Temaet denne gangen er regnskapsanalyse, et tema som aldri går av moten. Bruk av årsregnskapet som informasjonskilde for bedriftens ulike interessenter, har kommet mer og mer i fokus, ikke minst sett på bakgrunn av de senere års store regnskapsskandaler, med Finance Credit og Sponsor Service som de mest omtalte.

Regnskapet tillegges stor vekt av kredittytere i forbindelse med innvilgelse av lån i finansinstitusjoner og leverandørkreditter fra vareleverandører. Videre foretar mange bedrifter en regnskapsmessig vurdering av sine leverandører for å finne ut om de har en tilstrekkelig god økonomi til at de vil kunne være en pålitelig leverandør av varer og tjenester i fremtiden. I forbindelse med verdivurdering, står også regnskapet sentralt.

Det offisielle regnskapet med standard oppstilling av resultat, balanse, noter og styrets beretning er imidlertid ikke i sin form tilstrekkelig til å gi de ulike brukergruppene beslutningsrelevant informasjon. Regnskapene må bearbeides og analyseres nærmere for å få frem et best mulig beslutningsunderlag.

I dette nummeret har vi satt fokus på hva man må være oppmerksom på når man bruker regnskapet som grunnlag for regnskapsanalyse. «Tull inn i en analyse fører til bearbeidet tull gjennom villedende nøkkeltall». Professor Frøystein Gjesdal har derfor nøye behandlet det regnskapsmessige grunnlaget og hvilke omgrupperinger som bør gjøres av dette for å få frem beslutningsrelevant informasjon.

I en tid med stor aktivitet innenfor fusjoner og oppkjøp, kan det også være hensiktsmessig å være oppmerksom på hvorledes valg av transaksjonsform påvirker etterfølgende regnskaper og nøkkeltall. Det er også klart at hvilke nøkkeltall som er relevante og hvilke nivåer disse bør være på varierer betydelig fra bransje til bransje. I ett nummer av Praktisk Økonomi og finans er det ikke mulig å få plass til alle relevante bransjer, men vi har søkt å presentere et utvalg som spenner fra entreprenørvirksomheter, via IT- og telekombedrifter, oljeselskaper, hotell og restaurant og eiendomssel-skaper til bank. I tillegg er det presentert en webbasert risikoanalysemodell basert på offentlig tilgjengelig regnskapsinformasjon for en importbedrift, der man har søkt å vise hvorledes man på et tidlig tidspunkt kunne se klare advarsler om mulig fremtidig konkurs.

IFRS blir tatt stadig mer i bruk også her i Norge, og det er derfor av stor interesse å vurdere hvorledes nøkkeltall basert på IFRS brukes i kommunikasjon med markedet. Ernst & Young har foretatt en slik undersøkelse og presenterer vesentlige resultater fra denne.

Avslutningsvis har vi tatt med en artikkel som i temavalg skiller seg betydelig fra de andre artiklene, nemlig «smisking i arbeid» og hvilke konsekvenser dette kan få.

Det er redaksjonens håp at våre lesere får mange verdifulle innspill til hjelp i sin praktiske hverdag gjennom dette nummeret med tema regnskapsanalyse.

Hovedredaktør nr. 2/2007

Gunnar A. Dahl