Tidsskrift for psykisk helsearbeid ble etablert av høgskolenes videreutdanninger i psykisk helsearbeid, og kom på beina takket være et velvillig forlagshus og økonomisk støtte fra Sosial- og helsedirektoratet. Tidsskriftet fullfører med dette tre årganger, og har så langt utkommet med totalt 12 nummer. Redaksjonen har som ambisjon å etablere tidsskriftet som en sentral kanal for formidling av erfarings- og fagbaserte kunnskaper og praktiske dilemmaer. Vi har søkt å engasjere brukere, forskere, myndigheter, organisasjoner, praktikere og undervisere innen feltet, og har hatt som mål å skape et bredt, tverrfaglig tidsskrift med vekt på brukerperspektiv og utvikling av lokalbasert psykisk helsearbeid. Dette har vært et spennende nybrottsarbeid. Flere artikler har kommet i stand etter skrivekurs der målet har vært å få fram artikler med nyskapende perspektiver og viktige erfaringer. Tidsskriftet har derigjennom presentert nye stemmer i feltet. Redaksjonen har ansett det meningsfullt å bruke tid og krefter på å oppmuntre og veilede folk i denne skriveprosessen.

Tidsskrift for psykisk helsearbeid er i ferd med å etablere seg som en bred formidlingskanal i feltet, og redaksjonen anser dette formidlingsansvaret som vesentlig. Samtidig framstår redaksjonen som en tydelig aktør gjennom å vie bestemte tema særlig oppmerksomhet og i den anledning invitere bestemte personer til å skrive. Redaksjonen har også markert seg gjennom å initiere fagforum for diskusjon og meningsutveksling, og fungere som medarrangører på nasjonale konferanser. Tidsskriftet skal være en troverdig, engasjerende og aktuell stemme i psykisk helsefeltet. Denne profilen vil fortsette framover, men det er tid for noen endringer. Tidsskriftets mest framtredende fødselshjelper og første redaktør Bengt Karlsson trer nå litt tilbake, og går av som redaktør ved årsskiftet. Han fortjener en stor takk for arbeidet så langt! Det blir da også noen endringer i redaksjonen, og tidsskriftet forankres tydeligere gjennom etablering av et fagråd. Dette rådet består av en representant fra Mental Helse Norge, Rådet for psykisk helse, Sosial- og helsedirektoratet, Videreutdanningene i psykisk helsearbeid og Universitetsforlaget. Fagrådet skal gi kritiske innspill til redaksjonen, og ha et særlig ansvar for utpeking av redaktør. Det blir riktignok først i neste runde. Det er allerede avklart at undertegnede overtar som redaktør fra 1. januar 2007. Profilen og ambisjonene for tidsskriftet opprettholdes, men vi vil fornye tidsskriftet ved å etablere en fagfelleordning og åpne for én fagfellevurdert artikkel per nummer. Det vil i sterkere grad også gjøre tidsskriftet aktuelt som publiseringskanal for forskere og folk innen universitets- og høgskolesektoren.

I det første nummeret av Tidsskrift for psykisk helsearbeid stilte vi spørsmålet: Hva er psykisk helsearbeid? Spørsmålet er stadig aktuelt, og er kanskje verdig et nytt fokus. Psykisk helsearbeid ble for alvor introdusert som begrep på midten av 90-tallet både knyttet til etableringen av den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid, og ikke minst i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse. Begrepet var nytt og åpent. I løpet av de ti årene som har gått har begrepet blitt gitt innhold gjennom ulike utdanninger, offentlige dokumenter (veileder i psykisk helsearbeid, stortingsmeldinger etc.), fagbøker og tidsskrift. Det er mulig å identifisere minst to ulike nyanser i den daglige bruken av begrepet:

1. Psykisk helsearbeid som paraplybegrep

Psykisk helsearbeid har i flere sammenhenger erstattet ordet psykiatri som et overordnet paraplybegrep innen feltet. Tjenestetilbud endrer navn fra «avdeling for psykiatri» til «avdeling for psykisk helse(arbeid)». Denne bruksendringen kan forståes på mange måter, men kan sies å være en tydeliggjøring av et tverrfaglig fundament for tjenestene. Psykisk helsearbeid blir da et flervitenskapelig og tverrfaglig forsk-nings-, utdannings- og arbeidsfelt som rommer mange ulike fagtradisjoner og praksiser. Her er det plass til både barnevern, ergoterapi, fysioterapi, psykologi, psykiatri, sosialt arbeid, sosiologi, sosialantropologi, sykepleie og vernepleie for å nevne noen. En slik forståelse gir retning i forhold til å romme et praksismangfold begrepslig, men gir ikke psykisk helsearbeid noen retning for praksis utover dette. Det blir en slags overordnet, fellesbetegnelse for den faglige virksomheten i feltet. Det ligger muligheter til fornying og endring i en slik forståelse, men det kan også bli språklig glasur over rådende praksis. Begrepet kan bli tannløst og ufarlig.

2. Psykisk helsearbeid som nytt og retningsgivende

Enkelte steder skapes det imidlertid inntrykk av at psykisk helsearbeid er noe spesifikt, noe som er forskjellig fra noe annet. En mulig tydeliggjøring kan være å peke på at psykisk helsearbeid har fokus på helse og ikke sykdom. Dette gir en retning, og setter helse i sentrum og sykdom i periferien for vår praksis i psykisk helsearbeid. En slik forståelse er hjemlet i målsettingen i opptrappingsplanen, og vises klart ved enkelte utdanningsinstitusjoner. Det fordrer en kompetanse som er supplerende, men også utfordrende til mer sykdomsorienterte tradisjoner. En annen mulig tydeliggjøring kan være å hevde at psykisk helsearbeid betegner virksomheten i kommuner og desentraliserte tjenester, mens psykisk helsevern betegner arbeidet i sykehus. En slik forståelse kom antydningsvis fram i statsbudsjettet for 2006.

Det er med andre ord mulig å argumentere for at psykisk helsearbeid også er forskjellig fra etablerte tradisjoner innen psykisk helsefeltet. En slik argumentasjon åpner for at psykisk helsearbeid kan sirkles inn gjennom spørsmålet: Hva er ikke psykisk helsearbeid? I den andre betydningen av ordet kan dette utløse et rent organisatorisk svar. I den første betydningen av ordet kan det gi retning for arbeidet også uavhengig av tjenestested. Her får imidlertid brukerperspektivet en særlig viktig funksjon når arbeidet skal vurderes. Det blir brukeren selv som får definisjonsretten over hva som fremmer deres psykiske helse, og hva som skaper psykisk uhelse.

Psykisk helsearbeid er underveis – både som tidsskrift og som samfunnsområde. Vi håper du blir med videre, og deltar i den kontinuerlige, samfunnsbestemte utviklingen av psykisk helsearbeid.