Sammendrag

Valgordningen er et sentralt element i det representative demokratiet. Beslutningen om hvilken valgordning vi skal ha er en viktig del av den demokratiske prosessen, og den utgjør en viktig rammebetingelse for individuell velgeratferd og for konkurransen mellom partiene. En valgordning er et resultat av kompromisser mellom partier som kan ha svært ulike interesser knyttet til utformingen. Det finnes imidlertid ingen ordning som fullt ut tilfredsstiller alle ideelle krav. Denne artikkelen gir først en oversikt over hovedtyper av valgordninger og utviklingen av den norske valgordningen for stortingsvalg, og dernest en analyse av den nåværende ordningen med vekt på dens politiske konsekvenser. Sett under ett er den valgordningen som ble vedtatt i 2003 blitt mer partipolitisk proporsjonal enn tidligere, samtidig som den geografiske fordelingen av mandatene er blitt mer systematisk og ikke like skjev som tidligere. Både den nåværende ordning og tidligere ordninger kombinerer elementer som avspeiler ulike prinsipper og hensyn. Dels ønsket om større partipolitisk proporsjonalitet, og dels ønsket om at partisystemet ikke bør fragmenteres. Analysene viser at samspillet mellom de ulike elementene er komplekst. En og samme ordning kan gi ulike utslag alt etter balanseforholdet mellom partiene og den geografiske fordeling av stemmene. For å kunne studere effektene av eventuelle endringer av ordningen er det derfor nødvendig å gjennomføre beregninger basert på data over tid.

Nøkkelord: arealfaktor, proposjonalitet, stortingsvalg, utjevningsmandater, valgordning

English abstract

The Norwegian Parliamentary election and its political consequences

The electoral system is an integral part of any representative democracy, and the choice of system is an important framework for individual behavior and party competition. An electoral system results from compromise between parties with vested interests in the system setup. However, no system satisfies all ideal claims. This article is an introduction to the electoral system used in parliamentary elections in Norway; it emphasizes the political consequences of vital elements such as the balance between district seats and compensatory seats, and the geographical distribution of seats and electoral formulae. In sum, the system introduced in 2003 is more proportional in terms of the parties’ share of seats compared with votes, and the geographical distribution has become more systematic and less skewed, although the ideal of one vote–one value has not been achieved. Both the present and previous electoral systems combine elements reflecting different principles and concerns such as increased proportionality, on the one hand, and the fear of a fragmented party system on the other. The analyses show a complex interplay between different parts of the system. One and the same system may have different effects depending on the balance between the parties and between electoral districts. Thus, in order to study the effect of changes in the electoral system one needs to use simulations based on election outcomes over time.

Keywords: compensatory seats, electoral system, geographical distribution of seats, parliamentary elections