Ville du og jeg ha akseptert at nødvendig medisinering må skje under overvåkning av apotekansatte og i påsyn av andre kunder? Neppe. Men det må mange LAR-pasienter gjøre, noe som har fått pasient- og brukerombudet i Trøndelag til å reagere. Apotekene inngår i utdeling av medisin til LAR-pasienter der andre tiltak ikke er tilgjengelige. Ordningen er ikke bare basert på velvillighet; det ligger også økonomiske interesser til grunn. Ordningen med at LARpasienter må innta medisin under overvåkning er begrunnet i faren for overdoser og videre salg på det svarte markedet. Systemet omfatter ikke bare nye LAR-pasienter eller pasienter som har brutt vilkårene. Også personer som i mange år har hentet metadon for flere dager eller en uke av gangen, opplever at en skjerping av rutinene sender dem tilbake til daglig henting og inntak på apotek. Det skal ikke mye fantasi og innlevelse til for å skjønne at det oppleves som krenkende og ydmykende å måtte innta medisin foran andre kunder i butikken. Det er knyttet stigma, fordømmelse og skam til rusmisbruk, og det gjelder også tidligere stoffbrukere. Praksisen reiser også spørsmål om hvorfor man fin er det uverdig at narkomane blottstiller sin livssituasjon ved å injisere i offentlighet, men ikke ved å innta erstatningsstoffet i kø med andre kunder som tilskuere foran apotekets kassapapparat. En annen side er at de mange kontrollstrategiene som er iverksatt overfor eksmisbrukere på en ganske skremmende måte viser hvor langt man som samfunn er villig til å gå i retning av å fornedre enkeltgrupper unødvendig, noe som igjen får konsekvenser for det menneskesynet det samme samfunnet forfekter.

Astrid Renland

Sitatet:

«Spørsmålet blir likevel om den kraftige økningen i antall barn med ADHD er et uttrykk for oppdemmet underdiagnostisering, eller om barn som av andre grunner har symptomer som konsentrasjonssvikt og uro, for raskt og for hyppig settes på medisiner.»
Håkon Haugli (A)