Klar, konsis og forstålig kommunikasjon mellom offentlige myndigheter og innbyggerne, er et grunnleggende prinsipp i et demokratisk samfunn.

Digitalt førstevalg

Bruken av digitale tjenester blir stadig oftere nevnt som et virkemiddel i arbeidet med å reformere offentlig sektor. I Stat & Styring 1-2011 sa fornyingsminister Rigmor Aasrud at: “ I dag gjelder det å møte innbyggerne på nett og regjeringen ønsker at digital kommunikasjon skal bli den primære kanalen for dialog med det offentlige.”

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) inviterer 31. mai og 1. juni til en e-forvaltninga-konferanse, hvor ideen og slagorden “digitalt førstevalg” diskuteres. I forkant av konferansen har vi intervjuet Hans Christian Holte i Difi og tre andre direktoratssjefer, om hvordan digitalisering kan gi bedre brukerretting og effektivitet i offentlig forvaltning.

Men vi berører i liten grad de rettsstatlige, normative og etiske sidene ved denne utviklingen; knyttet til datasikkerhet, demokrati og måten vi mennesker kommuniserer med hverandre på. I temadelen siterer vi professor Tore Rem ved Universitetet i Oslo, som sier at språk skaper virkelighet. Spørsmålet vi kanskje burde ha tatt opp, er hvordan digitalisering som kommunikasjon skaper virkelighet.

Klart språk

“Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale,” heter det i Grunnlovens § 100. Men etter noen av våre fremste språk-kjennere å dømme, er dette langt fra tilfelle. Professor Toril Moi ved Duke University i USA, kritiserte nylig Norges forskningsråd og Kunnskapsdepartementet for å bruke et til tider ugjennomtrengelig språk i sin kommunikasjon. Når selv ekspertene fortviler, er det grunn til å våkne.

Klar, konsis og forstålig kommunikasjon mellom offentlige myndigheter og innbyggerne, er et grunnleggende prinsipp i et demokratisk samfunn. Derfor er det også prisverdig og på sin plass at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har tatt initiativ til å gjøre noe med den offentlige forvaltningens praksis på dette feltet.

Som temaredaktør Terje Lohndal imidlertid viser, henger Norge etter den internasjonale utviklingen når det gjelder klarspråkpolitikken: “I USA gjekk nyleg 'Plain Writing Act' gjennom, noko vi kan sjå på som USAs klarspråkslov. Sverige og Sør-Afrika har liknande lover. Sverige er faktisk langt framme: Der kan ein utdanne seg som språkkonsulent ved universiteta og dei har ei eiga granskingseining som består av juristar og språkekspertar som arbeider saman for å sikre klarspråk.” Kanskje noe å tenke på for en fornyings-, administrasjons-, kirke- og språkminister?

EØS-hysteri

Arbeiderpartiet har vedtatt å nedlegge veto mot et direktiv fra EU som skulle åpne for fri konkurranse om distribusjon av brev under 50 gram i Norge. Bruken av vetoretten som EØS-avtalen åpner for, er interessant ettersom norsk politikks mantra de 17 årene avtalen har eksistert, har vært at vetoretten ikke må misbrukes.

Å snakke om misbruk av en politiskinstitusjonell løsning som aldri har vært brukt, er ganske spesielt. Og hysteriet rundt bruken av den neppe reelt. Politiske konflikter som dette er helt vanlig i unionssamarbeidet. Med 27 medlemsstater er EU-politikerne og deres byråkrater vant med skepsis og motstand –og så spesielt er heller ikke Norge at dette kommer til å ryste verken EØS-avtalen eller Union i sine grunnvoller.

Men at det skulle bli dette direktivet, og ikke det langt mer demokratisk diskuterbare datalagringsdirektivet, som skulle blåse liv i Norges politiske forhold til EU, viser bare hvor sterk innflytelse enkelte fagorganisasjoner fremdeles har på norsk politikk. For til kjedsommelighet å gjenta den politiske sosiologen Stein Rokkans berømte one-liner fra 1975: “stemmer teller, men ressurser avgjør.”

Vi gratulerer Johan P. Olsen

Stat & Styring gratulerer professor Johan P. Olsen ved Universitetet i Oslo (UiO), som nylig ble valgt inn i Det amerikanske vitenskapsakademiet. Blant akademiets 2200 medlemmer er det 400 foreign associates.

Hjerneforskeren Per O. Andersen (UiO) og økonomen Agnar Sandmo fra Norges Handelshøyskole (NHH) er de to andre nålevende nordmennene i akademiet. Blant tidligere medlemmmer fra Norge finner vi fysikeren Vilhelm Bjerknes, matematikeren Sophus Lie, oseanografene Bjørn Helland-Hansen og Harald Ulrik Svedrup og statsviteren Stein Rokkan.




Ansvarlig redaktør