PDF-versjonPDF-versjon
UtskriftUtskrift
MobilvisningMobilvisning
Lagre referanse (RIS)Lagre referanse (RIS)
A A A
Del:

Landskapet

av Jens Fredrik Nystad

Landskapet er et råstoff som vi mennesker bearbeider, foredler og også i en viss grad ødelegger. Det ser vi i mangfoldet av kulturlandskap, naturlandskap som mer eller mindre er endret eller påvirket av menneskelig aktivitet. Vi henter forskjellige ressurser fra landskapet som vi nytter til ulike typer av produksjon, og vi former landskapet til byer og steder der vi kan bo, arbeide og rekreere.

Dette nummeret av PLAN handler i hovedsak om landskapet – om vår opplevelse og vår bruk av det.

Som Mari Sundli Tveit skriver i sin artikkel her i bladet, har landskapet i vår del av verden vært i sterk endring gjennom mange år, blant annet som en følge av endringer i jordbruket og skogbruket og ikke minst en tiltakende urbanisering. Etter hvert som landskapet er kommet under stadig større press, har behovet for kunnskap om hvordan vi påvirker landskapet og hvordan vi kan forvalte og bruke det på en mer bærekraftig måte, økt.

Det dreier seg for eksempel om hvordan vi best kan motvirke gjengroing av jordbruksarealer som er gått ut av drift, hvordan vi kan hindre uvettig nedbygging av grønne arealer i byer og andre tettbygde strøk, ta vare på matjorda eller utnytte bytrærnes estetiske og helsefremmende virkninger. Eller det kan handle om hvordan vi kan bruke landskapet for å fremme reiseliv og turisme.

Siden landskapet rommer både natur- og kulturverdier av nasjonal betydning, samtidig som det danner rammen for våre lokale liv, vil landskapet lett bli en arena for strid om styringsrett og definisjonsmakt, mellom sentrale og lokale interesser, mellom stat og kommune. Særlig gjelder dette for saker om bruk versus vern. Med henvisning til forvaltningen av strandsonen, der de ser klare tendenser til økt statlig overstyring, tar Jørn Cruikshank og Jon P. Knudsen her i bladet til orde for en ny debatt om rolle- og ansvarsdelingen mellom stat og lokalsamfunn i planspørsmål.

I dette nummeret bringer vi ellers første del av en lengre gjennomgang av den faglige og politiske diskursen om norsk planlegging, slik den har kommet til uttrykk i PLAN i de siste tiårene. Det er NIBR-forsker Terje Kleven som har lest seg gjennom tidligere årganger av bladet, og for mange vil hans funn bli et faglig gjensyn med gamle standpunkter og posisjoner.

Jens Fredrik Nystad Redaktør


© Universitetsforlaget