Sammendrag

Denne artikkelen tar utgangspunkt i en del av den økonomiske ansvars- og oppgavefordeling mellom stat og kommune i barnevernet. Betalingsrundskrivet regulerer denne relasjonen, også når det gjelder hjemmebaserte hjelpetiltak. Med utgangspunkt i en spesifikk kontekst, en evaluering jeg utførte av det hjemmebaserte hjelpetiltaket LINK, ønsker jeg å problematisere de føringene Betalingsrundskrivet legger på kommunene om at de bør velge evidensbaserte programmer som behandlingsalternativ, både som alternativ til institusjonsplassering og til ulike hjelpetiltak. Hvordan er forholdet forsøkt regulert mellom institusjonsplasseringer og hjemmebaserte hjelpetiltak, og de evidensbaserte programmer som er beskrevet i dette rundskrivet? Hva betyr det statlige trykket på evidensbaserte programmer for det kommunale barnevernet når de skal etablere nye hjemmebaserte hjelpetiltak som ikke i utgangspunktet er evidensbaserte? Min ambisjon er dermed dels å problematisere de dilemmaene Betalingsrundskrivet aktiviserer for det kommunale barnevernet og dels å problematisere den posisjonen evidensbaserte programmer er gitt i rundskrivet.