 68-77)
av Ellen Bruzell, Hilde M. Kopperud og Håkon Valen Rukke
SammendragEngelsk sammendrag

For kort herdetid kan føre til mangelfull herding (polymerisasjon) av komposittmaterialer. For lang herdetid kan øke risiko for varmeskade på oralt bløtvev og pulpa. Herdelampens lysstyrke (irradians) reduseres når avstanden øker mellom lysutgangen og materialflaten. For å opprettholde lysdosen som kreves for tilstrekkelig herding, må herdetiden økes. Kortere lysherdingstider enn omtrent 10 sekunder kan føre til utilstrekkelig herding av materialet. Irradianser høyere enn omtrent 2000 mW/cm2 er unødvendig for å oppnå tilstrekkelige lysdoser. Ved å måle ytelsen jevnlig vet man om man må endre herdetiden, og det blir lettere å oppdage eventuelle skader på lampen. Man kan benytte lysmåler eller måling av herdedybden til et komposittmateriale man kjenner. Bruk av plastbeskyttelse over lyslederen hindrer spredning av smittestoffer og feste av materialrester. Herdelampen bør gi jevn irradians over lysutgangsflaten.

Too short light curing time of a dental polymer composite material may lead to inadequate curing. Too long curing time may increase the risk of heat dissipation and hazard to oral tissue and pulp. The brightness (irradiance) emitted by the curing light device decreases with increasing distance between the light tip and material surfaces. To compensate for reduced irradiance, the curing time must be increased to assure a sufficient light dose necessary for adequate curing. Shorter curing times than about 10 seconds may result in inadequate cuing. Use of irradiances higher than about 2000 mW/cm2 is not necessary to obtain adequate light doses. Monitoring the irradiance aids in estimating the curing time and indirectly in detecting damage to the device. Use of a plastic sleeve to cover the light tip prevents spread of infectious agents and material attachment. The light emission should be homogenous across the light tip surface.

(side 78-90)
av Klaus Gotfredsen
SammendragEngelsk sammendrag

I Danmark tilrettelægges behandlingen af patienter med manglende tandanlæg allerede i den kommunale børnetandpleje. Som udgangspunkt anbefales det, at implantater og dermed den endelige tanderstatning indsættes så sent som muligt for at reducere antallet af potentielle komplikationer. De fleste hypodontitilfælde, som kræver protetisk behandling, er lokaliseret til laterale incisiver og præmolarer i overkæben. Pladsforholdene og placeringen af implantatet i tanderstatningsregionen har vist sig at være afgørende ikke bare for æstetikken, men også for implantatrekonstruktionens langtidsprognose. Patienter med oligodonti, hvor mindst 6 tandanlæg udover visdomstænderne ikke er dannet, udgør en stor udfordring, og behandlingskoordinationen mellem ortodontist, kirurg og protetiker er afgørende for behandlingsresultatet.

Treatment of patients with tooth agenesis in Denmark is already planned in public health childhood service. In most cases implant placement is avoided as long as possible to reduce the number of potential complications. Lateral incisors and premolars in the upper jaw are the most frequently replaced teeth and the 3-dimensional space and position of the implant is of major importance for the aesthetic as well as the biological outcome. Treatment of patients with oligodontia is a great challenge and the coordination between oral surgeons, orthodontists and prosthodontists is of great importance for the treatment outcome.

(side 91-101)
av Golnosh Bahrami og Flemming Isidor
SammendragEngelsk sammendrag

Marginal parodontitis er en multifaktoriel sygdom, hvor flere risikofaktorer kan påvirke progressionen af sygdommen. Rygning har været anerkendt som risikofaktor for marginal parodontitis igennem mange årtier. Endvidere har nyere studier vist, at selvom der bliver korrigeret for andre risikofaktorer, forbliver rygning en meget stærk risikofaktor for parodontitis. Påvirkningen af parodontiet har vist sig at være dosisafhængig og kumulativ, dvs. jo længere tid en patient med marginal parodontitis har røget, desto større negativ effekt har det på sygdommen. Rygning påvirker helingsevnen både lokalt (forringet blodtilførsel til vævet og ændret immunrespons) og generelt (rygere har generelt dårligere helingsevne i forhold til ikke-rygere). Rygernes respons på andre type behandlinger (fx rodbehandling og implantatbehandling) er også forringet. Dette gør behandlingen af marginal parodontitis på rygere ekstra kompliceret, og man bør inden behandlings start gøre dette klart for patienter, der ryger. Rygningsstop bør kraftigt anbefales. Rygestop har umiddelbare fordele og kan anbefales, også selv om det kun er, mens parodontalbehandlingen foregår.

Periodontitis is a multifactorial disease where many risk factors affect the progression of the disease. Smoking has been recognized as a risk factor for periodontitis for decades. Furthermore, recent studies have shown that even when corrected for other risk factors, smoking remains a very strong risk factor for periodontitis. The effect on the periodontal status has been shown to be dose-related and cumulative. That is, the longer a periodontitis patient has smoked, the greater the negative effect is on the disease. Smoking affects the healing ability both locally (impaired blood supply to the tissue with altered immune response) and generally (smokers have generally poorer healing ability compared to non-smokers). Smokers also respond worse to other treatments such as endodontic therapy and implant therapy. This makes the treatment of periodontitis on patients who smoke even more complicated, and the dental practitioner should make this clear for patients who smoke, before the onset of treatment and smoking cessation should be strongly recommended. Smoking cessation has immediate benefits and can be recommended even if only while periodontal treatment is carried out.

(side 102-113)
av Bjørn Bamse Mork-Knutsen
SammendragEngelsk sammendrag

Cone Beam Computed Tomography, CBCT, er en avansert radiologisk undersøkelsesmetode. Maskin- og programvaren ble utviklet mot slutten av 1990-tallet og har vært på markedet i snart 20 år. Det er gjort svært mye forskning på CBCT siden de første vitenskapelige artiklene ble publisert i 1998. Sammenlignet med tidligere CT-teknologi har CBCT redusert stråledose og hurtigere skannetid. Dette har gjort det mulig for tannleger å få tilgang på avanserte radiologiske undersøkelser. Den teknologiske utviklingen har vært formidabel, noe som har resultert i bedre kvalitet på undersøkelsene, enda lavere stråledose og lavere pris. Det er også blitt mulighet for flere valg av feltstørrelse på nyere maskiner. I de nordiske land er det forskjellige regler for anskaffelse og bruk av CBCT. Det er funnet anvendelse for CBCT i de fleste kliniske odontologiske fagdisipliner. CBCT er nå også mer brukt innen medisinsk radiologi, noe som nok også vil bidra til videre utvikling.

Since Cone Beam Computed Tomography, (CBCT), was introduced for the maxillofacial region twenty years ago it has provided opportunities for dental practitioners to request multiplanar imaging. The first scientific papers were published in 1998, and since then CBCT has been a key research subject in the field of maxillofacial radiology. CBCT has advantages such as shorter scan-time and reduced radiation dose compared with fan-beam CT technology. The development of more advanced software and machines with more FOV-possibilities, combined with a considerable reduction of price, have made the use of CBCT accessible and applicable to most odontological disciplines.

  The use of CBCT is subject to different legislation in the Nordic Countries. New interest for using this technology in medical radiology would probably lead to further development of machines and software.

(side 114-125)
av Therese Kvist, Tiril Willumsen og Anne Rønneberg
SammendragEngelsk sammendrag

Våld i nära relationer är klassificerat som ett folkhälsoproblem av Världshälsoorganisationen (WHO). Tandvårdspersonal har en god möjlighet att upptäcka och hjälpa patienter som är utsatta för våld i nära relationer. Inom tandvården kan symtom och tecken på våldsutsatthet visa sig som dels fysiska skador men också olika psykosomatiska besvär. Tandvårdspersonalens primära uppgift är att behandla den orala sjukdom eller skada som patienten söker för men de ska också ha kunskap hur våld påverkar hälsan och kunna fråga patienten om våldsutsatthet för att sedan hänvisa patienten till exempelvis socialtjänst eller kvinnojour. Frågor om våld ska ställas i enrum och på ett professionellt och empatiskt sätt. Då journalen kan bli en del av ett bevismaterial om den våldsutsatta väljer att polisanmäla är det av yttersta vikt att alltid dokumentera noggrant. Alla barn som lever med våld i hemmet far illa och i dessa fall är tandvårdspersonal skyldiga att anmäla oro för barn till socialtjänsten. Vid tveksamhet kan man ringa socialtjänsten eller polisen för konsultation.

Intimate partner violence is classified as a public health issue by the World Health Organization (WHO). Dentists are in a good position to detect and help patients who are exposed to intimate partner violence. In dental care, symptoms and signs of violence may appear as physical damage but also with different psychosomatic disorders. The professional imperative of dental care is to treat and prevent oral disease, but they should also have knowledge of how violence may affect both general and oral health. Dental care staff should, when they suspect violence as causative of symptoms and injuries, ask the patient about violence and refer to for example, the social services. Questions about violence should be asked in a professional manner. The dental records may be incorporated as part of evidence if the victim chooses to report to the police, and therefore, it is of utmost importance to always document carefully. All children living with violence at home are maltreated and are at risk of being physically abused themselves. All suspicions of intimate partner violence disclosed by an adult should be referred to the social service. In case of doubt, call the social services or the police for consultation.

(side 126-143)
av Eva Lauridsen og Hans Gjørup
SammendragEngelsk sammendrag

Patienter med medfødte sjældne sygdomme kan have orale, dentale eller kraniofaciale associerede afvigelser, som ubehandlet kan medføre alvorlig funktionsnedsættelse. Behandlingen af disse patienter kan være meget kompleks og kræve tæt samarbejde mellem pædodontist, kirurg, ortodontist og protetiker. I de odontologiske videncentre udføres diagnostik, højt specialiseret behandling, vidensindsamling og forskning inden for området. Patienterne henvises fra primærsektoren, og behandlingen udføres ofte i tæt samarbejde med kommunal tandpleje og privatpraktiserende tandlæger. Det er derfor vigtigt, at tandlæger i primærsektoren kender til de mest almindelige sjældne sygdomme og de særlige udfordringer, der kan være i forbindelse med tandbehandling på børn og voksne med disse tilstande. I denne artikel beskrives kliniske og radiologiske karakteristika og principper for behandling af patienter med Ektodermal Dysplasi, Cleidocraniel Dysplasi, Osteogenesis Imperfecta og Hereditær Rakitis.

Patients with rare diseases may have oral, dental or craniofacial disturbances which may lead to severe loss of function. The treatment of these patients can be very complex and requires a multidisciplinary approach with close collaboration between pedodontists, orthodontists, oral surgeons and prosthodontists. Diagnostics, highly specialized treatment and research are performed in the Centers for Oral Health in Rare Diseases. However, management of these patients is often performed in close collaboration with general dentists and community dentistry. Hence, awareness and knowledge of oral manifestations in rare diseases is important. In the present article the clinical and radiographic characteristics and considerations on treatment are presented for patients with Ectodermal Dysplasia, Cleidocraniel Dysplasia, Osteogenesis Imperfecta and Hereditary Rickets.

(side 144-167)
av Camilla Kragelund og Mette Rose Jørgensen
SammendragEngelsk sammendrag

Udviklingen af fluconazol-resistente Candida-arter vurderes, at være lige så alvorlig som methicillin-resistent Staphylococcus aureus (MRSA). Derfor er det vigtigt, at der kun initieres antimykotisk behandling, når der er verificeret oral gærsvampeinfektion. For at opnå det bedste behandlingsresultat, er det vigtigt, at patient- og infektionsspecifikke faktorer inddrages i behandlingsstrategien. Systemiske og lokale forhold hos patienten kan medvirke til forstyrrelse af ligevægten mellem bakterier og gærsvampe, hvorved gærsvampene bliver patogene og forårsager infektion, hvilket diagnosticeres som oral candidose. Tilstanden kan være smertefuld og er ofte ledsaget af karakteristiske kliniske forandringer. Behandlingstiltag, der søger genoprettelse af ligevægten i den orale mikrobiota sammen med målrettet antimykotisk behandling, vil være den primære behandlingsstrategi for tandlægens håndtering af patienter med oral candidose. Ydermere skal tandlægen også have stor opmærksomhed på, om der er risiko for alvorlige lægemiddelinteraktioner i forbindelse med azol-behandling.

The development of fluconazole-resistant Candida species is considered as serious as methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA). Therefore, it is important only to initiate antimycotic therapy when oral fungal infection is verified. In order to achieve the best treatment outcome, it is important that patient and infection specific factors are included in the treatment strategy. Systemic and local conditions of the patient may interfere with the homeostasis between bacteria and yeasts, causing the yeasts to become pathogenic and cause infection, diagnosed as oral candidosis. The condition can be painful and is often accompanied by characteristic clinical changes. Treatment measures seeking restoration of homeostasis in the oral microbiota together with targeted antimycotic treatment is the primary treatment strategy for the dentist in the management of patients with oral candidosis. Furthermore, the dentist must be aware of any risk of serious drug interactions in relation to azole treatment.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon