våren er en tid for håp, forventninger og ønsker. For mange av oss gjelder det personlig, profesjonelt og i forhold til livet i sin helhet. Det er derfor særdeles gledelig at det første nummeret av dette tidsskriftet kommer ut nettopp når våren kanskje er som vakrest.

Et nytt tidsskrift for sykepleieforskning med etablert nordisk forankring bør kunne bli betydningsfullt for formidling av forskning, utvikling og faglig debatt. Både fellestrekk og mangfold innenfor den nordiske sykepleiekonteksten er på mange måter verd å vektlegge og formidle. Med beslektete nabospråk, og engelsk i tillegg, som språk i tidsskriftet kan publiserte artikler leses av mange i Norden og andre deler av verden.

Hensikten med vitenskapelig formidling er blant annet å spre resultater og la forfattere brynes i dialog med andre representanter i vitenskapssamfunnet. I en slik dialog skjer det både en faglig og en personlig utvikling. Da det i dagens forskningspolitiske debatt ofte fremheves at det å frembringe forskningspublikasjoner mest ser ut som å handle om meritter, institusjonsøkonomi og nasjonal målstyring, er det viktig å ikke glemme meningen med formidlingen. Det som teller er ikke bare det som benevnes «tellekanter», dvs. publiseringspoeng og «impact factors», men kanskje enda mer gleden ved å gjennomføre en forskningsstudie, skrive et artikkelmanuskript og få det publisert. Dette er ofte en lang og vanskelig prosess, som ikke alltid er lett å forstå for utenforstående personer.

Mangfold i forhold til vitenskapelige tilnærminger og metoder, liksom mangfold i forhold til pasientgrupper, organisasjonsformer og yrker sett ut ifra et sykepleieperspektiv er sentralt i tidsskriftet. En streben etter en bred formidling illustreres i dette nummeret med vitenskapelige artikler som handler om sykepleiestudenters opplevelse av læring i praksis, familiers tilfredshet med undervisningstilbudet på en barneavdeling og en agenda for evaluering av kvalitativ forskning. Også fagartiklene bygger på forsknings- og utviklingsarbeid og gjenspeiler en bredde. Sykepleien i en teknologisk kontekst er blitt undersøkt i en studie fra Danmark, og et svensk forskningsprosjekt med fokus på egenomsorg ved bruk av avansert medisinsk teknologi i hjemmet presenteres i en annen artikkel. En kortere beskrivelse av utvikling og testing av et screeninginstrument for å identifisere eldre personer i fare for underernæring er også en del av innholdet.

Profesjonelle innenfor helse- og omsorg har viktige roller i samfunnet og bør oppfordres til å påvirke og debattere ut ifra sin spesifikke kunnskap. Dette er særdeles aktuelt for yrkesvirksomme innenfor det nordiske velferdssystemet, der styring og ressurser så tydelig er relatert til politiske diskurser. Mannen i gata har ofte synspunkter på hvordan helsetjenestene skal drives og organiseres, men det er ikke ofte at vi her hører de profesjonelles stemme. Nordisk sygeplejeforskning / Nordisk sykepleieforsk-ning ønsker også å bidra på dette området. I debattartikkelen om den nå så aktuelle helsereformen i Norge, Samhandlingsreformen, diskuteres denne kritisk. Stort sett har reformen blitt møtt med entusiasme mens den burde ha vekket enorm debatt.

Redaksjonen håper at tidsskriftet skal utvikles til å bli en anerkjent arena for formidling av kunnskap men også for debatt. Forskjellige diskurser i samfunnet påvirker pasienter, profesjonelle og allmennhet på en måte som krever viten og kunnskap på mange områder. Forventningene våre er store når det gjelder å presentere gode større og mindre forsknings- og utviklingsstudier innenfor det brede felt som sykepleie er. Vårt ønske er at tidsskriftet skal utvik-les gjennom gode bidrag fra forfattere som representerer ulik bakgrunn, vitenskapelig ståsted og interesser. Fagfeller med høy vitenskapelig kompetanse og integritet, som kan sikre kvaliteten med kreative og kloke innspill til forfatterne, gjør at tidsskriftet kontinuerlig kan forbedres. Vi ønsker at våren utvik-les til sommer!