Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
(side 5)
av Palle Holmstrup
(side 6-17)
av Lisa Bøge Christensen og Børge Hede
SammendragEngelsk sammendrag

Tandplejen i de nordiske lande står overfor betydelige udfordringer. På trods af den reducerede forekomst af tandsygdomme har tandplejen svært ved at leve op til sine egne overordnede målsætninger. Dette skyldes den vedvarende sociale polarisering af tandsygdomsforekomsten og udækkede tandplejebehov i særlige befolkningsgrupper. I en tid med betydeligt pres på de offentlige sundhedsudgifter vil det kræve forandringer i tandplejens organisation og personaledimensionering, hvis tandplejens målsætninger skal kunne imødekommes. Det er dog tvivlsomt, om en sådan forandring kan ske, når den største del af tandplejen fungerer på efterspørgselsstyrede markedsvilkår.

Nøkkelord: Tandplejens mål, tandplejesystemet, oral epidemiologi, brug af tandplejesystemet, prognose

The oral health care systems in the Nordic countries will face considerable future challenges. Although the prevalence of oral diseases has been reduced, social inequality in oral health still persists. In addition, disadvantaged population groups apparently have a high level of untreated oral diseases. This makes it difficult to fulfill the aims of the oral health care system, aims established by the health authorities in each country. The resources allocated for health and health care are, however, under strain, and to reach the aims some changes are required, i.e. change of the structure is needed including changes of the distribution of manpower in the oral health system. However, the oral health care system is based, at least for adults, on market mechanisms in terms of demand of oral care from the patients. Therefore, reaching the aims of the oral health care system is a challenge.

(side 18-25)
av Harry-Sam Selikowitz
SammendragEngelsk sammendrag

Ikke-smittsomme sykdommer er en av vår tids største utfordringer, både i Norden og resten av verden. Orale og andre ikke-smittsomme sykdommer har samme risikofaktorer, og man bør bruke «Common Risk Factor Approach» ved helsefremmende arbeid. Tannhelsepersonell har et ansvar, en mulighet og en utfordring til å forebygge ikke-smittsomme sykdommer. Vi er en viktig, ubrukt ressurs i dette arbeidet. Det er viktig at tannhelsetjenestene samarbeider tett med den generelle helsetjenesten.

Nøkkelord: Orale sykdommer, ikke-smittsomme sykdommer, globalt perspektiv

Non-communicable diseases are some of the biggest challenges globally in our time. Oral and other non-communicable diseases have the same risk factors and the Common Risk Factor Approach should be used when health promotion strategies are used. Oral health personnel has a responsibility, a possibility and a challenge to engage active in the prevention of non-communicable diseases. Oral health personnel is an important unused resource in this work.

(side 26-42)
av Anders Gustafsson, Björn Klinge og Palle Holmstrup
SammendragEngelsk sammendrag

Sambandet mellan parodontit och andra sjukdomar har rönt ett stort intresse bland forskare och forskningsfinansiärer de senaste 25 åren. Ett antal olika sjukdomstillstånd har kopplats till parodontit, men hjärtkärlsjukdom och diabetes är mest utforskade. Sambandet mellan parodontit och hjärtkärlsjukdom får anses fastställt, men om det är ett orsakssamband är inte helt klarlagt. En avgörande fråga är om parodontal behandling kan minska risken för hjärtkärlsjukdom. Någon studie som entydigt visar detta finns inte, men enstaka undersökningar antyder detta. Sambandet mellan diabetes och parodontit verkar gå åt båda håll, diabetes försämrar parodontit och parodontit påverkar blodsockerkontrollen negativt.

Relationen mellan parodontit och cancer respektive demens är betydligt mindre utforskat, men vissa av de studier som gjorts tyder på ett möjligt samband, framför allt med cancer. Med tanke på hur många som drabbas, och kommer att drabbas av cancer och demens, kan ett eventuellt samband vara viktigt.

Kommande forskning behöver fokusera på möjligheten till intervention, d.v.s. om parodontal behandling kan minska risken för nämnda sjukdomar.

Nøkkelord: Parodontit, riskfaktor, hjärtkärlsjukdom, diabetes, cancer, för tidiga födslar, demens

An association between periodontitis and a large number of other diseases has been investigated extensively during the last 25 years. Cardiovascular disease and diabetes are the most extensively studied. An association between periodontitis and cardiovascular disease has been clearly shown, but whether it is a causal association and whether periodontal treatment can decrease the risk still remains to be verified, although some studies have demonstrated results in support thereof. The association with diabetes is likewise well shown.

A possible association between periodontitis and cancer and neurodegeneration respectively is less investigated. There are some studies showing an association between periodontitis and cancer, while the relationship with dementia seems less obvious.

Future studies should focus on the possibility of intervention, i.e. whether periodontal treatment can decrease the risk for the systemic diseases mentioned.

(side 43-59)
av Håkon Valen, Anne Aamdal Scheie og Fernanda Petersen
SammendragEngelsk sammendrag

Et av de store fremskrittene innen medisinen i det forrige århundre var oppdagelsen av antibiotika. Kort tid etter introduksjonen av ulike antibiotika oppdaget man at bakteriene kunne bli resistente. Resistens mot antibiotika er en global trussel og utfordring. Bare innen Den europeiske union, Island og Norge var det estimert at infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier kostet 25.000 mennesker livet i 2007. Bakterier kan bli resistente enten ved spontane mutasjoner eller ved opptak av DNA fra miljøet, en prosess kjent som horisontal genoverføring. Gener som gir opphav til resistens, finnes i miljøet rundt oss og i den humane normalflora, inkludert den orale mikrobiota. Normalfloraen utgjør et reservoar av resistensgener, som kan overføres til mer patogene bakterier. Bruk av antibiotika selekterer for resistente bakterier og kan stimulere til horisontal genoverføring. Økningen av resistente bakterier krever en bevisst holdning til forskrivelse og bruk av antibiotika. Bruk bør forbeholdes og være basert på evidensbasert kunnskap, der det er til nytte for pasienten.

Nøkkelord: Horisontal genoverføring, antibiotikaresistens, resistensgener, oral mikroflora

One of the most significant medical achievements in human medicine during the 20th century was the discovery and introduction of antibiotics. However, a short time after the introduction of new antibiotic compounds, resistant bacteria were discovered. Antimicrobial resistance is a global threat and challenge, and it is estimated that resistant bacteria were responsible for the death of 25,000 people in the European Union, Iceland and Norway in 2007. Bacteria acquire resistance either by de novo mutations or by taking up DNA from the environment, a process known as horizontal gene transfer. Resistance genes are ubiquitous, and are found in the environment and in the human normal flora, including the oral microbiota. The normal flora constitutes a reservoir of resistance genes, with the possibility of transferring genes to pathogenic bacteria. The use of antibiotics selects for resistant bacteria and may stimulate horizontal gene transfer. The increase in bacterial resistance calls for a more conscious prescription and use of antibiotics, which should be restricted to evidence-based knowledge demonstrating their usefulness to the patient.

(side 60-75)
av Bodil Lund
SammendragEngelsk sammendrag

Antibiotikaresistens har på kort tid utvecklats till det största hotet mot modern sjukvård där infektionskontroll är en absolut förutsättning för flera av dagens behandlingsmodaliteter. God kunskap hos förskrivare vad gäller olika antibiotikaklasser deras verkningsmekanismer, effekter, indikationer och biverkningar är ett viktigt fundament för rationell antibiotikaförbrukning. Möjligheten att styra utvecklingen åt rätt håll borde vara god eftersom det idag finns stor kunskap om vad som driver resistensutveckling, hur den förebyggs och dess konsekvenser. Genom att optimera valet av antibiotika för dentala infektioner och upprätthålla god vårdhygien kan även varje tandläkare vara med och bidra till en hållbar utveckling.

Nøkkelord: Antibiotika, verkningsmekanismer, antibiotika resistens, rationell antibiotikaanvändning, tandvård

Antibiotic resistance has become a major threat to modern health care where infection control is an absolute prerequisite for today’s treatment modalities. The prescribers’ thorough knowledge regarding antibiotics, their mode of action, effects, indications and side-effects is an important foundation for correct antibiotic use. Prerequisite of driving the development in a favorable direction is at hand since there is broad understanding of what drives resistance, how it is prevented and its consequences. Every dentist can contribute to a sustainable development by applying rational antibiotic utilization and by maintaining good hygiene measures.

(side 76-87)
av Tore Bjørnland og Heming Olsen-Bergem
SammendragEngelsk sammendrag

Revmatoid artritt (RA) er den vanligste av mange immunologisk betingede artritter. Sykdommen kan ramme mange organer, men involvering av det muskuloskeletale system dominerer det kliniske bildet og danner grunnlag for diagnosen. Etiologien til RA forblir ukjent selv om det har vært utført mange og grundige studier over lang tid. Det er ikke uvanlig med involvering av kjeveleddet hos pasienter med revmatoid artritt. Prevalensen er beskrevet til å være over 50 % avhengig av pasientutvelgelse og diagnostiske kriterier.

Det er viktig at man stiller diagnosen ved hjelp av de kliniske, radiologiske og hematologiske undersøkelser man nå har til rådighet. Nyere forskning har vist at pasienter med immunologisk betingede artritter kan ha andre cytokiner i kjeveleddet enn i andre ledd, og man har i tillegg også funnet bakterier i kjeveleddet. Dette medfører at den medisinske behandling av RA ikke nødvendigvis vil gi bedring i kjeveleddet. Artikkelen tar for seg de ulike behandlingsalternativer man nå har, med illustrasjoner.

Nøkkelord: Revmatoid artritt, kjeveledd, etiologi, behandling

Rheumatoid arthritis (RA), being the most common inflammatory arthritis, affects the musculoskeletal system, and frequently the temporomandibular joint (TMJ). Prevalence of TMJ arthritis in RA is above 50%, depending upon selection of patients and diagnostic criteria.

Current research with regard to TMJ arthritis in RA indicates the need for a thorough clinical and radiological examination supported by haematology, and possibly synovial fluid analyses, due to new research results indicating a different cytokine profile and the detection of bacteria in the TMJ synovial fluid. This paper discusses the current treatment alternatives in TMJ arthritis in RA.

(side 88-98)
av Lasse Ansgar Skoglund og Ellen Christine Vigen
SammendragEngelsk sammendrag

En smerteopplevelse er en subjektiv, individuell og personlig tilstand som kan være utfordrende å behandle. Her presenteres en generell oversikt over de sammensatte faktorer som kan påvirke smerteopplevelsen hos pasienter behandlet i en tannlegepraksis. Faktorer som har betydning for en forbedring av livskvaliteten med hensyn til smerte hos barnepasienter og voksne pasienter inkludert valg av smertelindrende legemidler, diskuteres. Det gis en innføring i hvordan en bør planlegge og utføre en effektiv lindrende behandling av smerter forårsaket av tannhelserelaterte årsaker og selve tannlegebehandling.

Nøkkelord: Smerte, analgesi, tannlegepraksis, klinisk, prosedyre

A pain experience is a subjective, individual and personal condition which may be a challenge to treatment. A general overview of the complex factors which may influence the pain experience in patients treated in a dental practice is presented. Factors which have importance for an improvement in quality of life regarding pain in children and adult patients including choice of pain alleviating drugs are discussed. An introduction to the planning and execution of an effective alleviating treatment of pain caused by dental health issues and the actual dental treatment itself is presented.

(side 99-107)
av Christian Damgaard
SammendragEngelsk sammendrag

Nærværende artikel præsenterer en oversigt over den foreliggende viden om kostens betydning for parodontal inflammation. Der er i vekslende grad dokumentation for sammenhænge mellem kost og marginal parodontitis (MP). I forbindelse med behandlingen af MP lader indtaget af antioxidanter og flerumættede fedtsyrer til at bidrage gunstigt til helingen af MP. Med baggrund i forøget viden om kostens betydning for udviklingen af parodontal inflammation bør tandlæger også rådgive om kost, for derigennem at styrke behandlingen af patienter med MP og de systemiske sygdomme, som MP forårsager en øget risiko for.

Nøkkelord: Marginal parodontitis, kost, antioxidant, vitamin, resolvin

Increasing evidence has suggested an association between diet and periodontal disease. Dietary modulations of the inflammatory pathways are likely to influence the periodontal inflammation and thus tissue degradation, but distinct mechanisms remain to be defined at large. The present article presents an overview of the evidence linking selected nutrients with periodontal disease. Supplementation of antioxidants and polyunsaturated fatty acids appears to provide additional benefits to the resolution of the periodontal inflammation following periodontal treatment. This calls for increased focus from dentists on dietary modulation of the inflammatory pathways in the treatment and prevention of periodontitis and to some extent its comorbidities.

(side 108-118)
av Anja Weirsøe Dynesen, Charlotte Astrid Gehrt og Katrine Schjødt Vammen
SammendragEngelsk sammendrag

Spiseforstyrrelser er blandt de mest alvorlige sygdomme blandt unge kvinder. Tidlig igangsættelse af behandling er afgørende for prognosen. Dette vanskeliggøres imidlertid af, at personer med en spiseforstyrrelse ofte ikke har erkendt eller skjuler deres sygdom. Da orale komplikationer som dental erosion og hævede spytkirtler ofte er eneste objektive tegn på en spiseforstyrrelse, kan tandlægen i nogle tilfælde være den første sundhedsprofessionelle, der får en mistanke om, at en patient lider af en spiseforstyrrelse. Italesættelse af mistanken om en spiseforstyrrelse er vanskelig, og patienten bør mødes med bekymring og anerkendelse – også hvis patienten benægter at have en spiseforstyrrelse. Om end tandlægens primære rolle er at behandle og forebygge yderligere orale skader, så kan tandlægens støttende rolle på længere sigt medvirke til, at patienten begynder at tale om sin spiseforstyrrelse eller søger hjælp et andet sted.

Nøkkelord: Anoreksi, bulimi, dental erosion, diagnostik, tandlæger

Eating disorders are amongst the most serious diseases in younger women. The prognosis is improved by early treatment. However, early detection and treatment of these disorders is often complicated by the fact that persons with an eating disorder have not yet recognized or are trying to hide their disorder. Since oral complications may be the only objective sign of an eating disorder, the dentist may be the first health authority to suspect the presence of an eating disorder in a patient. The conversation about a suspected eating disorder may be difficult and the patient should be met with concern and recognition – also when denying the eating disorder. Although, the principal role of the dentist is to treat and prevent further oral complications, the supportive role of the dentist may in term enable the patient to talk about the disorder or recognize the need of help.

(side 121-129)
av Aina Westrheim Ravna
SammendragEngelsk sammendrag

Den globale økningen i fedme har i det siste fått forskere til å sammenligne sukkerholdig mat med vanedannende stoffer som kokain. Forskere har brukt de samme modellene som ble utviklet for å studere rusavhengighet hos rotter til å teste rotters avhengighet av sukker, og studier har vist at rusmidler og sukker stimulerer mange av de samme nevrale systemer i hjernen. Man har blant annet sett at rotter som er vedlikeholdt på periodevis sukkertilgang og deretter tvunget til å avstå fra sukker, viser senere økt inntak av 9 % alkohol, noe som tyder på at periodevis tilgang til sukker kan være en inngangsport til alkoholbruk. Sukker og sødme kan indusere belønning og «craving» hos mennesker som er svært likt det som fremkalles av vanedannende legemidler, og studier som dette indikerer at sukker kan være vanedannende.

Nøkkelord: Sukker, avhengighet, forskning, belønningssystemet

The global increase in obesity has lately gotten researchers to compare sugary foods with addictive drugs like cocaine. Researchers have used the same models that were developed for studying addiction in rats to test for signs of addiction to sugar in rats, and studies have shown that drugs and sugar stimulates many of the same neural systems in the brain. It has also been seen that rats maintained on intermittent sugar access and then forced to abstain from sugar have a 9% increased consumption of 9% alcohol, suggesting that intermittent access to sugar may be a gateway to alcohol use. Sugar and sweetness can induce reward and «craving» in humans that is very similar to what is induced by addictive drugs, and studies like this indicate that sugar can be addictive.

(side 130-148)
av Agneta Robertson
SammendragEngelsk sammendrag

Tandskador i förskoleåldern är en vanlig företeelse som ofta innebär en stressad situation för både vårdnadshavare och vårdgivare. Ett skadat barn kan vara svårt att undersöka beroende på ålder, rädsla eller behandlingsomognad. Diagnostik av traumaskadan ska alltid föregås av noggrann anamnestagning, klinisk och röntgenologisk undersökning. En ofullständig undersökning kan leda till ofullständig diagnos och en mindre lyckad behandling. Trauma i primära bettet delas in i mjukvävnadsskador, hårdvävnadsskador, stödjevävnadsskador och käkfrakturer. Samma patient har ofta flera typer av skador. Syftet med akutbehandlingen är att eliminera smärta och skapa optimala läkningsförhållanden, samt att minska skaderisken för permanenta anlagen. Det finns emellertid ingen konsensus i litteraturen om bästa behandling av tandskador i primära bettet, många gånger baseras riktlinjer på erfarenheter och tankar snarare än vetenskaplig evidens.

Nøkkelord: Primära bettet, tandtrauma, fraktur, luxation

Dental injuries in preschool children is a phenomenon that often means a stressful situation for both guardians and caregivers. An injured child can be difficult to examine due to age, fear, or behavior management problems. The trauma diagnosis should always be preceded by a thorough history taking, clinical and radiographic examinations. An incomplete examination can lead to incomplete diagnoses and less successful treatment. Trauma injuries in the primary dentition is divided into soft tissue, hard tissue, supportive tissue damage, and jaw fractures. The same patient often has multiple types of injuries. The aim of acute treatment is to eliminate pain and create optimal healing conditions and reduce risks of injury to permanent dental germs. However, there is no consensus in literature about the best treatment of dental injuries in the primary dentition. Guidelines are often based on experience rather than scientific evidence.

Nøkkelord: Primary dentition, dental trauma, fracture,luxation

(side 147-155)
av Kjersti R Stenhagen, Anne Bjørg Tveit, Alexandre R Vieira og Aida Mulic
SammendragEngelsk sammendrag

Personer som utsettes for samme grad av risikofaktorer, kan være mer mottakelige eller mer motstandsdyktige mot karies enn andre. Etter 10 års forskning er det generelt akseptert at dette kan skyldes gener, og det genetiske bidraget til økt kariesforekomst påstås å være ca. 40 %. Genetisk variasjon i emalje- og spyttproteiner, immunrespons og smakspreferanser samhandler med miljørisikofaktorer og virker inn på kariesrisikoen.

Dentale erosjoner er svært utbredt. For noen individer kan minimal syrepåvirkning gi tap av tannvev, mens andre ikke vil få skader til tross for omfattende syreeksponering. Dette er observert hos unge med høyt forbruk av sure drikker, ved refluks eller spiseforstyrrelser med oppkast og hos vinsmakere. Studier har vist at forekomst og alvorlighetsgrad av dentale erosjoner er assosiert med polymorfisme i emalje gener.

Nøkkelord: Genetikk, mottakelighet, karies, erosjoner

Individuals exposed to the same risk factors may be more or less susceptible to dental caries. After 10 years of research it is accepted that genes are involved and that the genetic contribution to increased caries prevalence is 40%. Genetic variation in enamel and saliva proteins, immune response and taste preferences interact with other risk factors and may thereby influence the caries risk. A high prevalence of dental erosion is reported. In some individuals erosive lesions will develop despite minimal acid exposure. In others no damage will occur despite extensive acid exposures. This has been observed in individuals with high consumption of acidic drinks, with reflux/ self-induced vomiting and wine tasters. The occurrence and severity of erosive lesions have been associated with polymorphisms in enamel genes.

(side 156-167)
av Annika E. Björkner, Leona Malmberg og Lars Bjørndal
SammendragEngelsk sammendrag

Inom tandvården sker behandlingar i en miljö som är mycket rik på mikroorganismer och med risk för smittspridning. För att minska denna risk behöver vi aktivt verka för att reducera smittkällor och bryta transportvägarna för mikroorganismer. Att arbeta aseptiskt och därmed «bevara det rena rent» är en grundläggande princip vid endodonti. Ett aseptiskt arbetsfält skapas med hjälp av kofferdam och antiseptika, och detta aseptiska arbetsfält måste upprätthållas under hela behandlingen. 90 % av svenska och 30 % av de danska tandläkarna använder kofferdam regelbundet.

Trots införandet av flera nya tekniker för både instrumentering och rotfyllning under senare år ses inte någon minskad mängd apikal parodontit i befolkningen. Det är troligt att andra faktorer, som till exempel det aseptiska och antiseptiska tillvägagångssättet, kan spela en större roll för utfallet av den endodontiska behandlingen än vad som tidigare antagits.

Nøkkelord: Endodonti, aseptiskt arbetsfält, antiseptik

In dentistry the treatments take place in an environment that is very rich in microorganisms, and there is a risk of transmission of infection. In order to reduce that risk, we need to actively work to minimize the sources if infection, and break the routes of transmission. Working aseptically and thus reducing the probability of contamination, is a fundamental principle. An aseptic operative field is created by the use of a rubber dam and antiseptics, and these aseptic conditions must be maintained during the whole procedure.

90% of Swedish and 30% of Danish dentists use rubber dam regularly. Though several new techniques for both instrumentation and obturation have been introduced in recent years, no reduction of the prevalence of apical periodontitis can be seen. Other factors, such as the aseptic and antiseptic approach probably plays a more important role in the outcome of the endodontic treatment than previously assumed.

(side 170-182)
av Merete Markvart og Lars Bjørndal
SammendragEngelsk sammendrag

Den endodontiske mekaniske udrensning af rodkanalsystemer er ofte blevet fremstillet ud fra to forskellige præparationskoncepter: Apikal bokspræparation og keglepræparation. Begge teknikker er udviklet ud fra rent tekniske kvalitetsaspekter, men senere er fokus blevet rettet mod mikrobiologiske desinfektionsmæssige aspekter. 3D-analyser af rodmorfologi har givet en bedre forståelse for, hvor den mekaniske udrensning kommer til kort i forhold til rensning af kanalen. De forskellige præparationsteknikker herunder valg af et specifikt instrumentsystem synes ikke at have signifikant betydning ud fra en teknisk og desinfektionsmæssig vinkel. En systematisk arbejdsgang er dog af stor betydning for at mindske risiko for instrumentfraktur og kan beskrives systematisk i 4 faser. De nyeste reciprokerende systemer modstår bedre belastningsbrud, og den mekaniske udrensning kan udføres mere rationelt. Konklusionen er dog fortsat, at det er det samlede bidrag fra instrumenteringen og den medikamentelle baktericide efterbehandling, der fører til det bedst mulige kliniske behandlingsresultat hos patienter med en nekrotisk inficeret rodkanal med apikal parodontitis.

Nøkkelord: Instrumentering, bokspræparation, et-fils-system, reciprokerende

The mechanical instrumentation of the root canal system has often been described from two different conceptions: apical enlargement and cone preparation. Purely technical aspects have been in focus along the development of both techniques, but later the focus has gradually been directed towards microbiological disinfection aspects. Three dimensional analyses of root morphology have provided a better understanding of how the mechanical instrumentation falls short, in relation to the actual cleaning of the root canal. From a technical and disinfection view, the different instrumentation techniques including selection of a specific file system seem not to have significant impact. However, a systematic treatment procedure that can be described methodically in 4 phases is very important to reduce the risk of cyclic fatigue. The reciprocating systems better resist cyclic fatigue, and the mechanical instrumentation is performed more efficiently with these instruments. However, it is still a contribution from both the mechanical instrumentation and the disinfectant procedures that results in the best possible clinical outcome in patients with a necrotic infected pulp and apical periodontitis.

(side 183-195)
av Peter Marstrander, Claes-Göran Crossner og Ivar Espelid
SammendragEngelsk sammendrag

Tommelfingerregel er en kognitiv snarvei som gjør det enklere å treffe beslutninger i kompliserte situasjoner. Ulempen med en slik snarvei er at de kan føre til systematisk feil i bl.a. diagnostikk. Daniel Kahneman definerte begrepene «System 1» som representerer tommelfingerregelen og «System 2» som kreves når mer kompliserte problemer skal løses. System 2 krever mer tid for å løse et problem. I artikkelen presenteres eksempler fra bridge, medisin og odontologi.

Nøkkelord: Kliniske beslutninger, heuristikk, tannlege

Heuristics can be considered to reduce the complexity of clinical judgments in healthcare when we apply rule of thumb. Daniel Kahneman defined this as System 1, which works fast, instinctively and emotionally. On the other side is System 2 required when more complex cognitive problems are to be solved. This system works slower. System 1 is useful in most situations, but sometimes System 2 is needed. Examples from bridge, medicine and dentistry demonstrate when System 2 is appropriate.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon