Sammendrag

Hensikten med studien var å belyse en gruppe sykepleiestudenters opplevelse av læring og det å være en del av en refleksjonsgruppe hvor også ferdigutdannede sykepleiere deltok. Ti sykepleiestudenter fra et universitet i Norge deltok i studien. Fire refleksjonsgrupper ble avholdt i to kirurgiske sykehusavdelinger. Hver gruppe bestod av to eller tre sykepleiestudenter, to sykepleiere fra de respektive avdelingene, en fagutviklingssykepleier og to lærere. Fokus for refleksjonsgruppene var kjente pasientsituasjoner. Fire fokusgruppe-inter-vju ble foretatt etter at refleksjonsgruppene var avsluttet. Datamaterialet ble analysert kvalitativt. Tre kategorier ble identifisert: «Konteksten som utgangspunkt for læring», «Å lære gjennom å utfylle hverandre» og «Å være en del av et fellesskap». Studentenes læring var basert på kulturen i de to avdelingene. Studentene og sykepleierne utfylte hverandre. Relasjonen mellom gruppemedlemmene var sentral i forhold til læring og følelsen av trygghet og tillit var i den sammenheng avgjørende. Funnene viste at refleksjons-modellen, med utgangspunkt i refleksjon over en kjent pasientsituasjon, var en god metode for å øke sykepleiestudenters læring i praksis.

Nøkkelord:klinisk kompetanse, læringsfellesskap, refleksjon, sykepleie

Abstract

Nursing Students’ Learning – Learning in Practice Trough Participation in a Reflection Group

The aim of this study was to describe a group of nursing students’ experiences of learning and being part of a reflection group, where also registered nurses participated. Ten nursing students from a university in Norway participated in the study. Four reflection groups were established in two surgical hospital wards. Each group consisted of two or three nursing students, two ward nurses, a nurse expert and two teachers. Focus for the reflection groups were known patient situations. Four focus group interviews were performed after the reflection groups were finished. Data were analyzed qualitatively. Three categories were found: «The context as a base for learning», «Learning by complementing each other» and «Being a part of a community». Learning was based on the culture in the wards. Both the students and the nurses contributed to the learning process. The relationship between the group members was central to the learning and confidence and trust within the reflection group was crucial. The findings showed that the used reflection model, with a known patient situation as a starting point for the reflection, was a good model for enhancing the nursing students’ learning in practice.

Keywords: clinical competence, learning community, nursing, reflection