Scandinavian abstract

Som individer, organisasjoner og samfunn står vi overfor en rekke komplekse sosiale, økologiske og økonomiske problemer. I artikkelen hevdes det at vi er for løsningsorienterte og for lite problemorienterte i møte med disse problemene. Videre argumenteres det for at sammensatte problemer må formuleres flerdimensjonalt, ikke endimensjonalt. Utdanning og spesialisering kan føre til at vi blir insensitive for de ulike aspektene av et problem fordi vi blir trent til å oppfatte, formulere og løse et problem innenfor et gitt problemrom. Av den grunn bør representanter fra profesjoner med ulike, gjerne motstridene problemformuleringer involveres i beslutningsprosesser. I lys av kretsløpsøkonomi og begrepet medikalisering beskriver jeg hvordan rusreformen og legemiddelselskapenes inntog kan ha bidratt til å redusere handlingsrommet til norske ruskollektiver. En måte å forstå denne utviklingen på er at de sentrale beslutningstakerne og ruskollektivene har forskjellige formuleringer av problemet. Med dette som referanseramme belyser artikkelen hvordan medisin og økonomi i større grad er blitt toneangivende i formuleringen av i) rusproblemet og ii) organiseringen av sektoren. Videre hevder jeg at hvis dette er tilfellet øker det risikoen for at man formulerer og løser galt problem, fordi økonomisering og medikalisering kan føre til at man ikke er sensitiv for andre, viktige dimensjoner av problemene.

English abstract

As individuals, organizations and societies we are confronted with many complex problems. The article claims that we should be more problem-oriented and less solution-oriented in our approach to these problems. Hence it is argued that complex problems should be formulated multi-, not unidimensionally. Education and specialization can make us insensitive for the different aspects of a problem because we are trained to perceive, formulate and solve a problem within a given problem space. Therefore, decision making processes should involve representatives of contradictory problem formulations. In light of circulation economics and the concept of medicalization this is described by illuminating how the Norwegian drug reform has affected the Norwegian drug cooperatives. One way of perceiving this development is that the main decision makers and the cooperatives formulate and thus approach the drug problem differently. With this as a frame of reference, the article shows how the economic and the medical aspects may have received an increased role in formulating the i) drug problem and ii) how the sector should be organized. Thus, I assert that if this is the case, it may lead us to formulate and solve the wrong problem because economization and medicalization can make us insensitive for other, important aspects of the these problems.

Keywords: Problem formulation, problem sensitivity, economization, medicalization