I Sosial- og helsedirektoratets veiledere for DPS’ene, og for Psykisk helsearbeid i kommunene brukes begrepet psykisk helsearbeid om tilbudet i kommunene og psykisk helsevern om tilbudet i spesialisthelsetjenesten. Vi ser det samme i det nystartede Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Også her knyttes begrepet til den kommunale praksi- sen. Ved en slik avgrensing av begrepet er vi bekymret for at spesialisthelsetjenesten blir avgrenset fra viktig utvikling av praksis, tenkning, utdanning og forskning som skjer nettopp innen feltet psykisk helsearbeid. Det gir ikke mening for oss å avgrense psykisk helsearbeid til å gjelde kun kommunal virksomhet.

Psykisk helsearbeid bærer med seg visjoner om å bringe hjelpen nær enkeltmenneskenes liv og sammenhenger. En hjelp som bygger på medvirkning og inkludering av lokale ressurser fra tjenester og privat nettverk. Dette er også visjonen bak oppbyggingen av DPSene. Imidlertid er det kanskje slik at det er i spesialisthelsetjenesten, og særlig på sykehusnivå, at faren for at nærheten til den enkeltes liv og lokale ressurser kan glippe. Derfor er de arbeidsformer og den tenkningen som psykisk helsearbeid bringer med seg sannsynligvis særlig viktig i spesialisthelsetjenesten. Det er særlig uheldig hvis det utvikler seg ulike miljøer for forskning, fag- og praksisutvikling knyttet til tjenestenivå. Dette kan underbygge forskjeller i holdning og status, og bidra til fragmentering og manglende sam- menheng i tjenestene. Vi mener at den beste hjelpen gis nært der mennesker bor, og at den metodikk som kommunene utvikler i psykisk helsearbeid vil gi brukerne god hjelp i alle faser av deres vansker. Det bør også være den metodikk som spesialisthelsetjenesten legger til grunn for sitt arbeid.

I en kronikk i Sinn og samfunn tidligere i år argumenterer Odd Volden og Olav Nyttingnes for at hele den samlede psykiske helsetje- nesten og fagpersoner i alle deler av tjenesten må forholde seg til psykisk helsearbeid som et overordnet paradigme. De utfordrer videre både psykologforeningen og legeforeningen til å sikre at spesialiseringene som de har ansvar for, skolerer kandidatene i de verdier og overordnede perspektiver som ligger i psykisk helsearbeid. Dette er et viktig innpill. Slik vi ser det, er noe av det viktigste for fremtidens psykiske helsetjeneste at alle tjenestene samvirker på en måte som bidrar til et lokalbasert psykisk helsearbeid som inkluderer et mangfold av personer, ressurser og tjenester.

På et seminar om fremtidens psykiske helsetjeneste uttalte seniorrådgiver Gammersvik i Helsedirektoratet at frem til nå hadde kanskje den medisinske modellen hatt størst prestisje i spesialisthelsetjenesten. Hun argumenterte for at en kontekstuell, nettverksbasert modell burde gis like høy status i framtiden. Dette ble understøttet av flere innledere. Slik det er i dag kommer kontekstuelle perspektiver

ofte inn sekundært og får gyldighet når dekontekstualierte modeller ikke fører fram. Poenget må være å gjøre den kontekstuelle modellen til førstevalget.

Under opptrapningsplanen har det vært mye fokus på psykisk helsearbeid i kommunene. Dette har vært i tråd med helsepolitiske føringer om å desentralisere de psykiske hel- setjenestene. Vi har også sett fremvekst av DPS strukturen og utviklingen av ambule- rende tjenester både i kommuner, DPS og sykehus. Men fortsatt brukes det mest penger og ressurser i spesialisthelsetjenesten, og spesielt i den sengebaserte delen av spesialisthelsetjenesten. Ifølge en rapport fra SINTEF (2009) var nesten halvparten av årsverkene i 2007 innen psykisk helsefeltet lokalisert i spesialisthelsetjenesten. Av disse igjen var 83 prosent i døgn- og dagavdelinger.

Også i rapporten «En spesialisthelsetjeneste på brukerens arena» (Rådet for psykisk helse, 2007) tas det til orde for at mye av den hjelp som gis i spesialisthelstjenesten med fordel kan knyttes mye tettere opp mot brukerens lokale arenaer. Rapporten kommer med et konkret forslag om å slå sammen tjenestene ved DPS’ene og de kommunale psykiske hel- setjenestene og at disse organiseres på kommunalt nivå. Vi har tidligere pekt på det uheldige ved at tjenestene er organisert på to nivåer og tatt til orde for at tjenestene organiseres på ett nivå og ønsker rapportens forslag om sammenslåing av tjenestene velkommen.

Kan vi organisere vår hjelp til mennesker som sliter psykisk bedre? Er det mulig å bryte ned skillet mellom sykehus, DPS og kommune og skape en felles og helhetlig tjeneste? Basert på de samme verdier og det samme grunnleg- gende menneskesynet?

I tillegg til folks erfaringer har brukerorganisasjoner som Mental Helse, We Shall Overcome, Landsforeningen for pårørende innen psykiatri, ulike selvhjelpsorganisasjoner samt Rådet for psykisk helse viktige innspill og kan bidra til å si noe om hvordan tjenestene må videreutvikles for å bli bedre. Vi har mye kunnskap om hva som hjelper når man sliter og livet butter imot. Dialog, fokus på bedringsprosesser og mestring, økt myndiggjøring og deltagelse. Å oppleve å bli møtt med verdighet og respekt, kanskje også med ydmykhet. Vil vi greie å komme dit? Er spesialisthelsetjenesten klar for et paradigmeskifte?

Ny spalte: Vox populi – folkets stemme

Myndighetene oppfordrer tjenestene til å bli lærende organisasjoner i den forstand at folks erfaringer systematisk innhentes og dernest bidrar til å endre og forbedre tjenestene. Tidsskriftet har helt siden starten bidratt i arbeidet med løfte fram folks brukererfaringer. Det mangfoldige erfaringsgrunnlaget i psykisk helsefeltet må systematisk utforskes og brukes som veivisere i utviklingen av tjenestene. Tidsskriftet introduserer i dette nummeret en ny spalte som drar dette arbeidet ennå et hakk videre. VOX POPULI – Folkets stemme – er en spalte som løfter frem folks erfaringer med psykiske lidelser og psykisk helsearbeid både historisk og nåtidig. Erfaringene kan ha ulike uttrykk, men må være offentliggjort i en eller annen forstand og i sin helhet utarbeidet av personen selv. Idéen til spalten kom fra advokat og skribent Terje Bodin Larsen. Han får dermed gleden av å introdusere spalten. Forslag til aktuelle bidrag sendes redaktøren.

Tore Dag Bøe & Tonje Lossius Husum August 2009