PDF-versjonPDF-versjon
UtskriftUtskrift
MobilvisningMobilvisning
Lagre referanse (RIS)Lagre referanse (RIS)
A A A
Del:

Det nye Danmarkskartet

av Jens Fredrik Nystad

Normalt pleier det å være Sverige som står modell for norsk planlegging og politikk. Denne gangen har imidlertid PLAN reist til vårt naboland i sør for å hente inspirasjon og lærdom. I de siste år er nemlig kartet over Danmark tegnet helt om, og en rekke spennende prosesser er satt i gang in- nenfor planfeltet. Og nylig vedtok Folketinget en «grønn transportpolitikk» som kanskje innevarsler et sporskifte i dansk transportutbygging.

Den største endringen kom gjennom den danske kommunalreformen som trådte i kraft fra 1. januar 2007. Da ble 271 kommuner til 98 og 14 amt til fem regioner. Kommunene ble tilført en rekke nye oppgaver fra amtene og staten, mens de nye regionene har fått en annen og svakere betydning enn de gamle amtene hadde.

Kommunene fikk selv velge hvem de ville slå seg sammen med, dog skulle ingen ha mindre enn 20.000 innbyggere. De fleste fant en partner selv, noen måtte hjelpes. Kommunene kunne også velge forpliktende samarbeid i stedet for sammenslåing, men kun en håndfull valgte denne muligheten.

Kommunalreformen ble gjennomført ved «frivillig tvang» og er blitt et forbilde for mange norske politikere som gremmes over vår egen mangel på evne til å gjøre noe med kommunestrukturen. Men kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartier ble ikke synderlig imponert over den danske reformen da hun besøkte Danmark tidligere i år – resultatet kunne bli mer byråkrati og større avstand til kommunale tjenester, fryktet hun.

Med den danske kommunalreformen fulgte en planlovreform. I det nye danske plansystemet har kommunene fått hovedansvaret for arealplanlegging, med kommuneplanen som bærende plantype. De fem regionene skal utarbeide regionale utviklingsplaner som et nytt strategisk verktøy, mens staten får en mer aktiv rolle med å sikre overordnede nasjonale planhensyn i forhold til kommunenes planlegging. Til hjelp i dette arbeidet er det opprettet syv nye, desentraliserte statlige miljøsentre.

Den nye planloven inneholder et eget kapittel om hovedstadsområdets planlegging. Stor-København, som etter kommunalreformen består av34 kommuner, har i hele etterkrigstiden hatt en eller annen form for overordnet planlegging på tvers av kommunegrensene. Det nye er at selve loven definerer «fingerbystrukturen» som overordnet grunnlag for hovedstadsområdets byutvikling, noe som er fulgt opp i Fingerplan 2007, vedtatt av den danske regjeringen samme år.

De store omlegningene i forvaltningsstrukturen og tilhørende endringeri plansystemet har skapt behov for fornyelse og utvikling av plankulturen i danske kommuner, og et treårig prosjekt, kalt Plan09, har gjennom en kombinasjon av eksempelprosjekter, erfaringsutveksling og nyskapende aktiviteter gitt støtte til kommunene i deres arbeid.

Det er i det hele tatt en spennende tid i dansk planlegging. På tross av finanskrisens nedkjøling av byggenæringen er planaktiviteten i 2009 større enn noen gang, særlig knyttet til arbeidet med de nye kommuneplanene. Og erfaringene som danskene nå høster med et nytt plan- og forvaltningssystem, burde absolutt ha interesse for oss her hjemme på berget.

Jens Fredrik Nystad Redaktør


© Universitetsforlaget