Selgerne av =Oslo er en gruppe mennesker som blir ekskludert fra det store fellesskapet. Mange opplever skam, lite verdighet og mestring i hverdagen sin. I forbindelse med masterprosjektet mitt med pro- blemstillingen: «Kan gatemagasinet =Oslo bidra til endret og styrket identitet hos selgeren?», intervjuet jeg i løpet av vinteren 2007 åtte =Osloselgere og observerte gruppen i arbeid i ca. to måneder. Studien viser at =Oslo, ved å bruke empowermenttilnærmingen, bidrar til å styrke selvtilliten til selgerne ved å hjelpe, ta tak i og benytte de ressurser =Osloselgerne allerede innehar. De erstatter maktesløshet og ensomhet, med fellesskap, stolthet og energi.

Innledning

Når man går rundt i Oslo sentrum møter man ofte tiggere, gateselgere og andre som har sin arbeidsplass på gaten. I 2005 var det i overkant av 1300 bostedsløse i Oslo. (Hansen, Dyb & Østerby, 2006). Mange av disse er rusavhengige og benytter gatearbeid for å tjene penger til livets opphold og narkotika. Å tigge er, for mange rusavhengige, tradisjonelt sett den minst belastende måten å få inn penger på (Briseid, 2006). =Oslo er et relativt nytt alternativ, et gatemagasin som selges på gaten i Oslo av vanskeligstilte. Foreningen =Oslo bygger sitt budskap på empowermentprinsipper, som innebærer blant annet å gi avmektige og sosialt ekskluderte mennesker i samfunnet kraft og styrke til å endre egne livsvilkår. I denne artikkelen ønsker jeg å pre- sentere noen av resultatene fra min forskning på =Oslos selgere. Med utgangspunkt i empowermenttenkningen skal jeg forsøke å vise at gatemagasinet =Oslo bidrar til mestring og en mer positiv identitet hos selgeren, og at dette skaper grobunn for inkludering av sosialt utstøtte i samfunnet.

Under mine feltobservasjoner i Oslo sentrum i 2006 oppdaget jeg at de som tagg penger og de som solgte =Oslo presenterte seg på ulike måter. Jeg antok at begge gruppene gatearbeidere hadde like utgangspunkt, at de var vanskeligstilte, marginaliserte og avhengig av narkotiske stoffer. Likevel var kroppsspråket og fremtoningen ovenfor publikum veldig forskjellig. Tiggeren satt krumbøyd, og selgeren stod oppreist med løftet blikk. Jeg ble nysgjerrig på hva som skapte disse forskjel- lene og ble opptatt av å finne selgerne av =Oslo sin sannhet. For å finne disse svarene bestemte jeg meg for å kontakte =Oslo for å komme i kontakt med selgerne deres for et dybdeintervju.

Fra slutten av januar til begynnelsen av april 2007 var jeg frivillig i distribusjonslokalet til =Oslo, og det er denne perioden som danner

hovedgrunnlaget for forskningen min. Ved å være i distribusjonslokalet og jobbe sammen med selgerne oppnådde jeg en tillit og nærhet til selgerne som jeg tør påstå ga meg både et bedre grunnlag for utvelgelse av respondenter til intervju og mer sannferdig informasjon. Jeg var åpen om min rolle som forsker hele tiden, og opplevde at selgerne ga meg tillit når jeg ga dem tillit tilbake. For å få dybdeintervju henvendte jeg meg til selgerne ved å spørre dem direkte. Intervjuet forgikk på et offentlig sted, en kafé, en park o.l., og hvert intervju ble innledet med at jeg gikk igjennom samtykkeerklæringen. Jeg benyttet båndopptaker og notatblokk, og alle intervju er transkribert.

Per november 2007 var det litt over 500 registrerte selgere. Uoffisielle tall fra =Oslo viser at det er ca 140 selgere som til en hver tid er aktive og kanskje et knippe på ca 30-40 stykker som er daglig aktive (dvs. at de selger magasinet 4-6 dager i uken). Mitt utvalg av respondenter er hentet fra den aktive gruppen selgere. Alle respondentene, fem menn og tre kvinner i alderen 21–60 år, har fått fiktive navn. Thomas og Ingeborg i 20 årene, Astrid og Åshild i 50 årene, Harald på 60 og Terje, Arne og Dag som var +/- 40 år. Alle hadde solgt bladet i over ett år og hadde gjort sel- gerjobben til en integrert del av hverdagen. Alle med unntak av Arne var avhengig av narkotika, og alle var bostedsløse utenom Astrid, Åshild og Arne.

Hva er =Oslo?

=Oslo er en forening som gir ut et magasin med samme navn. Magasinet blir solgt på gaten av vanskeligstilte mennesker i Oslo. Magasinet skal primært være for Osloborgere, og om Oslo fra et gateperspektiv. Bladet kjøpes av selgere for 25 kr og selges på gatene i Oslo og omegn for 50 kr, dvs. 50 % av salgsprisen går til selger. Et nytt magasin kommer ut en gang i måneden. I desember kan selgerne i tillegg få en ekstra stor inntekt ved å selge «=Oslo, Juleboka», som kjøpes for 50 kr og selges for 100 kr. Juleboka bidrar til at selgerne, som oss andre, får litt ekstra penger å rutte med mot jul.

Foreningen =Oslo ble etablert 25. april 2005 av initiativtagerne Ingeborg Vibeke Omberg, Stian Olderkjær, Per Kristian Lomsdalen (PK) og Anlov P. Mathiesen. Ideen startet hos Omberg da hun jobbet på et hospits og fikk et brennende ønske om å fortelle de hjemlø- ses historie (Rødland, 2006). Ideen om gatemagasinet =Oslo var begynt, og i samarbeid med Batteriet – Kirkens Bymisjon og Pro Senteret sørget de fire for at bladet ble en realitet. Magasinet fikk strålende kritikker fra blant andre journalister, grafisk designere, selgerne og leserne, og har siden oppstarten inspirert flere andre byer til å lage sitt eget gatemagasin. Virkelig i Tromsø startet opp i desember 2005, Klar i Kristiansand i september 2006, Grip Dagen kom ut i juli 2006 og selges i Bærum og Asker, Bergen fikk sitt gatemagasin Megafon i februar 2007 og Trondheim startet opp sitt gatemagasin Sorgenfri juni 2007. Hamar hadde oppstart på sitt gatemagasin Tett på rett før jul i 2008 og i april 2009 kom gatemagasinet Asfalt ut i Stavanger og Sandnes. =Oslo samarbeider tett med flere av disse gateavisene.

Gatemagasinet =Oslo er inspirert av gatemagasinbevegelsen som startet med «The Big Issue», solgt på gaten i London siden 1991. Siden har gatemagasinbevegelsen vokst. Mange, bl.a. =Oslo, er organisert under para- plyorganisasjonen International Network of Street Papers (INSP). Hovedmålet til INSP-gateavisene

er å gi bostedløse og vanskeligstilte mulighet til jobb og inntekt for dermed å komme ut av sosial eksklusjon og fattigdom (The Big Issue, 2007).

=Oslo sin visjon, står skrevet på deres hjemmesider, og er som følger;


(Teksten er gjengitt slik den er presentertpå nettsiden til =Oslo, 2008).

I visjonen ligger det to nivåer som =Oslo jobber på samtidig, individnivået og samfunnsnivået. Med dette som utgangspunkt kan vi si at =Oslo har tre hovedfunksjoner: Først og fremst er det en ideell forening, som arbeider for å fremme vanskeligstilte menneskers interesser. En viktig del av dette arbeidet er å endre holdninger i samfunnet og skape større toleranse og forståelse ovenfor denne gruppen. Ved å arrangere aktiviteter, møter og debattfora, fremmer =Oslo brukergruppens rettigheter og interesser, som kan bidra til å gjøre hverdagen lettere for vanskeligstilte, samtidig som de styrkes ved at de blir tatt på alvor.

Videre er foreningen et lavterskeltilbud for rusavhengige og andre vanskeligstilte som trenger arbeidstrening og alternativ til tigging og kriminalitet. Selgerjobben medfører tilhø- righet, felleskap og en jobb og gå til. Dette kan skape en opplevelse hos den enkelte selger av å være nyttig og være en del av samfunnet.

Og sist, men ikke minst, er =Oslo en sosial bedrift med et salgbart produkt, gatemagasinet =Oslo, som ved bruk av tekst, bilder og illustrasjoner tjener både som en inntektskilde for den enkelte selger og som en debatt- og opplysningsarena ut til samfunnet om vanskeligstiltes situasjon. Et viktig virkemiddel =Oslo benytter for å vise flere sider ved selgerne, er å inkludere deres kreative bidrag i magasinet. På denne måten gis selgerne en mulighet til å få sin stemme ut til samfunnet, og =Oslo fungerer som en fora for tanker og perspektiver til de sosialt ekskluderte. Fokus er å fremme selgernes ressurser, fremfor deres skambelagte liv.

Empowermentperspektivet

Som nevnt bygger =Oslo på sentrale prinsipper fra empowermenttenkningen. Empowerment er et begrep som i dagens samfunn har fått en økende popularitet. Ordet empowerment gir assosiasjoner til begreper som selvtillit, styrke, kraft, stolthet, delaktighet, makt, egen kontroll, kompetanse og medborgerskap (Starrin, 2007; Askheim, 2007).

Empowerment innebærer en ressursorientert tilnærming. Ressursorienteringen inneholder tre nøkkelprinsipper; først og fremst bygger den på en grunnholdning om at mennesket har en iboende livskraft, et ønske om å få det beste ut av sine liv. En tro på at mennesket selv evner å definere egne problemer og utvikle handlingsstrategier som vil fungere for dem. Videre bygger den på en overbevisning om at mennesker vil gjøre mer av det som

fungerer godt i livet, om de får støtte og oppmuntring rettet mot deres ressurser fremfor problematferden. Et tredje og viktig element i ressursorienteringen bygger på en aksept av menneskers egne erfaringer og viten som en viktig kunnskap, hvor man samtidig er åpen for annen kunnskap (Slettebø, 2000; Freire, 1999). Empowerment er i så måte både en prosess og et mål (Starrin, 1997).

Paulo Freire (1999) er en av de sentrale teoretikerne bak empowermenttenkningen. Han er blant dem som fremhever prosessaspektet ved empowerment: Å bevisstgjøre, frigjøre og bidra til at mennesker, som er i en avmaktssituasjon, vinner kraft og styrke til å komme ut av undertrykkende situasjoner og opplever makt. Målet er å øke individets eller kollektivets faktiske evne til å forbedre sine livsbetingelser, og derav endre eller forebygge de problemskapende struktu- rene i samfunnet (Freire, 1999). I prosessen, for å nå målet om bedre selvtillit, stolthet over egen person og bekjempelse av avmaktsopplevelsen, trenger man, emosjonell energi (Starrin, 2007). Mens skam paralyserer mennesket, beskrives den emosjonelle energien som en kraftkilde som gir seg uttrykk i entusiasme, handlingskraft, stolthet, solidaritet og handling.

Gruppefellesskapet er essensielt i empowerment og gir et godt utgangspunkt for å skape emosjonell energi (Freire, 1999; Askheim, 2007; Starrin, 2007). Sammen med tilhørighetsaspektet skriver Starrin (2007) at musikk, ulike ritualer og et sammenbindende språk (et mestringsfokusert språk) er med på å forsterke og «gjødsle» denne energien, som igjen gjøres om til stolthet og handlingskraft for den enkelte.

Hva har =Oslo betydd for selgerne?

Gatemagasinet =Oslo selges av rusavhengige, bostedsløse og andre vanskeligstilte. Ca. 90 % av =Oslos selgere er trolig rusavhengige. Det er knyttet mye skam rundt det å være rusav- hengig, være fattig, måtte tigge om penger eller ikke ha et hjem å gå til (Briseid, 2006). Rusavhengige, kanskje spesielt de som synes i bybildet, blir utstøtt og stigmatisert fra det etablerte samfunnet og mange mennesker uttrykker forakt og redsel når de møter dem (Tungeland & Smith-Solbakken, 1999). Avvi- kerstatusen skaper opplevelse av skam, som igjen medfører dårlig selvtillit og en unnvi- kende og tilbaketrukket adferd og ofte et angrep på egen person (Dahlgren & Starrin, 2004). Zygmunt Bauman underbygger dette når han snakker om fattigdom og sier at: «Ingenting er mer ydmykende enn fattigdom, og ingen fattigdom mer ydmykende enn den som må utholdes midt blant mennesker som ivrig beriker seg i økende fart» (Bauman & Tester, 2002, s. 158).

Å være fattig trenger ikke å være et problem, men det er følgene av fattigdommen som kan være den viktigste årsaken til skapelsen av utstøttelese og marginalisering. Flere av mine respondenter som hadde erfaring fra tigging, fortalte om hvor ydmykende og skamfullt det oppleves å sette seg på et gatehjørne for å tigge penger. Andre fortalte om kriminelle handlinger de hadde gjennomført som lenge var en skamfull del av deres livshistorie, men som nå var en del av deres fortid.

Et sentralt poeng i empowermenttenkningen er troen på den enkeltes ressurser, evner og kunnskap til å mestre egen livssituasjon (Andersen, Brok & Mathiesen, 2000). Tradisjonelt er ikke de bostedløse og rusavhengige gitt denne tilliten og respekten. Det samfunnet

har sett, er gjerne den krumbøyde tigge- ren, den prostituerte eller den skumle tyven. Han som ikke evner, kan eller har vilje til å følge samfunnets regler, i følge fordommene våre. Han som bryter med den bestående orden (Halvorsen, 2002). Å snu en slik holdning til en gruppe av befolkningen er ikke gjort i en håndvending. Likeså kan det for selgeren være vanskelig å endre livsstil fordi den statusen man har etablert i et miljø, med en opplevelse av å ha et talent, som sosial og som flink, opphører med det samme man prøver å etablere seg i majoritetssamfunnet. Her er man ikke en som mestrer en vanskelig hverdag, men en klient og en taper (Tungeland & Smith-Solbakken, 1999).

PK, en av grunnleggerne av gatemagasinet, forteller at =Oslo ønsker å se seg selv som en forening som ligger mellom ruskulturen og majoritetssamfunnet. Et sted hvor man blir respektert og gitt en mulighet på tross av rusavhengigheten og ufrivillig dårlig hygiene. Han sier at han opplever at =Oslo «har gått inn i et miljø og endret dette miljøet ved å gi selgerne en ny identitet». Det PK sier, kan ses som =Oslos forsøk på å forene to ulike kulturer: Gi =Osloselgeren tilgang på den etablerte kultu- ren og gi publikum et innblikk og kunnskap om ruskulturen. Under skal jeg gå nærmere inn på hva selgerne mente at =Oslo er for dem.

Et alternativ til kriminalitet

Når jeg spør Terje hva =Oslo har betydd for ham, sier han:


For Terje er =Oslo et viktig alternativ til kriminalitet og i så måte et alternativ til rusmiljøet og dens svarte økonomi. I tillegg sa han at den legale jobben gir selgerne tilgang til materielle ting, som for eksempel mat og hygieneartikler. Flere av mine respondenter forteller at da de drev med kriminalitet eller tigging skaffet de seg nok penger til stoff, men brydde seg ikke om å sørge for penger til mat og andre ting.

Astrid begynte å selge =Oslo fordi det er en ærlig metode å skaffe penger på. For henne er det en viktig motivasjon at hun slipper å være redd for represalier. Astrid stjal vesker, «letta» (ranet) horekunder og solgt narkotika. Hun fremhever det å slippe å «se seg over skulderen» som en viktig endring i hverdagen, som igjen har gitt henne bedre samvittighet og selvfølelse.

Flere av selgerne ga uttrykk for at =Oslo er et godt alternativ til livet som kriminell, men så fort de fikk et tilbud eller en mulighet som gjorde at de kom seg helt bort fra rusmiljøet og byen, ville de ta dette. Å finne en slik mulighet er imidlertid vanskelig for mange og årsaken de oppga var ofte et dårlig ettervern i rusomsorgen. Det er de eldre respondentene som var mest opptatt av dette, muligens fordi de i lang tid har kjempet mot et system, et stigma og en skam som er vanskelig å bli kvitt.

=Oslo skaper stabilitet i livet og er et fristed for selgerne

Noe som er felles hos så og si alle respondentene, er at de opplever at =Oslo bidrar til en stabilitet i livet deres, noe de ikke hadde før, da de måtte tigge, drive kriminell aktivitet eller, som Arne gjorde før han ble =Osloselger, plukke flasker på toget. Da jeg spurte

Ingeborg om hva =Oslo har gjort for hennes livssituasjon, svarte hun:


For Åshild har =Oslo vært viktig for å komme på rett kjøl økonomisk. Hun er en av de eldre selgerne og forteller at livet var tungt for henne etter mange år, uten å bli hørt av hjelpeapparatet og uten mulighet til å skaffe seg jobb og bolig. I tillegg hadde hun opparbeidet seg en stor gjeld. Med jobben i =Oslo fikk Åshild muligheten til å nedbetale gjelden og skaffe seg et hjem, som hun sier, «(…) nå får jeg bare inn summer av gangen, det gir =Oslo meg muligheten til, med et lønna produkt.»

At inntektene fra =Oslosalget kommer med en gang er viktig for mange selgere. Å spare er ikke lett, og da kan det være greit at tjente penger, er håndgripelige. Om en har 25 kr, har man nok til et blad, og etter å ha solgt bladet har man 50 kr. Om man skal doble dette beløpet, spare halvparten eller bruke alt, er et valg en må ta, og kanskje viktigst av alt, det er ens eget valg. Åshild er et eksempel på en person som har klart å nedbetale en stor gjeld ved at hun får inn en og en sum av gangen, noe hun selv har kontroll over. På denne måten har hun klart å skape en stabilitet i livet som hun tidligere ikke opplevde.

Ikke alle =Osloselgere er rede til å endre sin livssituasjon eller redefinere sitt liv. For dem er det kanskje av større betydning at =Oslo representerer et fristed. Et eksempel er Thomas, en ung gutt på 21 år som på meg virket å ha gitt opp å leve i det etablerte samfunnet. Han uttrykte at han ikke ville, klarte eller ønsket å leve etter det etablerte samfunnets regler og sa at han, pr i dag, ikke kom til å gjøre noe med sin situasjon. Han bodde på gaten, sov om dagen på Frelsesarmeen og brukte illegale rusmidler som selvmedisinering. På spørsmål om hva =Oslo har gjort for ham sier han: «(…) Det meste ligg vel opp til mæ, og æ e ikke akkurat den som er så flink te å ta tak i ting». For Thomas representerte =Oslo et trygt sted å være. Et sted han kunne være seg selv, være annerledes uten å bli utstøtt og marginalisert. Han er, slik jeg ser det, et typisk eksempel på hvor viktig =Oslo som lavterskeltilbud er. I en hverdag hvor jaget etter penger til medisin og et sted å bo preger livssituasjonen, kan en fast base og et holdepunkt i tilværelsen være viktig. Dette er noe =Oslo, ut fra min erfaring, representerer for ganske mange av selgerne.

=Oslo flytter fokus fra skam til selvtillit Mange fortalte om en gnist og en vilje til å skape en bedre tilværelse for seg selv, som startet etter de begynte å selge =Oslo. Dag var en av disse. Han hadde levd et rusrelatert liv i 29 år og for ham var =Oslo begynnelsen på redningen. Han var gått fra å være «stor kar» i det kriminelle miljøet, til å sitte i «ren- nesteinen» med tiggekoppen. Med jobben som =Osloselger fikk han lysten til å bli rusfri og så mulighetene i fremtiden. Han sa: «(…) Uten =Oslo hadde jeg aldri kommet meg dit jeg er nå, kunne godt ha vært død, om det ikke var for =Oslo. (…)». Det =Oslo har gjort for Dag er å sette fokus på hans ressurser. Salgsjobben har og gitt ham muligheten til å vise samfunnet, og seg selv, at han mestrer og duger. Når det ikke er annet arbeid å oppdrive for folk som Dag, med et langt rulleblad og en tung avhengighet til rusmidler, kommer =Oslo og

tilbyr arbeid. En meningsfull jobb, med mulighet til å tjene penger ut fra egen innsats.

Da jeg observerte Åshild i arbeid, så jeg en dame med strak rygg og et smil om munnen. Jeg opplever at denne kvinnen har ervervet ny energi, en ny stolthet og selvtillit. Jeg observerte hvordan hun snakket med to vektere på kjøpesenteret hvor hun har fast selgerplass. Hun utstrålte en trygghet og selvsikkerhet jeg sjelden har sett blant noen av =Osloselgerne. Ofte er en av vekternes oppgaver å jage bort de rusavhengige fra kjøpe- sentre og andre offentlige steder. Mange =Osloselgere kan fortelle om episoder hvor de er blitt utsatt for vold fra vektere (Bu, 2008; Knutsen, 2008). Åshild derimot, ble ikke jaget. Hun var integrert i miljøet på kjø- pesenteret og var en like naturlig del av det som ekspeditrisen i skobutikken ved siden av. Det er nærliggende å anta at hun ikke hadde oppnådd en slik sosial inkludering om hun hadde stått utenfor dørene til kjøpesenteret med en tiggekopp. Å selge =Oslo har gitt henne en verdighet og stolthet, som har gjort at hun kan handle på flere områder fordi hun blir akseptert og sett på som en likeverdig i samfunnet.

Arne var den eneste =Osloselgeren jeg intervjuet som ikke hadde et rusproblem. Arnes situasjon var ikke noe enkel av den grunn. Han hadde to personer, foruten seg selv, å forsørge, og alle var uføretrygdede av ulike grunner. For ham var =Oslo en ekstra inntekt som gjorde det mulig for ham å betjene lån, kjøpe mat og medisiner. I tillegg representerte =Oslo en arbeidsplass, som har gitt ham et nettverk av kolleger, som igjen har gitt ham energi, stolthet og styrke til å klare hverdagen som forsørger for sin familie.

Å bli betraktet på en annen og positiv måte i samfunnet

Det er i møte med andre mennesker og aktø- rer at vår verden skapes, det er også her vår identitet skapes (Berger & Luckmann, 2004). Opplevelse av mestring og god selvtillit kan i stor grad ses å være avhengig av hvordan andre speiler oss. Med andre ord, den måten andre ser på oss, blir etter hvert slik vi ser oss selv (Freire, 1999). Om publikum ser en tigger og en slask, ja, så oppfører og blir ved- kommende det. Om publikum ser en ressursperson som gjør noe bra for samfunnet, ved for eksempel å selge =Oslo, kan denne perso- nens selvopplevelse endres fra å føle skam og avmakt, i forhold til sin livssituasjon, til å oppleve mestring og egenverd (Skog, 2006; Starrin, 2007). Hvordan publikum, kjøperne av =Oslo, tar i mot selgerne, har med andre ord mye å si for om selgerne opplever selger- jobben som positiv for sin situasjon og selvopplevelse eller ikke. Derfor spurte jeg selgeren på hvilken måte forholdet til publikum har endret seg etter at han/hun ble selger av gatemagasinet =Oslo?

Ingeborg sa: «Jeg føler jo kanskje at folk ikke ser så stygt på meg som før». Utsagnet opplever jeg oppsummerer mye av det mange av mine respondenter opplever i samhandlingen til publikum etter at de ble selgere av =Oslo. Gatemagasinet har gitt mange en bedre mulighet til å stå oppreist, med rett rygg, rette bein og et smil om munnen. Det er få som forteller om dårlig respons fra de som kjøper gatemagasinet. Om de opplever misnøye fra publikum er det blant de som ikke kjøpte =Oslo. Hvorfor det? Muligens fordi deres holdninger til rusavhengige og vanskeligstilte ikke er blitt endret, fordi de ikke ønsker å nærme seg selgerne. Når de ikke

ønsker å kjøpe gatemagasinet får de heller ikke erfaringen med å snakke med mennesket bak klærne og det litt sløve, men søkende blikket. Deres overbevisninger og fordommer om gruppen får dermed ikke en sjanse til å endres og den negative holdningen opprettholdes (Freire, 1999).

Likevel, det kan virke som at de få som, i løpet av en =Osloselgers arbeidsdag, kommer med stygge kommentarer, ikke gjør noe stor skade på den enkelte selgers nyervervede selvtillit. Den positive responsen og opplevelsen av mestring og respekt fra de som kjøper betyr så mye, mye mer. Flere av mine respondenter fortalte at de nå fikk oppmuntringer og klapp på skulderen, av kjøpere, i motsetning til før. En barriere, som før stod godt plantet mellom de rusavhengige og det etablerte samfunnet, ser ut til å ha blitt fjernet, eller i hvert fall minsket. To verdener møtes og kommuniserer takket være et produkt som begge har et forhold til og et behov for.

=Oslo som et redskap for empowerment i praksis

Som jeg tidligere var inne på er utviklingen av en grupperelasjon essensielt i empowermenttenkningen, å skape et styrkende og sosialt støttende miljø og nettverk. Viktigheten av å tilhøre et gruppefellesskap vektlegges pga den energien en gruppe klarer å produsere når man er sammen, fremfor alene. Å samle mennesker med felles interesse og erfaringsbase i grupper kan skape en følelsessuggesjon av entusiasme, energi og kraft, og kan bygge opp styrken i individet til å kjempe mot skamfølelsen og tabuet de lenge kan ha opplevd (Starrin, 2007). For en marginalisert og undertrykt gruppe, som selgerne av =Oslo representerer, kan det å kjempe mot majoritetssamfunnet oppleves mye lettere når man er sammen i en gruppe. «Sammen blir vi sterke!» sier ordtaket. Felles opplevelser skaper fellesskap som igjen kan gi økt kompetanse, og et støttende, sosialt miljø (Andersen et al., 2000). Et slikt fellesskap innebærer også at man synes bedre i det offentlige bybildet, noe som kan gi makt til å påvirke beslutningstagerne på det politiske plan til å forbedre selgernes livsbetingelser (Starrin, 2007). En slik energi opplevde jeg ofte da jeg observerte selgerne i distribusjonslokalet og på fellesmøtene. Når selgerne er samlet på disse arenaene opplevde jeg at de er litt mer stolte, mer smilende, lette i kroppen og ikke så sjenerte som de ofte kan være ute på gaten. Selgerne henvender seg til hverandre, spør om råd, forteller om sine mange frustrasjoner, gir hverandre klapp på skulderen og tilbyr hverandre hjelp.

Samtidig observerte jeg at den oppmerksom- heten de ansatte ved =Oslo ga til selgerne var like viktig, kanskje viktigere. Å bli hørt og sett av ikke-rusavhengige synes å være av stor betydning for mange. Kanskje fordi de rusavhengige tradisjonelt ikke har fått mye oppmerksomhet og respekt fra ikke-rusavhengige? Å gå i gaten med en =Oslo lue eller sekk, i tillegg til selve gatemagasinet og selgerskiltet, var viktig for mange, fordi det betydde at de fikk respekt fra folk i gaten og opplevde at de ble betraktet som en ressurs.

Åshild sa, da jeg spurte henne om hvordan hun opplevde livet som selger; «(…) viktigere for meg, enn akkurat salget av blader er kom- munikasjonen du oppnår mellom to verdener (…). Vi er ikke lenger av en annen verden for veldig mange». =Oslo kan ses som en kommunikasjonskanal som kan bidra til å spre kunnskap og fortelle de vanskeligstiltes historie. Denne kommunikasjonskanalen kan

bidra til å gi samfunnets borgere og andre profesjonelle aktører forståelse og bevissthet for den ulikhet til makt de bostedsløse og vanskeligstilte kan oppleve (Andersen et al., 2004). =Oslo bidrar til å sette søkelyset på de utfordringer og problemstillinger denne gruppen, grunnet samfunnets undertrykkelsesmekanismer, har i vårt samfunn. =Oslo blir et redskap og talerør for en gruppe som tidligere ikke ble hørt. På denne måten kan magasinet bidra til å gi kunnskap, kompetanse og bevissthet både til den enkelte selger, men også til det etablerte samfunnet.

Avsluttende ord

I denne artikkelen har jeg forsøkt å vise at =Oslo representerer ganske mye forskjellig for de ulike selgerne. For noen bidrar =Oslo som et steg ut av rusavhengigheten og rusmiljøet, for andre et fast ankerpunkt. Andre igjen opplever =Oslo som en arbeidsplass, som gir dem en positiv posisjon i samfunnet og ny verdighet. Med empowerment som tilnærming og ideologi er =Oslo et eksempel på en forening som har startet å bryte ned tabuer og forestillinger vårt samfunn har skapt rundt vanskeligstilte mennesker. Med sitt produkt bidrar =Oslo til å åpne en kanal og bryte en terskel mellom de sosialt inkluderte og de sosialt ekskluderte. Samtidig gir foreningen =Oslo en mulighet til mestringsopplevelse, energi og makt over eget liv til den enkelte selger ved å tilby en jobb.

Litteratur

Andersen, M. L., Brok, P. N., & Mathiasen, H. (2000). Empowerment på dansk. Frederikshavn: Dafolo Forlag.

Askheim, O. P. (2007). Empowerment – Ulike tilnærminger. I B. Starrin, & O. P. Askheim, (red), Empowerment i teori og praksis (s. 21–33). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Bauman, Z., & Tester, K. (2002). Samtaler med Bauman. Oslo: Vidarforlaget AS.

Berger, P. L., & Luckmann, T. (2004). Den samfunnsskapte virkelighet. Oslo: Fagbokforlaget.

Bu, K. (2008, januar). Sammen for mykere asfalt. =Oslo, s. 23.

Briseid, A. (2006). Tiggerstaden Oslo. http://www.bymisjon.no/templates/Page 16395.aspx. [Lest 4. mai 2006].

Dahlgren, L., & Starrin, B. (2004). Emotioner, vardagsliv och samhälle: en introduktion til emotionssociologi. Malmö: Liber.

Freire, P. (1999). De undertryktes pedagogikk. (2. utg.). Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Halvorsen, K. (2002). Sosiale problemer. En sosiologisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget.

Hansen, T, Dyb, E., & Østerby, S. (2006). Bostedsløse i Norge 2005 – en kartlegging. Prosjektrapport 2006. http://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/1495/ rapport.pdf. [Lest 7. januar 2007].

International Network of Street Papers. www.streetpapers.org. [Lest 1.november 2007]

Knutsen, A. (2008, februar). Vektervold – myndighetens ansvar. =Oslo, s. 41.

Skog, O. J. (2006). Skam og skade: noen avvikssosiologiske temaer. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Slettebø, T. (2000). Empowerment som tilnærming i sosialt arbeid. Nordisk sosialt arbeid (2), 75–85.

Starrin, B. (2007). Empowerment som livsinnstilling – kan vi lære noe av Pippi Langstrømpe. I B. Starrin, & O. P. Askheim (red), Empowerment – i teori og praksis. (s. 59–70). Oslo: Gyldendal Akademisk.

The Big Issue (2007). Introduction to The Big Issue. http:/ /www.bigissue.com/Introduction_2.php . [Lest 2. november 2007].

Tungeland, E. M., & Smith-Solbakken, M. (1999). Narkomiljø. Økonomi, kultur og avhengighet. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

=Oslo. www.erlikoslo.no. [Lest 16. februar 2008]

Summary

Kine Therese Falch-Lillevold

To Rise from the Pavement

– The Street Paper =Oslo, a Means to Achieve Empowerment

The article is based on my master's thesis in welfare politics. Can the street paper =Oslo (Equals Oslo) contribute to a strengthened identity among its vendors? The vendors of =Oslo are a group of people who in their daily lives experience social exclusion from mainstream society. This exclusion leads to a sense of low dignity, shame, and poor mastering of their life situation. During the winter of 2007 I interviewed eight vendors of =Oslo and observed the group at work for approximately two months. The study shows that =Oslo is helping to strengthen the vendors' self-confidence by using the resourcefocused perspective of empowerment as a method.