LEDER

Foto: Morten Brakestad

VERDEN GÅR FREMOVER

Redaksjonen av dette nummeret av Stat & Styring ble avsluttet 11. september, fem år etter angrepene på World Trade Center og Pentagon. Sammen med Berlinmurens fall og slutten på den kalde krigen, er det knapt noen enkelthendelse i verdens nyere historie som har hatt så stor innvirkning på internasjonal politikk og globale forhold som 11. september. Professor Thomas Hylland Eriksen sa i en fjernsynsdebatt nylig at 11. september var med på å snu en generell tro på at internasjonalisering og globalisering var noe positivt til at dette i dag i økende grad blir sett på som negativt.

Det paradoksale i det Hylland Eriksen sier er at internasjonaliseringen og globaliseringen fortsetter på det økonomiske, politiske og kulturelle plan, men sosialt ser det ut til at fragmenteringen av det globale og frykten for det fremmede igjen er blitt en del av vår hverdag. Avinor bruker en milliard kroner i året på å sikre norske flyplasser mot trusler og farer for voldelige aksjoner, det internasjonale samfunnet sender troppestyrker rundt om i verden for å jakte på terrorister og hindre konflikter, og stadig flere mennesker sier i meningsmålinger at verden er blitt mer uttrygg enn tidligere.

Det siste er ikke tilfelle. Vi opplever i dag langt færre kriger enn før, men antallet borgerkriger har økt. Bruken av politisk vold internt i verdens stater er gått ned, men den er blitt globalisert og mer spektakulær. Økonomisk har verden aldri vært så rik, men forskjellene øker. Teknologisk går det fremover, men tilgangen til ny teknologi er forbeholdt de få og foreløpig utenfor rekkevidde for de mange.

De økte forskjellene i verden hindrer ikke at sammenlignet med ti, femti eller hundre år tilbake i tid så har verden gått fremover. Det er totalt sett færre mennesker som dør i krig i dag enn tidligere, færre som dør av sult og sykdom enn tidligere, og færre som blir offer for vold i hverdagen enn tidligere. Verden er blitt et tryggere og bedre sted å leve for de fleste, mens media og et økende antall globale sivile organisasjoner (NGO’er) får det til å høres ut som det motsatte er tilfelle.

EØS-AVTALEN VIRKER

Den polske ambassadøren til Norge opplyser at det er 120 000 polske statsborgere her i landet, langt flere enn vi hittil har trodd og flere enn det Statistisk sentralbyrå og Skattedirektoratet tror er det reelle tallet. I alle tilfeller viser det at EØS-avtalen virker etter intensjonene: flere mennesker flytter over de nasjonalstatlige grensene i Europa, og Norge er blitt et av de mest populære landene å komme til.

Dette er en positiv utvikling . Fordi som sammenlignende studier fra internasjonale organisasjoner viser, er det land med åpne grenser som gjør det best økonomisk i dagens globaliserte verden. Dette kommer tydeligst frem innenfor Den europeiske union (EU), hvor de landene som etter den store utvidelsen i mai 2004 ikke innførte overgangsordninger for arbeidere fra de nye medlemslandene – Irland, Storbritannia og Sverige – har hatt den beste økonomiske utviklingen i Unionen frem til i dag, mens det har gått dårligere for de andre.

Forklaringen på dette er selvsagt ikke så enkel som at åpenhet forklarer alt, men åpenhet gir ikke bare økonomiske gevinster for et land, det er også bra for de kulturelle og sosiale sidene ved samfunnsutviklingen. I en internasjonalisert og globalisert verden kan åpenhet skape trygghet og muligheter for hele tiden å kunne lære noe nytt. Akkurat det har ingen stat og/eller befolkning noen gang hatt vondt av.