Filosofien og samfunnsteorien har vært eurosentrisk. Vestlige tenkere dominerer, og vestlige erfaringer er grunnlaget for deres teorier. Samtidig har vestlig tenking forstått seg selv som uttrykk for en universell fornuft. Selv studier av verden utenfor Europa har vært basert på teorier og begreper basert på Vestens erfaringer. Slik er det langt på vei fortsatt.

Men når vestlige teorier og erfaringer tas som et gitt utgangspunkt, kan samfunn utenfor Vesten bare forstås negativt, som mangelfulle kopier av den vestlige originalen. Analysene tar ofte en evolusjonistisk form: Verden utenfor Europa har ennå ikke nådd fram til det samme utviklingsnivået som Vesten. De er forvist til det Dipesh Chakrabarty har kalt «historiens venterom» – alltid på etterskudd og aldri i stand til å måle seg med originalen. Andre ganger representerer de bare eksotiske former for irrasjonalitet, kjennetegnet av fraværet av fornuft.

Kritisk, teoretisk tenking fra land utenfor Vesten blir enten neglisjert eller behandlet som eksotiske data som kan si noe om hvordan «de andre» tenker. Postkolonialismen vokste fram som en reaksjon på dette. Dens mål er å desentrere samfunnsteorien og å overvinne eurosentrismen og den falske universalismen. Men postkolonialismen er ingen enhetlig størrelse. Noen postkoloniale teoretikere aksepterer vestlige teoriers universelle relevans, noen avviser alle former for universalisme og all teori basert på vestlige erfaringer, og noen legger vekt på at slike teorier må modifiseres og tilpasses når de anvendes utenfor den konteksten de ble utviklet innenfor.

Utgangspunktet for dette nummeret av Agora er at det å ta ikke-vestlige perspektiver på alvor er en nødvendig forutsetning for at eurosentrismen og den falske universalismen kan overvinnes. Et gjennomgående spørsmål er dette: Kan kritikken av den eurosentriske tenkingen gjøre det mulig å nå fram til en sann universalisme?

Nummeret presenterer et mangfold av teoretikere og perspektiver fra det som kalles det globale sør. Siktemålet er å vise et mangfold av teoretiske perspektiver fra ulike fagdisipliner og ulike deler av verden. Et fellestrekk ved de forfatterne som diskuteres i nummeret, er at alle forholder seg til, reflekterer over, og forholder seg kritisk til teorier med opphav i Vesten som utgir seg for å være universelle.

I tillegg til originalbidrag om teoretikere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Karibia, inneholder nummeret fire oversatte artikler av sentrale teoretikere fra henholdsvis India (Sudipta Kaviraj og Uma Narayan), Argentina (Enrique Dussel) og Kamerun (Achille Mbembe). Disse fire artiklene er valgt ut fordi de på ulike måter eksplisitt forholder seg til spørsmålet om universalisme: Hvilken relevans har vestlige begreper og teorier for fortolkningen av ikke-vestlige samfunn? Hvilke teoretiske konsekvenser har det å teoretisere med utgangspunkt i perspektivet til undertrykte befolkninger utenfor Europa? Hvordan kan et slikt utgangspunkt bidra til å kaste nytt lys også over Vestens erfaringer og vestlig tenking? Og ikke minst: Kan et blikk utenfra gjøre det lettere å unngå den eurosentriske tenkingens falske universalisme?

*

Rett før dette nummeret gikk i trykken, mottok vi den triste beskjeden om at Thomas Krogh var gått bort, etter sykdom den siste tiden. Hans bøker, artikler og forelesninger, om alt fra transcendentalfilosofi, Frankfurterskolens teorier, tidsmetafysikk og vitenskapsfilosofi – alltid med et totaliserende og kritisk perspektiv – har i alle år vært en viktig inspirasjonskilde for tidsskriftet Agora, og han har vært viktig for oss både som artikkelforfatter, som anmelder og som konsulent. Thomas Krogh vil bli dypt savnet av Agoras redaksjon, slik han vil bli i resten av norsk filosofi og humaniora.