Utskrift
MobilvisningLeder
Fem hundre kilometer vestover fra millionbyen Porto Alegre i det sørlige Brasil feiret bondeorganisasjonen Movimento Sen Terra (de jordløses forening) sitt 20-års-jubileum i slutten av august 2001. I et veikryss omgitt av endeløse jorder med dyrket mark møttes enkle bønder og ikke fullt så enkle jordbruksledere og frigjøringsteologer for å markere at det var 20 år siden den første jordokkupasjonen hadde funnet sted. Den gangen innkalte godseieren polititropper for å slå bøndene ned. Men en heltemodig munk og tapre bønder stilte seg mellom politiet og okkupantene og til slutt endte alt med at bøndene fikk jorda, med en viss hjelp fra lokale og nasjonale kirkeledere. Høydepunktet i 20-årsfeiringen er en katolsk messe med innslag av evangelikal gitarspilling, politiske slagord og karismatisk sang.
Globalisering er blitt et sentralt begrep på den politiske agenda. De brasilianske bøndene kan sies å være deltakere i et globalt markedsøkonomisk system der de har små sjanser til å bedre sine liv. Men motstanden er også ledd i den samme globaliseringen, MST er en i en kjede av global motstand med vekt på solidaritet og en ny rettferdig verdensøkonomi.
Hvordan skal man teologisk forstå og tolke både det globale markedet og den globale motstanden mot det samme? Teologiske tradisjoner kan gripe mye av det som skjer med nedarvete uttrykk om rettferdighet og fellesskap. Men fattigdommens omfang er så stor og intensiteten i motstanden nesten like stor, så her er en blanding av noe veldig nært og noe som utfordrer den teologiske tenkningen til reformuleringer og nytolkninger, både av dogmatikk, etikk og forholdet mellom teori og praksis.
En forskergruppe ved Det teologiske fakultet fikk nylig midler fra Norges Forskningsråd for å arbeide med globaliseringstemaet. Et par av gruppens medlemmer presenterer seg i dette heftet av NTT og vi regner med at tidsskriftets lesere vil møte faglige bidrag fra gruppen i nye hefter.
I anledning vårens innstilling fra stat/ kirke-utvalget planlegger redaksjonen et dobbelthefte der forholdet stat - kirke står i sentrum. Dette betyr at det ikke kommer et ordinært hefte 2 i år. Hefte 2 slås sammen med hefte 3 og kommer til abonnentene i september/oktober.
Globalisering er blitt et sentralt begrep på den politiske agenda. De brasilianske bøndene kan sies å være deltakere i et globalt markedsøkonomisk system der de har små sjanser til å bedre sine liv. Men motstanden er også ledd i den samme globaliseringen, MST er en i en kjede av global motstand med vekt på solidaritet og en ny rettferdig verdensøkonomi.
Hvordan skal man teologisk forstå og tolke både det globale markedet og den globale motstanden mot det samme? Teologiske tradisjoner kan gripe mye av det som skjer med nedarvete uttrykk om rettferdighet og fellesskap. Men fattigdommens omfang er så stor og intensiteten i motstanden nesten like stor, så her er en blanding av noe veldig nært og noe som utfordrer den teologiske tenkningen til reformuleringer og nytolkninger, både av dogmatikk, etikk og forholdet mellom teori og praksis.
En forskergruppe ved Det teologiske fakultet fikk nylig midler fra Norges Forskningsråd for å arbeide med globaliseringstemaet. Et par av gruppens medlemmer presenterer seg i dette heftet av NTT og vi regner med at tidsskriftets lesere vil møte faglige bidrag fra gruppen i nye hefter.
I anledning vårens innstilling fra stat/ kirke-utvalget planlegger redaksjonen et dobbelthefte der forholdet stat - kirke står i sentrum. Dette betyr at det ikke kommer et ordinært hefte 2 i år. Hefte 2 slås sammen med hefte 3 og kommer til abonnentene i september/oktober.
© Universitetsforlaget
PDF av hele heftet
(Kjøp 250,-)