Vi tok ved nyttår over som redaktører for Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. Marit Brochmann er redaksjonssekretær. Vi er veldig fornøyde med å kunne trykke vårt første nummer med en rekke gode bidrag.

Som dette dobbeltnummeret reflekterer er den redaksjonelle profilen stort sett den samme som før. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift skal fortsatt være et organ for alle delene av norsk statsvitenskap, både tematisk og metodologisk, og publisere en kombinasjon av fagartikler, bokanmeldelser, og debattinnlegg.

Noen endringer vil vi imidlertid gjøre. Vi vil prioritere gode fag-artikler så lenge tilfanget av slike er god. Slike artikler må gjerne være enda litt kortere enn de er nå. Bokessays og debattinnlegg ønsker vi også at skal bli mere konsise. Vi vil gjerne ha anmeldelser og essays som vurderer verdien av forskningsbidrag ikke bare som forskning, men også for undervisningsformål. En komparativ anmeldelse av forskjellige kandidater som grunnbok i forskningsmetode, for eksempel, burde kunne ha vid interesse hos tidsskriftets lesere.

Vi vil også gjøre publiseringsprosessen i NST enda mere åpen. Som før går alle artikler anonymt ut til fagfellebedømming. Fagfellenes anonyme vurderinger danner hovedgrunnlaget for redaksjonens vurdering. For å gjøre vurderingskriteriene gjennomsiktlige sender vi kopi av beslutningsbrevet og alle uttalelsene ikke bare til forfatteren(e) men også til de andre fagfellene.

Vi introduserer en replikasjonsdatapolitikk: Alle artikler som er basert på kvantitative data skal legge ut en kopi av datasettet på tidsskriftets hjemmesider (folk.uio.no/nst). Forfatteren skal også offentliggjøre en fil som oppgir de programspesifikke kommandoene som er nødvendig for å replisere funnene som er publisert i artikkelen.

Det er flere gode grunner til å innføre denne politikken. Den viktigste er selvfølgelig kvalitetskontroll. Norsk statsvitenskap har ikke hatt noen tilfeller av datafabrikering, vi tror ikke noen risikerer sitt gode navn og rykte ved å jukse for å få artikler inn i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. Men bedre garanti mot juks er ikke den eneste fordelen med replikasjonsdata. Av og til sniker feil seg inn selv hos de mest samvittighetsfulle forskere. Dessuten hender det at konklusjoner ikke er så robuste for alternative analysemetoder og andre designvalg. Når andre kan se på dataene er det lettere å unngå at en gal konklusjon blir -stående til evig tid.

Dessuten har et replikasjonsarkiv pedagogiske fordeler. Studenter og andre kan der enkelt få tilgang til de beste datasettene fra de beste fors-kerne i Norge, komplett med en instruks hvordan analysen er utført. Erfaring fra fagområder hvor publisering av replikasjonsdata har vært normen i noen år viser at dette stort sett er til fordel også for forfatterne – replikasjon av studier bidrar til større anerkjennelse og flere siteringer (se Bueno de Mesquita m.fl. 2003 for mer om den internasjonale debatten om replikasjon innenfor internasjonale studier). Denne politikken kommer vi selvfølgelig til å praktisere i henhold til gjeldende regler for personvern ved hjelp av anonymisering hvor nødvendig. NSTs politikk vil heller ikke komme i stedet for ordningene med offentlig deponering av data hos NSD og andre institusjoner.

NST innfører også en pris for beste masteroppgave skrevet ved norske universiteter siste år. Vi arbeider for tiden med formuleringen av denne ordningen og tar sikte på å kåre en vinner for de to semestrene i 2008 etter nyttår. Nominerte kandidater vil bli vurdert av en ekstern jury. Vinneren vil få et stipend på kr. 10000 som skal dekke forkorting av oppgaven til artikkellengde (og eventuelt oversettelse til norsk). Artikkelen vil deretter trykkes i NST.

Til slutt vil vi stramme inn praksisen for artikler på engelsk. Å publisere statsvitenskapelige forskningsartikler på norsk (og andre skandinaviske språk) er hovedmisjonen for Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. Vi vil dermed kun vurdere engelsk-språklige artikler av velrenommerte internasjonale forfattere som ikke kan norsk, og bare om de omhandler forhold av spesiell interesse for norsk statsvitenskap. Utover det bør gode engelske fagartikler bli søkt publisert i internasjonale tidsskrifter, og ikke fortrenge spalteplass i det eneste norske fagtidsskriftet.

Håvard Hegre og Bjørn Høyland

Litteratur

Bueno de Mesquita, Bruce, Nils Petter Gleditsch, Patrick James, Gary King, Claire Metelits, James Lee Ray, Bruce Russett, Håvard Strand & Brandon Valeriano (2003). «Symposium on Replication in International Studies Research», International Studies Perspectives, 4(1): 72–107.